Bompenger, forskudd og refusjoner

Ekstern finansiering (forskudd, tilskudd og bompenger) i 2006, 2007 og 2008 sammen med forslaget i 2009, ventes å utgjøre 102,4 pst. av det som er lagt til grunn i handlingsprogrammet 2006–2009. For 2009 ventes ekstern finansiering å utgjøre om lag 7,2 mrd. kr, hvor tilskudd utgjør om lag 900 mill. kr, forskudd om lag 600 mill. kr og om lag 5,7 mrd. kr forutsettes stilt til rådighet fra bompengeselskapene.

Bompenger

Trafikantene innbetalte 4 050 mill. kr i bompenger i 2007. Dette er om lag 120 mill. kr mer enn året før. Totalt ble det stilt til rådighet 4 170 mill. kr i bompenger til investeringer i 2007. Pr. 01.01.2008 var det 52 bompengeprosjekter som enten var i drift eller vedtatt bygd. Det ble vedtatt fem nye prosjekter i 2007, fem prosjekter ble vedtatt utvidet og to prosjekter ble avviklet.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) er det anslått at om lag 4,9 mrd. kr vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene i 2008. For 2009 forutsettes om lag 5,7 mrd. kr stilt til rådighet til investeringer. I tillegg er det lagt til grunn 290 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3 til driftstiltak for kollektivtransporten.

Forskudd og refusjoner

Innbetalte forskudd medførte at statens utestående refusjonsforpliktelser ved utgangen av 2007 var på 970 mill. kr. I 2008 ventes det innbetalt om lag 540 mill. kr i forskudd, mens det er forutsatt refundert om lag 210 mill. kr. I 2009 er det ventet innbetalt om lag 600 mill. kr, mens det er forutsatt refundert om lag 200 mill. kr. Statens gjeld ved utgangen av 2009 ventes å utgjøre om lag 1,7 mrd. kr.

Videre innebærer ordningen med betingede refusjoner at staten pr. 01.01.2009 har påtatt seg et ansvar for ev. å refundere om lag 560 mill. kr innenfor rammene til øvrige riksveger for det enkelte fylke. I tillegg kommer statens forpliktelser til å betale vederlag til OPS-prosjektene og prosjekter der alternativ bruk av ferjetilskudd inngår.

Det foreslås at Samferdselsdepartementet for 2009 gis en fullmakt til å inngå forskutteringsavtaler, men slik at de totale refusjonsforpliktelsene ikke overstiger 2 300 mill. kr. Dette innebærer at det kan inngås avtaler for om lag 500 mill. kr i 2009.

Andre saker

Effektivisering av Statens vegvesen

Statens vegvesen har et ansvar for at de midlene som stilles til rådighet, blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder både med hensyn til å velge de mest effektive tiltakene for å nå overordnede mål, og for at tiltakene skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Når det gjelder kostnadseffektivitet, er det nødvendig å ha fokus både på hvordan Vegvesenet opptrer som kjøper av entrepriser, konsulenttjenester m.m., og hvordan egen virksomhet innrettes.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det vist til at Samferdselsdepartementet i samarbeid med Statens vegvesen vil etablere et system for overordnet effektivitetsstyring. Dette arbeidet videreføres i 2009.

I 2008 forvalter Statens vegvesen om lag 23 mrd. kr, hvor om lag 21 mrd. kr nyttes til kjøp i markedet. Hvordan Statens vegvesen opptrer som markedsaktør vil derfor være helt avgjørende med hensyn til å få riktig kvalitet til riktig kostnad.

Kjøp av entreprenørtjenester til drift- og vedlikehold av riks- og fylkesveger utgjør om lag 6 mrd. kr. Utgiftene til funksjonskontrakter utgjør en betydelig del av dette. Det har vært en utfordring å få til et velfungerende marked knyttet til disse oppgavene. Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med å se på bl.a. omfang og innhold i disse kontraktene med tanke på å skape større konkurranse i markedet.

Kostnadene til kjøp av entreprisetjenester til riks- og fylkesveganlegg utgjør om lag 12 mrd. kr. Anleggsmarkedet preges av få og etter norske forhold, store aktører. I denne situasjonen ser Statens vegvesen det som en oppgave å legge forholdene bedre til rette for at små og mellomstore entreprenører skal kunne kvalifisere seg for større oppdrag i vegsektoren. Statens vegvesen arbeider også aktivt for å få internasjonale selskaper interessert i å delta i anbudskonkurranser. Alle tilbud med antatt størrelse over 40 mill. kr kunngjøres internasjonalt.

Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med utvikling av konkurranseformer for å gi riktig balanse mellom incitamenter og risiko tilpasset det enkelte oppdrag. Dette har både kortsiktig og langsiktig perspektiv. Statens vegvesen vil intensivere dette arbeidet for å øke omfanget av nye gjennomføringsmetoder som totalentrepriser, målpriskontrakter og samlekontrakter. Statens vegvesen har dessuten tatt i bruk anskaffelsesformen konkurransepreget dialog. Etaten tror at denne anskaffelsesformen er godt egnet for kompliserte prosjekter. Siktemålet er å øke interessen ved å stimulere kreativiteten i fagmiljøene, og gjennom dette oppnå bedre og mer effektive løsninger og kontrakter.

Bevilgningene til riksvegferjedrift utgjør om lag 1,8 mrd. kr pr. år, mens totalkostnadene er om lag 3,5 mrd. kr. Effektiviseringen av riksvegferjedriften skjer gjennom konkurranseutsetting. I 2009 forutsettes det utlyst 14 ferjesamband på anbudskonkurranse. Alle riksvegsamband vil da være lyst ut på anbudskonkurranse.

Vegvesenet arbeider for å bli en bedre bestiller og innkjøper også på andre områder. For å bedre kvalitet, kontroll og sporbarhet, samt effektivisere anskaffelsesprosessen, har Statens vegvesen vedtatt å innføre elektronisk handel, e-handel. Det vil bli igangsatt et pilotprosjekt på e-handel høsten 2008, og deretter gradvis innføring i løpet av 2009.

For å utnytte stordriftsfordeler vil Statens vegvesen i større grad inngå etatsdekkende rammeavtaler. Mange av disse vil bli bestilt gjennom løsningen for e-handel. Ved å samle volum på landsdekkende avtaler oppnår Statens vegvesen bedre betingelser, samt enklere og mer effektiv bestillings- og fakturahåndtering.

Det er viktig at de oppgaver Statens vegvesen utfører med egne ressurser, utføres på en effektiv måte. Det er også viktig at etaten har en organisasjon som er mest mulig hensiktsmessig i forhold til endringer og utfordringer i samfunnet generelt, og i veg- og samferdselssektoren spesielt. For at Statens vegvesen på en tjenlig måte skal kunne ivareta og utføre sine oppgaver i årene framover, er det satt i gang et arbeid for å se på organiseringen av virksomheten. Det er et mål at dette arbeidet skal resultere i mer effektiv utnyttelse av menneskelige og økonomiske ressurser, og medføre at Statens vegvesen blir en bedre tjenesteleverandør. Det er nå gått om lag seks år siden Statens vegvesen ble omorganisert, og det anses som hensiktsmessig å vurdere behov for endringer ut fra de erfaringer som nå er gjort.

Uavhengig av organisasjonsvurderinger som nå gjøres, arbeider etaten kontinuerlig med effektivisering av virksomheten både i forhold til brukere, tjenesteleverandører og internt i etaten, bl.a. gjennom tiltak som internettsatsing og utvikling av selvbetjeningsløsninger.

Statens vegvesen forvalter veg-, trafikk-, kjøretøy- og førerkortdata i Norge. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og utvikling av nye teknologiske løsninger for å levere bedre og mer effektive data- og informasjonsbaserte tjenester både internt og eksternt. Eksterne brukere er publikum, næringsliv og annen offentlig forvaltning. I denne sammenheng vil Au2sys og Nasjonal vegdatabank (NVDB) være verktøy som gir bedre og mer effektiv ressursutnyttelse, samt bedre kvalitet og tilgang på offentlig data og informasjon.

For å bedre effektiviteten har Statens vegvesen tatt i bruk håndterminaler i utekontrollen som bl.a. vil gi bedre statistikkgrunnlag for å prioritere riktig kontrollinnsats.

I tillegg arbeider Statens vegvesen med å øke andelen eierskifter og omregistreringer som gjøres av kjøretøyforhandlerne selv via systemet Autoreg. Autoreg er tilgjengelig i dag, men brukes ikke så mye som ønskelig. Dette vil gi Statens vegvesen en bedre og mer effektiv ressursutnyttelse.

Den digitale assistenten Ida svarer på spørsmål om kjøretøy og førerkort i tillegg til en del praktiske spørsmål om Statens vegvesen. En del av spørsmålene som normalt belastes trafikkstasjonene, er dermed kanalisert til en digital svartjeneste.

Utviklingen i anleggsmarkedet

Det har i de siste årene vært en sterk vekst i det norske bygge- og anleggsmarkedet. Denne veksten har skjedd samtidig med en sterk vekst internasjonalt som har skapt stor etterspørsel etter arbeidskraft og materialer, og gitt økte lønnskostnader og prisstigning på viktige materialer som stål, sement, drivstoff og bitumen (som brukes i asfalt). I flere tilbudskonkurranser har tilbudene ligget til dels høyt over kostnadsoverslaget. Prisene på dekkelegging og nye funksjonskontrakter for drift og vedlikehold av vegnettet har økt ut over den generelle prisstigningen.

Det har vært en utfordring i flere land at anleggsbransjen har vært fragmentert med dominans av noen få store aktører og svært mange små, mens flere av de mellomstore bedriftene er kjøpt opp av de store. I Norge har det de siste årene skjedd en positiv utvikling i maskinentreprenørmarkedet ved at flere mindre og mellomstore entreprenører har hatt god lønnsomhet og vekst, og at de derfor har vært i stand til å konkurrere om betydelige oppdrag. I noen grad har dette skjedd gjennom arbeidsfellesskap. Etter Statens vegvesens oppfatning er markedet for mindre veganlegg mer velfungerende enn for større anlegg.

Statens vegvesen arbeider aktivt for å få internasjonale selskaper interessert i å delta i anbudskonkurranser. Alle tilbud med antatt kostnad over 40 mill. kr kunngjøres internasjonalt og med engelsk kunngjøring. For OPS-prosjektene ble deler av konkurransegrunnlaget gjort tilgjengelig på engelsk, og det samme er også gjort for brudelen av Hardangerbrua. Framover legges det opp til å følge tilsvarende opplegg for store kontrakter som ventes å kunne ha internasjonal interesse. Standard beskrivelsestekster er eller vil bli oversatt til engelsk. Statens vegvesen vil i det videre arbeidet med å skape interesse hos internasjonale selskaper trekke på erfaringer fra kunngjøringsprosessene for OPS-prosjektene.

Det er flere forhold som er sentrale for å få inn utenlandske entreprenører. For at nye internasjonale aktører skal fatte interesse, må kontrakten normalt være av betydelig størrelse (1 mrd. kr). Det er videre sentralt med en forutsigbarhet, slik at entreprenøren kan ha en forventing om flere prosjekter i Norge. Hvis en internasjonal aktør først etablerer seg i Norge, vil også mindre prosjekter være interessante. Ikke alle typer prosjekter er like attraktive for utenlandske entreprenører. Interessen antas å være størst for anlegg med et betydelig innslag av konstruksjoner (bruer m.m.).

En del store internasjonale aktører med base utenfor Norden har så langt vist interesse for det nordiske markedet. Det gjelder både i samarbeidskonstellasjoner i forbindelse med større enkeltprosjekter (OPS) og på mer permanent basis. Det tyske selskapet Bilfinger Berger har etablert skandinavisk virksomhet og har blitt tildelt flere store prosjekter. I løpet av høsten 2008 vil det, i samarbeid med tyske myndigheter, bli arrangert et seminar for å presentere norske samferdselsprosjekter for tyske entreprenører.

Det er etablert et samarbeid mellom nordiske veg- og jernbaneetater for å utvikle et mer felles nordisk marked innenfor infrastruktursektoren. Dette er nærmere omtalt under del III i proposisjonen.

Forvaltningsreformen

Stortinget har ved behandling av St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007) sluttet seg til at ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband fra 01.01.2010 skal overføres fra staten til regionalt folkevalgt nivå, uavhengig av antallet regioner. Regionene skal ha fullt finansierings- og prioriteringsansvar for det regionale vegnettet (størstedelen av øvrig riksvegnett og dagens fylkesvegnett til sammen).

Det er nå besluttet at det regionale nivået fremdeles skal betegnes fylkeskommune, og at det øvrige riksvegnettet som overføres skal betegnes fylkesveg. I Oslo blir det overførte vegnettet kommunal veg.

Fylkene får gjennom denne overføringen ansvar for et betydelig større vegnett enn i dag, inkludert ferjetilbudet på regionvegnettet. Det nye fylkesvegnettet vil bli om lag 44 000 km (om lag 17 000 km øvrige riksveger og om lag 27 000 km fylkesveger). Gang- og sykkelveger langs øvrige riksveger klassifiseres som fylkesveg, og fylkene får dermed også økt ansvar for sykkeltransport og gange. Fylkene får økt ansvar for at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet, bærekraftig utvikling m.m. nås.

Staten får ansvaret for et riksvegnett på om lag 10 000 km, bestående av dagens stamvegnett (om lag 8 600 km) og en liten del av øvrig riksvegnett. Ansvaret for trafikant- og kjøretøyområdene forblir statlig og samlet i Statens vegvesen. Statens vegvesen beholdes samlet med en felles statlig vegadministrasjon. Kompetanse knyttet til overordnet vegplanlegging, kollektivtransport og budsjett skal i nødvendig grad være en del av den felles statlige vegadministrasjonen, tilgjengelig både for staten og fylkene.

Overføring av ansvaret for øvrig riksvegnett og styrking av fylkene som regionale plan- og utviklingsaktører, vil kunne utløse behov for styrking av fylkenes kompetanse på enkelte områder uten at det i praksis er mulig eller ønskelig å redusere Statens vegvesens kompetanse. Dette vil kunne innebære en viss samlet styrking på noen områder, men vil kunne være nødvendig for at staten og fylkene skal kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver på en forsvarlig måte.

En overføring av ansvaret for det vesentligste av øvrig riksvegnett innebærer at statens midler til samferdselsformål for dette vegnettet, vil bli trukket ut av Samferdselsdepartementets budsjett fra 2010. Statens midler til fylkesvegnettet vil inngå som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Gjennom dette gis fylkene økt mulighet til både å samordne og foreta helhetlige prioriteringer mellom samferdselssektoren og andre sektorer som fylkene har eller får utvidet ansvar for og å utvikle strategier og foreta prioriteringer innenfor samferdselssektoren i sitt fylke. Bompengesaker skal fortsatt behandles av Stortinget.

I Innst. S. nr. 166 (2006–2007) har Stortinget understreket viktigheten av en god standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regionene. For å nå disse målene er det aktuelt å gi enkelte statlige føringer. Omfang og innhold i statlige føringer knyttet til standard, trafikksikkerhet m.m. på regionalt vegnett må vurderes ut fra trafikantenes og næringslivets behov, samt nasjonale mål for trafikksikkerhet og andre nasjonale mål gitt i bl.a. Nasjonal transportplan. Omfang og innhold i føringene må veies opp mot hensynet til regional handlefrihet.

Overføringen av ansvaret for øvrig riksvegnett innebærer et omfattende administrativt arbeid som i tillegg til arbeidet med statlige føringer, bl.a. vil omfatte vurderinger omkring klassifisering, endring av lov- og forskriftsverk og overføring av rettigheter og plikter knyttet til å være myndighet for og eier av det vegnettet som overføres. Overføringen vil også kunne utløse behov for endring og/eller tilpasning både av statlig og regional styring, organisering m.m. Det må påregnes et betydelig arbeid både for staten og det regionale folkevalgte nivået. Arbeidet med dette er foreløpig i en tidlig fase, og Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med nærmere avklaringer.

Automatisk trafikkontroll (ATK)

Automatisk trafikkontroll (ATK) måler kjøretøys hastighet på bestemte punkter. ATK har vært i drift i Norge siden 1988. ATK er et ulykkesreduserende tiltak som brukes på vegstrekninger som oppfyller gitte kriterier for fartsnivå og ulykkestetthet fastsatt av politiet og Statens vegvesen. Statens vegvesen har ansvar for utstyr, etablering av målepunkter og teknisk drift. Politi- og justismyndighetene har ansvar for etterforskning og straffeforfølging ved registrerte fartsovertredelser.

ATK tar bilde av kjøretøy og bilfører ved fartsovertredelser, og er enten montert enkeltvis eller i et system bestående av flere påfølgende ATK-punkt. Bilfører varsles om kontrollen med særskilte opplysningsskilt. Systemet er godkjent av Justervesenet, som fra 2009 vil foreta jevnlig kvalitetssikring av utstyret. For ytterligere å ivareta trafikantenes rettsikkerhet foretas det manuell kontroll av alle bilder av registrerte fartsovertredelser før oversendelse til politiet.

Pr. i dag er det i drift om lag 370 ATK-bokser i Norge, og det tradisjonelle fotoutstyret blir fortløpende erstattet med digitalt utstyr. Det vil også bli gjort forsøk med mobilt ATK-utstyr på vegstrekninger som er skiltet for ATK.

Antallet forenklede forelegg i ATK-saker registrert ved Statens innkrevingssentral var i 2007 om lag 150 000. Dette er en økning med om lag 40 pst. fra 2004. ATK-sakene utgjør i dag en større andel av reaksjoner for fartsovertredelser enn forenklede forelegg utstedt ved politiets ordinære fartskontroller.

ATK er et effektivt virkemiddel for å øke trafikksikkerheten, med en dokumentert samlet reduksjon av personskadeulykkene på 17 pst. på de strekninger tiltaket er etablert (Trafikksikkerhetshåndboka). Ulykkesanalyser for 2006 viser at høy fart var medvirkende årsak i 50 pst. av dødsulykkene. Det er derfor viktig å videreføre og utvikle bruken av ATK.

ATK har hittil vært benyttet til å måle hastighet ved enkeltpunkter. Fra 2009 tar departementet sikte på også å bruke ATK til å måle gjennomsnittsfart mellom to punkter (streknings-ATK) for å øke etterlevelsen av fartsgrenser over lengre vegstrekninger. Ved streknings-ATK sammenholdes bilde og data om kjøretøyet i to målepunkter og dataene slettes fortløpende for alle kjøretøy som har gjennomsnittsfart under fartsgrensen på strekningen. Bare de som har hatt en gjennomsnittsfart over fartsgrensen vil bli sanksjonert, og ikke de som har overtrådt fartsgrensen ved ett av målepunktene.

Streknings-ATK er egnet for vegstrekninger mellom 3 og 5 km, og tiltaket vurderes som aktuelt på spesielt ulykkesutsatte strekninger, i enkelte tunneler og der politiet ellers har vansker med å gjennomføre ordinære fartskontroller. E18 gjennom Telemark og E6 gjennom Gudbrandsdalen er eksempler på ulykkesbelastede vegstrekninger hvor streknings-ATK vil kunne være et kostnadseffektivt virkemiddel for å få nedgang i antallet fartsrelaterte trafikkulykker.

Den teknologiske løsningen for streknings-ATK er prøvd ut ved nullvisjonsprosjektet på Lillehammer, og den har vist seg å fungere godt, blant annet med en gjenkjennelsesprosent på 92,5 for kjøretøy med gjennomsnittshastighet over fartsgrensen. Dette tilsvarer gjenkjennelsesprosenten for punkt-ATK. Statens vegvesen vil i samarbeid med politiet utarbeide nødvendige kriterier for etablering og bruk av streknings-ATK. Det er spesielt viktig å få ivaretatt hensynet til personvernet og sikring av utstyrets kvalitet. Det vil derfor bli foretatt en gjennomgang av systemet med Datatilsynet samt typegodkjenning og sertifisering av utstyret av Justervesenet. Streknings-ATK vil bli tatt i bruk etter at disse hensyn er tilfredsstillende ivaretatt.

Modernisering av førerkort- og motorvognregister (Au2sys)

Statens vegvesen arbeider med å modernisere dagens førerkort- og kjøretøyregister, jf. omtale senest i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Etter at St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble lagt frem, besluttet Statens vegvesen å stanse utviklingen av Au2sys høsten 2007, med unntak av modulen for godkjenning av kjøretøy (godkjenningsmodulen). Det var behov for en bredere replanleggingsprosess enn først antatt, bl.a. for å kunne sikre kontroll med den videre utviklingen i prosjektet. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at det gjennomføres en kvalitetssikringsprosess for prosjektet før arbeidet startes opp igjen.

Statens vegvesen utarbeidet en konseptvalgutredning våren 2008, og det vil fram mot vinteren 2009 bli arbeidet med et styringsdokument hvor valg av konsept for nytt Au2sys vil bli beskrevet nærmere. Styringsdokumentet vil også omfatte utviklingsstrategi, fremdrift og kostnadsestimat, og bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring våren 2009.

Ved utgangen av 2007 var det benyttet om lag 150 mill. kr til prosjektet. Storparten av det som allerede er utviklet i prosjektet, vil kunne benyttes videre. Budsjettet i 2008 er på 47 mill. kr. Forslag til budsjett for 2009 er på 70 mill. kr, og det vil dekke igangsetting av godkjenningsmodulen som ble ferdigstilt i juni 2008, tilpasning av denne til det nye godkjenningsdirektivet som trer i kraft 29.04.2009, samt kostnader til utarbeidelse av styringsdokumentet og oppstart av videreutviklingen av systemet. Samferdselsdepartementet sikter mot å legge de totale reviderte tids- og kostnadsrammer for prosjektet fram for Stortinget høsten 2009.

FoU

Forskning og utvikling initiert av eller utført i Statens vegvesen skal ha fokus mot bedre trafikksikkerhet med nullvisjonen som føring og bedret framkommelighet. Videre skal den sikre en vegtrafikk med minst mulig negativ effekt på miljøet både i form av reduserte effekter fra selve trafikken (støy, støv og utslipp) og gjennom å håndtere naturmessige konsekvenser både av bygging, ras og flom på best mulig måte. I henhold til gjeldende strategi prioriteres ressurser til større prosjekter med en totalramme over prosjektperioden på 4–5 år i størrelsesorden 20 mill. kr. I 2009 prioriteres ressursene til følgende prosjekter som er planlagt avsluttet i 2010 og 2011:

• Næringslivets transporter

• Miljøvennlig bytransport

• Klima og transport

• Salt SMART

• Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

• ITS på veg mot 2020

• Personvern og trafikksikkerhet

• Høyrisikogrupper i vegtrafikken

• Moderne vegtunneler

Bedret framkommelighet for næringslivet er nødvendig både av hensyn til konkurranseevnen og av hensyn til kvalitet på produkter som transporteres. I urbane områder er det viktig å forbedre mulighetene for vareleveranser, samtidig som en må finne transportmåter og -metoder som reduserer de negative miljøeffektene av biltrafikken.

For Statens vegvesen er det viktig å vurdere konsekvenser av de endrede klimaeffektene. Økende nedbørintensitet og mer nedbør totalt sett vil påvirke planlegging av ras- og skredsikring og gi grunnlag for vurdering av flomfare i områder som tidligere ble ansett som sikre. Dreneringsforhold og dimensjoneringskriterier må vurderes på nytt, og driften av vegnettet både sommer og vinter får nye utfordringer. Salt er et vesentlig hjelpemiddel for å oppnå høy trafikksikkerhet og god framkommelighet om vinteren. Gjennom bedre tilpasset fagkompetanse på byggherresiden innen drift og vedlikehold vil etaten sammen med entreprenørbransjen bl.a. utvikle nye og forbedrede metoder som kan redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier.

Bruken av intelligente transportsystemer (ITS) som informasjonsverktøy rettet mot personbiltrafikk, næringsliv og kollektivreisende øker hurtig. Sanntidsinformasjon om kollektivtrafikken etterspørres og skal implementeres i de fire største byene. ITS har også et stort brukspotensiale som støttesystemer inne i kjøretøyene. Det er viktig at Statens vegvesen deltar aktivt i denne utviklingen slik at man kan finne og implementere systemene som gir den beste sikkerhets- og framkommelighetsgevinsten. Teknologien brukes også i overvåking av trafikken og trafikantene, noe som gjør det nødvendig med avklaringer og avgrensninger mot personvernet.

Enkelte trafikantgrupper er overrepresentert i ulykkesstatistikken både i form av ulykkesinnblanding og skadeomfang, og utgjør en fare for seg selv og sine medtrafikanter. Det er betydelig potensiale for ulykkesreduksjon gjennom målrettet innsats mot risikoatferd i trafikken og mot spesielt ulykkesutsatte trafikantgrupper. Gjennom forskningsinnsats vil Statens vegvesen få bedre kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av tiltak og ny virkemiddelbruk.

Vegtunneler er et viktig vegelement i Norge, men som er driftsmessig kostbart. Statens vegvesen vil i de nærmeste årene ha stort fokus på hvordan vi kostnadseffektivt kan forvalte, drifte og vedlikeholde eksisterende tunneler samtidig som sikkerheten ivaretas. Energiøkonomisering er et nøkkelord både i denne sammenhengen og totalt sett som en del av driftskostnadene på vegnettet. Ny teknologi (LED-lys) har potensiale til betydelig innsparing på for eksempel veglys.

Norge følger med på og deltar i forskning som foregår internasjonalt. Gjennom ulike samarbeidsfora knyttet til EUs rammeprogrammer og andre internasjonale organisasjoner arbeides det målrettet for et samarbeid for bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Norge bidrar aktivt innenfor de områdene der Norge er langt framme faglig og henter nyttig kunnskap som kan implementeres direkte eller gjennom tilpasninger.

Grønn Stat

Arbeidet med oppfølging av Grønn stat i Statens vegvesen fortsetter i 2009. Det blir lagt vekt på at leverandører av varer til Statens vegvesen er miljøsertifisert, og arbeidet med gjenvinning av avfall videreføres. Videre gjennomføres det reisevaneundersøkelser som skal legges til grunn for tiltak for mer miljøvennlige arbeids- og tjenestereiser. Satsingen på bruk av videomøter videreføres. Forøvrig er det planlagt anskaffelse av hybridbiler og tiltak for redusert energibruk i etatens bygg. I tillegg skal ansatte bevisstgjøres ved hjelp av opplysningskampanjer og tiltak som gir motivasjon for miljøtenking i hverdagen. Det vurderes å innføre miljøsertifisering av virksomheten i etaten.

Arbeid med klimatilpasning

Alle veginvesteringer påvirkes av klimaendringer, gjennom endrede forutsetninger for plassering av vegtraséer i terrenget, dimensjonering eller materialbruk. For eksempel må det ved bygging av undersjøiske tunneler tas hensyn til mulig heving av vannstanden. Ved bygging av bruer må det tas hensyn til endrede vindkrefter. Andre eksempler er endrede forutsetninger for dimensjonering av avrenningssystemer og erosjonssikring.

Statens vegvesen startet i 2007 et større fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt om klima og transport. Hensikten med prosjektet er å forbedre rutiner og regelverk for prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av veger som følge av endrede klimaforhold. Gjennom samarbeid med Jernbaneverket er også banetransport inkludert i prosjektet. Prosjektet bygger på norsk og internasjonal fagkompetanse på klima. Det vil jevnlig bli foreslått tiltak for klimatilpasning, basert på gjeldende prosjektresultater, kunnskap og status i arbeidet. Forslagene vil bli demonstrert gjennom pilotprosjekter før ev. implementering.

I arbeidet med Nasjonal transportplan 2010–2019 er det gjort vurderinger av langsiktige klimaendringers mulige påvirkninger på samferdselssektoren, herunder bygging av veg.

Dagens plandokumenter for vegprosjekter inneholder ikke beskrivelser av konsekvenser av klimaendringer. I planleggingen og prosjekteringen tas det imidlertid slike hensyn i takt med implementering av ny viten i styrende dokumenter og underliggende tekniske håndbøker og beskrivelser

Handlingsplan mot fremmede og skadelige arter

Miljøverndepartementet la i 2007 frem en tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremmede og skadelige arter i Norge. Strategien omfatter planter, bakterier, sopp, pattedyr m.m. Om lag 100 arter er vurdert som «høyrisiko-arter» og en trussel mot det naturlige biologiske mangfoldet. Som fremmede og skadelige arter regnes også pattedyr som sprer seg fra sitt naturlige utbredelsesområde ved f.eks. bygging av bruer og tunneler.

Statens vegvesen skal i 2008 gjennomføre en risikokartlegging og -vurdering vedrørende spredning av fremmede arter. Med basis i denne skal Statens vegvesen utarbeide en handlingsplan og iverksette tiltak mot utvalgte fremmede og skadelige arter. Tiltakene vil være rettet mot både planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Overvåking, kompetanseheving og informasjon vil være sentrale tiltak. Det vil i første omgang bli fokusert på plantearter som sprer seg langs vegnettet (hagelupin, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, parkslirekne, kjempeslirekne og russekål).

Nærmere om investeringsprogrammet

Investeringer på stamvegnettet

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2009 er basert på prioriteringene i St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015, Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004), Statens vegvesens handlingsprogram for 2006–2009 og Stortingets merknader til dette i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005–2006). Etterfølgende tabell viser forslaget til investeringsprogram for 2009. Av tabellen framgår også forutsatte investeringer i 2006–2009 sammenholdt med handlingsprogrammet for perioden.

Innenfor investeringsrammen til stamvegnettet er trafikksikkerhetstiltak gitt særlig høy prioritet i 2009. I tillegg gir igangsatte prosjekter store bindinger også i 2009. Det er likevel funnet rom for å starte flere nye prosjekter. Med budsjettforslaget for 2009 vil alle større prosjekter som er prioritert i handlingsprogrammet for 2006–2009, være startet opp i løpet av perioden med unntak av prosjekter som mangler planavklaring og/eller endelig finansieringsopplegg. Hensynet til rasjonell anleggsdrift har ført til at oppfølgingsgraden i forhold til Statens vegvesens handlingsprogram 2006–2009 varierer mellom rutene.

I det etterfølgende er det gitt en beskrivelse av hovedtrekkene i prioriteringene innenfor den enkelte stamvegrute i 2009. Dersom det er store avvik i forhold til forutsetningene i St.meld. nr. 24 (2003–2004) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), er dette omtalt. Alle prosjekter med kostnadsoverslag over 200 mill. kr er gitt en nærmere omtale. I de tabellariske oversiktene over omtalte prosjekter oppgis styringsrammen for de prosjektene som har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2), dvs. prosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kr. For øvrige prosjekter oppgis et kostnadsoverslag som tilsvarer styringsrammen.

For prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring, omtales kostnadsendringer dersom disse overskrider kostnadsrammen for prosjektet og det ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i tidligere budsjettproposisjoner. For øvrige prosjekter omtales kostnadsendringer som overskrider usikkerhetsmarginen på +/– 10 pst. i forhold til opprinnelig overslag. Avvik forklares som hovedregel i forhold til St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Det er i 2009 lagt opp til anleggstart på seks større prosjekter (kostnadsoverslag over 100 mill. kr) på stamvegnettet:

• E6 Øyer – Tretten, Øyer kommune i Oppland (forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering)

• E39 Vigeland – Osestad, Lindesnes kommune i Vest-Agder

• E39 Vågsbotn – Hylkje, Bergen kommune i Hordaland

• E39 Torvund – Teigen, Høyanger kommune i Sogn og Fjordane

• Rv 70 Brunneset – Øygarden, Tingvoll kommune i Møre og Romsdal (vedtatt delvis bompengefinansiert)

• E6 Majavatn i Grane kommune, Nordland

Investeringsprogrammet 2006–2009, bevilget 2006, 2007 og 2008 og forslag 2009 – fordeling på stamvegruter post 30

Korridor 1 Oslo – Svinesund/Kornsjø

E6 Riksgrensen/Svinesund – Oslo

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 340 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 99 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen prioriteres videreføring av prosjektene Svingenskogen – Åsgård og Vinterbru – Assurtjern.

E6 fra Svinesund og gjennom Sarpsborg (Svingenskogen – Åsgård)

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 130–131, St.prp. nr. 64 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 67. Prosjektet inngår i Østfoldpakka, jf. St.prp. nr. 26 (1999–2000), St.prp. nr. 68 (2001–2002) og St.prp. nr. 79 (2006– 2007).

Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende E6 fra to- og trefelts veg til firefelts veg på en 34 km lang strekning i kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Råde. Vegen bygges med 26 m vegbredde og midtrekkverk. I prosjektet inngår bl.a. bygging av ny bru over Glomma parallelt med dagens bru.

Etter ekstern kvalitetssikring ble styringsrammen for prosjektet fastsatt til 2 480 mill. kr og kostnadsrammen til 2 600 mill. kr, omregnet til 2009-kr. Kostnadene har økt, og prognoser for sluttkostnaden er nå 2 640 mill. kr. Dette er om lag 40 mill. kr høyere enn fastsatt kostnadsramme. Kostnadsøkningen skyldes en rekke forhold ved gjennomføringen av prosjektet, som endring av rekkverkstype, bygging av faunapassasje, økte deponikostnader, ekstra rehabiliteringskostnader på eksisterende Sannesund bru og ekstra kostnader ved ettersikring av fjell i eksisterende Eidet tunnel.

I perioden fra oktober 2006 til juli 2008 er det åpnet flere delstrekninger. Resten av prosjektet åpnes for trafikk i november 2008.

Av foreslåtte midler i 2009 forutsettes 95 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Midlene i 2009 vil i hovedsak gå til sluttoppgjør. Støyskjerming, bygging av rasteplass og legging av slitelag vil gjenstå til 2010.

E6 Vinterbru – Assurtjern

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 131, St.prp. nr. 65 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 67. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Prosjektet omfatter bygging av firefelts veg på en 5,7 km lang strekning i kommunene Ås, Oppegård og Ski, og er siste etappe av utbyggingen av E6 mellom Svinesund og Oslo. I prosjektet inngår bl.a. bygging av en tunnel på 3,6 km.

Anleggsarbeidene startet i september 2006, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2009. Bygging av gang- og sykkelveg, legging av slitelag og diverse mindre arbeider vil gjenstå til 2010.

Korridor 2 Oslo – Ørje/Magnor

E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 320 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 110 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Krosby – Knapstad. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i all hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. fullfinansieres allerede gjennomført bygging av midtrekkverk på den 2,2 km lange strekningen mellom Nygårdskrysset og Vinterbru i Akershus. Videre legges det opp til å starte bygging av midtrekkverk på den 8,6 km lange strekningen mellom Ringnes og Mastemyr i Akershus.

E18 Krosby – Knapstad

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 134, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 68. Prosjektet inngår i Østfoldpakka, jf. St.prp. nr. 26 (1999–2000) og St.prp. nr. 79 (2006–2007).

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 79 (2006– 2007) sluttet Stortinget seg til et revidert utbyggings- og finansieringsopplegg for sluttføring av Østfoldpakka. Opplegget har gjort det mulig å framskynde prosjektet Krosby – Knapstad i forhold til det som er lagt til grunn i Statens vegvesens handlingsprogram for 2006–2009.

Prosjektet omfatter bygging av 8 km firefelts veg i kommunene Askim, Spydeberg og Hobøl. Vegen bygges med 20 m vegbredde og midtrekkverk. Ny bru over Glomma og tunnel gjennom Romsåsen inngår i prosjektet. Videre inngår nødvendig omlegging av lokalvegnettet vestover fra Askim.

Anleggsarbeidene startet i august 2007, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2010. Av foreslåtte midler i 2009 forutsettes 110 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 2 Riksgrensen/Magnor – Kløfta med tilknytning til Elverum

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 18,2 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 10,6 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen er det satt av 13,8 mill. kr til sluttfinansiering av prosjektet rv 2 Kløfta – Nybakk som ble åpnet for trafikk i 2007, inkl. 10,6 mill kr i bompenger. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging.

Rv 2 Kløfta – Nybakk – betinget refusjon

I forbindelse med bompengeordningen for prosjektet rv 2 Kløfta – Nybakk fattet Akershus og Hedmark fylkeskommuner vedtak om betinget refusjon på 100 mill. kr, fordelt med 50 mill. kr i hvert fylke, jf. St.prp. nr. 47 (2003–2004). En eventuell refusjon er forutsatt å komme til utbetaling i perioden 2006–2009. Prosjektet ble først åpnet for trafikk i oktober 2007. Statens vegvesen foreslår derfor at ordningen med betinget refusjon forlenges til perioden 2010–2013.

Under forutsetning av tilslutning fra Akershus og Hedmark fylkeskommuner går Samferdselsdepartementet inn for at ordningen med betinget refusjon for prosjektet rv 2 Kløfta – Nybakk forlenges til utløpet av perioden 2010–2013.

Rv 2 Kongsvinger – Slomarka

Det arbeides med opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av rv 2 mellom Kongsvinger og Kløfta. Det er lokalpolitisk tilslutning til at strekningen vestover fra Kongsvinger til Slomarka i Kongsvinger og Sør-Odal kommuner skal bygges som neste etappe. Reguleringsplan for strekningen vil bli vedtatt så snart Riksantikvarens behandling av saken er avsluttet.

Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av rv 2 på strekningen Kongsvinger – Slomarka så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på prosjektet i løpet av 2009, forutsatt en snarlig avklaring fra Riksantikvaren.

Rv 35 Jessheim – Hønefoss – Hokksund

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 5 mill. kr for 2009. Midlene vil i sin helhet bli benyttet til mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, samt planlegging.

Rv 35 Lunner – Gardermoen – betinget refusjon

I forbindelse med bompengeordningen for prosjektet rv 35 Lunner – Gardermoen fattet Akershus og Oppland fylkeskommuner vedtak om betinget refusjon på 40 mill. kr, fordelt med 20 mill. kr i hvert fylke, jf. St.prp. nr. 85 (1997–1998). En eventuell refusjon var forutsatt å komme til utbetaling i perioden 2002–2005, men ordningen er senere forlenget til utløpet av perioden 2006–2009, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). Økonomien i prosjektet er tilfredsstillende, og Statens vegvesen går derfor inn for at ordningen med betinget refusjon avvikles.

Under forutsetning av tilslutning fra Akershus og Oppland fylkeskommuner går Samferdselsdepartementet inn for at ordningen med betinget refusjon for prosjektet rv 35 Lunner – Gardermoen avvikles.

Korridor 3 Oslo – Grenland – Kristiansand – Stavanger

Prioriteringene på E39 fra Kristiansand til Stavanger er omtalt under korridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim.

E18 Oslo – Kristiansand

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 303 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 379 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen videreføres prosjektene Frydenhaug – Eik, Kopstad – Gulli og Langåker – Bommestad. Rehabiliteringen av tekniske anlegg i Festningstunnelen i Oslo fullføres. I tillegg er det satt av midler til å dekke merbehov på prosjektet Høvik – Frydenhaug. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, i all hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å starte bygging av midtrekkverk på den 4,8 km lange strekningen mellom Langangen og Telemarksporten i Telemark. Videre etableres midtrekkverk/-markering på den 6,7 km lange strekningen mellom Hovettunnelen og Ris i Telemark. I tillegg fullfinansieres den allerede gjennomførte byggingen av midtrekkverk på den 3 km lange strekningen mellom Harebakken og Stoa i Aust-Agder. Det er også forutsatt bompenger, både fra Oslopakke 3 og Aust-Agderpakka, til mindre investeringstiltak på ruta.

OPS-prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand åpnes for trafikk i 2009. I tillegg videreføres arbeidene på E18 Bjørvikaprosjektet. Prosjektet finansieres over post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

E18 Festningstunnelen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 69. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Prosjektet omfatter rehabilitering av alt teknisk utstyr i tunnelen som ble åpnet for trafikk i 1990. Dette innebærer at styringssystemer, ventilasjon, skilt og øvrig trafikkteknisk utstyr skiftes ut eller oppgraderes. Videre etableres videoovervåking med automatisk hendelsesdetektering (AID). Av hensyn til trafikkavviklingen i området er det viktig at rehabiliteringen fullføres før Bjørvikaprosjektet blir åpnet for trafikk i 2010.

Det er varslet kostnadsøkninger på prosjektet. Disse er foreløpig anslått til om lag 50 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak høyere priser på elektroarbeidene enn tidligere lagt til grunn. Prosjektet finansieres i sin helhet med bompenger. Arbeidene startet i 2007 og ventes fullført i juli 2009.

E18 Høvik – Frydenhaug

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 142, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 69.

Prosjektet omfatter bygging av ny bru over Drammenselva. Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2006, men det gjenstod omfattende etterarbeider knyttet til innkledning av brua og opparbeidelse av arealene under brua. Disse ble utført i 2007 og 2008.

Behovet for midler i 2009 skyldes at utgifter til dekning av merverdiavgift og sluttoppgjør ble høyere enn forventet. På grunn av uenighet med entreprenør om sluttoppgjøret er det fortsatt knyttet usikkerhet til de endelige kostnadene for prosjektet.

E18 sør for Drammensbrua (Frydenhaug – Eik)

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 142, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 69–70.

Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende veg fra to til fire felt på en om lag 3 km lang strekning nær fylkesgrensen til Vestfold. Dagens tunnel vil bli benyttet av nordgående trafikk, mens det bygges ny tunnel for sørgående trafikk. Vegen i dagen, inklusive utvidelse av eksisterende firefelts veg, bygges med 29 m vegbredde. Når prosjektet står ferdig, vil det være sammenhengende firefelts veg på E18 mellom Oslo og Tønsberg.

Anleggsarbeidene startet i april 2006, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2008. Midlene i 2009 vil i hovedsak bli benyttet til ombygging av eksisterende rv 282 som er adkomst til E18, og til sluttoppgjør. Fullføring av arbeidene på rv 282 og en del andre restarbeider vil gjenstå til 2010.

E18 Kopstad – Gulli

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 142, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 70. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 78 (2002–2003).

Prosjektet, som omfatter bygging av 12 km firefelts veg i kommunene Horten, Re og Tønsberg, ble åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2009 vil bli benyttet til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midler fra andre prosjekter og til restarbeider. Ombygging av eksisterende E18 vil gjenstå til 2010. Omfanget av tiltak på eksisterende veg vil bli avklart i samråd med lokale myndigheter.

E18 Langåker – Bommestad

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 142, St.prp. nr. 64 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 70. Prosjektet inngår i planene for videre utbygging av E18 i Vestfold til firefelts veg og er vedtatt bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 78 (2005–2006).

Prosjektet omfatter bygging av om lag 8 km ny firefelts veg i Sandefjord og Larvik kommuner, vest for dagens E18. Vegen bygges med 29 m vegbredde.

Anleggsarbeidene startet i januar 2007, og prosjektet ventes åpnet for trafikk før sommerferien i 2009. Omlegging av eksisterende E18 og sluttoppgjør vil gjenstå til 2010. Midlene i 2009 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E18 Sky – Langangen

Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E18 i Vestfold. På grunn av manglende planavklaringer på deler av strekningen legges det opp til videre etappevis utbygging. Strekningen Sky – Langangen i Vestfold og Telemark blir første etappe. Arbeidet med den eksterne kvalitetssikringen (KS2) er startet.

Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om videre utbygging og finansiering av E18 i Vestfold så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på strekningen Sky – Langangen i løpet av 2009.

E18 Grimstad – Kristiansand

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 142, St.prp. nr. 33 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 51–52 og side 70.

Prosjektet omfatter bygging av 38 km ny firefelts veg fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand kommune. Vegen bygges med 20 m vegbredde og midtrekkverk.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 33 (2004–2005), samtykket Stortinget i at prosjektet gjennomføres som et prøveprosjekt for OPS-ordningen. Delstrekningene Øygardsdalen – Tjoretjerra og Dyreparken – Rona ble åpnet for trafikk i juli 2008. Hele strekningen Øygardsdalen – Rona skal stå ferdig i løpet av august 2009.

Det er forutsatt 17,2 mill. kr i bompenger fra Aust-Agderpakka til prosjektet i 2009. Midlene vil bli benyttet til etablering av bomstasjon på ny E18, sluttoppgjør for grunnerverv og dekning av Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon. I tillegg er det satt av midler til noen mindre arbeider som ikke inngår i OPS-kontrakten. Strekningen Dyreparken – Rona inngår ikke i Aust-Agderpakka. Statens vegvesens kostnader knyttet til denne strekningen finansieres derfor med statlige midler.

Rv 23 Lier – Drøbak – Vassum

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 34,2 mill. kr for 2009. Innenfor denne rammen legges det opp til å finansiere kostnader i forbindelse med planlagt innløsning av boliger (forsert gjennomføring av eiendomserverv) langs rv 23 i Røyken i Buskerud. Videre finansieres utgifter som følge av inngått forlik med entreprenør etter byggingen av Oslofjordforbindelsen. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak.

Rv 150 Ring 3 Oslo (Ulvensplitten – Tjernsmyr)

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 310 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 120 mill. kr i tilskudd. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Ulvensplitten – Sinsen.

Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 143–144, St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 71, og St.prp. nr. 40 (2007–2008), side 8–9. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Prosjektet omfatter både nytt hovedvegsystem og nytt lokalvegsystem i området. De viktigste elementene er fjelltunnel på Ring 3 mellom Økern og Sinsen (Lørentunnelen) og betongtunnel på Østre Aker vei forbi Økern (Økerntunnelen). Prosjektet omfatter også etablering av ny hovedrute for gang- og sykkelveg mellom Ulven og Sinsen. I tillegg inngår bygging av ny kommunal veg i Hasle-Ulven-Lørenområdet og bygging av ny Ulvenvei som også er kommunal. Økern T-banestasjon utvikles til et viktig kollektivknutepunkt.

De forberedende arbeidene på prosjektet startet i februar 2005. Våren 2006 besluttet Statens vegvesen å avlyse tilbudskonkurransen for tunnelentreprisen på grunn av vesentlig høyere tilbud enn forutsatt. Prosjektet ble derfor omprosjektert og revidert, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Anleggsarbeidene på lokalvegene startet i juni 2008. Hovedarbeidene på rv 150 startes høsten 2008. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013.

Av foreslåtte midler i 2009 er det lagt til grunn et tilskudd fra Oslo kommune på 120 mill. kr til byggingen av de kommunale vegene som inngår i prosjektet. I tillegg er det forutsatt 15 mill. kr innenfor rammen til kollektivtrafikktiltak i Oslo (øvrige riksveger), jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Korridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim

Prioriteringene på E39 fra Kristiansand til Stavanger er omtalt under denne korridoren.

E39 Kristiansand – Stavanger – Bergen

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 316,4 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 72 mill. kr i forskudd og bompenger. Innenfor denne rammen legges det opp til anleggsstart på prosjektet Vigeland – Osestad. I tillegg videreføres prosjektene Stangeland – Sandved og Tjensvollkrysset. I tillegg legges det opp til å videreføre bompengeopplegget for E39 over Stord. Det er også satt av midler til å dekke ytterligere kostnadsøkninger i forbindelse med ombyggingen av ferjekaiene i sambandet Halhjem – Sandvikvåg.

I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å bygge midtrekkverk på en 1,5 km lang strekning som gjenstår mellom Storenes og Tangvall i Vest-Agder. Videre legges det opp til å bygge midtrekkverk på en 1,5 km lang strekning på eksisterende firefelts veg ved Hinna i Rogaland.

E39 Vigeland – Osestad

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 143, og St.prp. nr. 1 (2006–2006), side 111.

Prosjektet omfatter en om lag 5,2 km lang strekning i Lindesnes kommune i Vest-Agder. På den 1,7 km lange delstrekningen Vigeland – Fardal utbedres eksisterende veg. På delstrekningen Fardal – Osestad bygges ny tofelts veg med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. I hver ende av delstrekningen bygges rundkjøring. Tre bruer og en miljøtunnel inngår i prosjektet.

Samfunnsøkonomisk netto nytte (NN) for delstrekningen Fardal – Osestad er beregnet til -110 mill. kr. Netto nytte over kostnad (NN/K) er beregnet til -0,4.

Foreslåtte midler i 2009 er under forutsetning av at det blir tilslutning til foreliggende reguleringsplan for prosjektet. Det er lagt til grunn anleggsstart høsten 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

E39 Stangeland – Sandved

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 68 (2006–2007), side 13–14, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 71.

Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende E39 fra to til fire felt på en 2,2 km lang strekning mellom kryss med rv 509 og kryss med rv 44 i Sandnes kommune. I prosjektet inngår også omfattende støytiltak.

Anleggsarbeidene startes i desember 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2010. Av foreslåtte midler i 2009 forutsettes 70 mill. kr stilt til disposisjon av Sandnes kommune som forskudd.

E39 over Stord

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 147, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 71. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002), side 124–126, og St.prp. nr. 1 (2005–2006), side 112.

Den økonomiske rammen for prosjektet er om lag 230 mill. kr, omregnet til 2009-kr, og forutsettes finansiert med 50 pst. bompenger og 50 pst. statlige midler. Bompengeinnkrevingen startet i januar 2002 og er forutsatt avsluttet innen utgangen av 2008. Så langt er det investert om lag 115 mill. kr i bompenger og om lag 75 mill. kr i statlige midler.

Det er lokalpolitisk tilslutning til å utvide kostnadsrammen for prosjektet gjennom å forlenge innkrevingsperioden med fire år, fram til utgangen av 2012. Det er regnet med at bompengebidraget i denne perioden vil bli om lag 70 mill. kr. Fylkestinget peker i sitt vedtak på at gjeldende finansieringsopplegg er basert på 50 pst. statlige midler og ber om at dette også blir lagt til grunn i videreføringen.

Samferdselsdepartementet viser til at det gjenstår å bevilge 40 mill. kr til den videre utbyggingen av E39 over Stord. Eventuelle økte statlige rammer til utbyggingen må vurderes i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019 og påfølgende handlingsprogram. På dette grunnlaget slutter Samferdselsdepartementet seg til søknaden om å forlenge innkrevingsperioden med 4 år. For 2009 foreslås 10 mill. kr i statlige midler til å finansiere allerede gjennomførte arbeider.

E39 Halhjem og Sandvikvåg ferjekaier

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 71.

Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2006. På grunn av kostnadsøkninger er det behov for midler til prosjektet også i 2009. Årsaken er økte kostnader ved sluttoppgjør etter endelige oppmålinger, økte kostnader til belysning og økte byggherrekostnader. På grunn av uenighet med ferjeselskapet om dekning av kostnader i forbindelse med dypsprengningen er det fortsatt knyttet usikkerhet til de endelige kostnadene for prosjektet.

E39 Bergen – Ålesund med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 148,9 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 97 mill. kr i forskudd og tilskudd. Innenfor denne rammen fullføres prosjektet E39 Gammelsæter – Nipetjørn. Det legges opp til anleggsstart på prosjektene Vågsbotn – Hylkje og Torvund – Teigen i 2009. I tillegg prioriteres prosjektet E39 Kvivsvegen som forutsettes startet i løpet av 2008. Ombygging av Nyborgkrysset på E39 i Bergen finansieres med tilskudd og forskudd fra lokalt næringsliv, og arbeidene startes i november 2008. I 2009 er det regnet med 30 mill. kr i forskudd og 35 mill. kr i tilskudd til prosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.

E39 Vågsbotn – Hylkje

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 148, og St.prp. nr. 1 (2006–2006), side 112–113.

Prosjektet omfatter en om lag 1,7 km lang strekning ved Vågsbotn i Bergen kommune. Om lag 1,2 km legges i ny trasé, inkl. om lag 0,6 km i tunnel. På resten av strekningen følges i hovedsak eksisterende veg. Prosjektet bygges som tofelts veg. Det er planlagt to kryss på strekningen. I tillegg utvides eksisterende rundkjøring i Vågsbotn. Videre inngår nødvendige omlegginger av lokalvegsystemet og bygging av gang- og sykkelveg.

Samfunnsøkonomisk netto nytte (NN) er beregnet til 650 mill. kr. Netto nytte over kostnad (NN/K) er beregnet til 2,4.

Anleggsarbeidene er planlagt startet høsten 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2011.

E39 Romarheimsdalen (Gammelsæter – Nipetjørn)

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 148, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 72.

Prosjektet omfatter i hovedsak utbedring av eksisterende veg. På en delstrekning blir vegen lagt i ny trasé for å unngå problemer med snø og snøskred. Totalt omfatter prosjektet en strekning på om lag 7 km.

Anleggsarbeidene startet i september 2005, og prosjektet ble åpnet for trafikk i september 2008. Midlene i 2009 vil bli benyttet til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midler fra andre prosjekter for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2008, restarbeider og sluttoppgjør.

E39 Torvund – Teigen

Prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006), side 113.

Prosjektet omfatter en om lag 5,5 km lang strekning i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Om lag 2,6 km legges i tunnel. Bygging av gang- og sykkelveg, tilpasning til lokalvegsystemet og fire mindre bruer inngår også i prosjektet. Den nye vegen vil føre til en innkorting av E39 på 0,9 km. Prosjektet vil føre til nedbygging av 15 dekar dyrket mark.

Samfunnsøkonomisk netto nytte (NN) er beregnet til -220 mill. kr. Netto nytte over kostnad (NN/K) er beregnet til -0,6.

Anleggsarbeidene er planlagt startet høsten 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

E39 Kvivsvegen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 148, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 71–72.

Prosjektet omfatter omlegging av E39 i ny trase gjennom Kviven med bygging av vel 17 km ny veg fra Grodås i Hornindal kommune til Geitvika i Volda kommune, samt om lag 3 km sideveger og 1,5 km gang- og sykkelveg. I prosjektet inngår bl.a. en tunnel på om lag 6,5 km samt tre korte tunneler og to bruer. Prosjektet vil gi ferjefri stamveg mellom Nordfjord og Sunnmøre og knytte sammen en større bo- og arbeidsmarkedsregion.

Samfunnsøkonomisk netto nytte for prosjektet (NN) er beregnet til -460 mill. kr. Netto nytte over totale kostnader (NN/K) er beregnet til -0,4.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Samferdselsdepartementet legger til grunn en styringsramme på 1 045 mill. 2008-kr og en kostnadsramme på 1 127 mill. 2008-kr. Omregnet til 2009-kr er styringsrammen 1 088 mill. kr og kostnadsrammen 1 173 mill. kr.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) er det lagt opp til at anleggsarbeidene startes i 2008 under forutsetning av tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet. I arbeidet med å kvalitetssikre bompengepotensialet er det foretatt trafikkberegninger. Beregnet trafikk for Kvivsvegen uten bompenger er 800–1 000 kjøretøy (ÅDT). Med bompengetakster på samme nivå som ferjetakstene i sambandet Folkestad – Volda er det beregnet at trafikken vil bli redusert til om lag det halve. Samferdselsdepartementet går derfor inn for at prosjektet fullfinansieres med statlige midler.

Bompengeselskapet Kvivsvegen AS har en aksjekapital på om lag 45 mill. kr. Disse midlene vil bli stilt til disposisjon for vegbyggingen som forskutterte midler med refusjon i 2020. Refusjon vil skje uten kompensasjon for renter og prisstigning. Av foreslåtte midler i 2009 er det lagt til grunn 32 mill. kr i forskutterte midler.

Det legges opp til anleggsstart i løpet av 2008 ved at byggingen av veg fram til den lange tunnelen startes opp og at forskjæringene sprenges ut. Hovedarbeidene startes sommeren 2009. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

E39 Ålesund – Trondheim (Kjelbotn – Klett)

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 123 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 77 mill. kr i bompenger og forskudd. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Renndalen – Staurset. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 41 (2007–2008) har Stortinget sluttet seg til utvidelse av bompengeprosjektet Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast) med bl.a. prosjektet Knutset – Høgset i Møre og Romsdal. Det er planlagt anleggsstart i løpet av 2008. I 2009 er det lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til disposisjon 60 mill. kr til prosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer.

E39 Renndalen – Staurset

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 148, St.prp. nr. 68 (2006–2007), side 14, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 72.

Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende veg over en strekning på om lag 14 km på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Tiltakene er i hovedsak breddeutvidelse, kurveutbedring og avkjørselssanering.

Anleggsarbeidene startet i mars 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2010. Av foreslåtte midler i 2009 forutsettes 17 mill. kr stilt til disposisjon av Møre og Romsdal fylkeskommune som forskudd. I tillegg er det lagt til grunn 20 mill. kr i statlige refusjoner til Sør-Trøndelag fylkeskommune for forskutterte midler i 2008.

Rv 13 Jøsendal – Voss

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 16 mill. kr for 2009. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, i hovedsak til å delfinansiere rassikringen av rv 13 på strekningen Bugjelet – Brimnes.

Vossepakken

Det er lokalpolitisk tilslutning til en Vossepakke som omfatter prosjektene Øvre Granvin – Voss grense og Mønshaug – Palmafoss på rv 13 samt tunnel bak Vossevangen på E16 og noen mindre tiltak, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet er gjennomført. På grunn av kostnadsøkninger er det behov for en ny vurdering av finansieringsplanen for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av Vossepakken når det foreligger tilstrekkelige avklaringer.

Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 12,1 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 6,3 mill. kr i bompenger fra bompengeordningen i Kristiansand til bygging av en undergang for gang- og sykkelveg på rv 9, jf. St.prp. nr. 45 (2007–2008). Innenfor den statlige rammen prioriteres fullfinansiering av prosjektet Ose – Tveit. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger samt trafikksikkerhetstiltak.

Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til sluttføring av Setesdalspakka, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 73–74. Forslaget er lagt fram for lokalpolitisk behandling i forbindelse med forslaget til riksvegbudsjett for 2009. Aust-Agder fylkeskommune finner det positivt at det legges opp til å gjennomføre prosjektet Tveit S – Langeid i perioden 2010–2013, men vurderer det som uakseptabelt at resten av Setesdalspakka ikke videreføres. Det er ikke lokalpolitisk tilslutning til revisjon av bompengeopplegget for Setesdalspakka. Videre utbygging må derfor finansieres med statlige midler. En ev. prioritering av gjenstående strekninger på rv 9 i Setesdal, inkludert strekningen Tveit S – Langeid, må følgelig vurderes i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2010–2019 og påfølgende handlingsprogram, på lik linje med andre prosjekter og tiltak på stamvegnettet.

Korridor 5 Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

E134 Drammen – Haugesund

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 106,4 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 38,7 mill. kr i bompenger fra Haugalandspakken som refusjon til Haugesund kommune for byggingen av Skåredalskrysset. Innenfor den statlige rammen fullfinansieres arbeidene med å øke frihøyden i Haukelitunnelene. Videre er det lagt til grunn refusjoner til bompengeselskapet for forskotteringer til prosjektet Rullestadjuvet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak.

E134 Haukelitunnelene

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 68 (2006–2007), side 14–15, St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 75, St.prp. nr. 45 (2007–2008), side 13–14, og St.prp. nr. 59 (2007–2008), side 93.

Som omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) er frihøyden i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen økt til 4,2 m, men det gjenstår å montere og brannsikre PE-skum. I tillegg skal installasjonene for styring og overvåkning av Haukeli- og Røldalstunnelen skiftes ut. Det er lagt opp til å fullføre gjenstående arbeider i 2008. Midlene i 2009 vil bli benyttet til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midler fra andre prosjekter for å sikre fullføringen i 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008).

E16 Sandvika – Bergen (Kjørbo – Vågsbotn)

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 151 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 51 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektene Wøyen – Bjørum og Borlaug – Voldum. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å bygge til sammen 5,8 km midtrekkverk på strekninger mellom Sollihøgda og Sundvollen i Buskerud.

E16 Wøyen – Bjørum

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 153, St.prp. nr. 64 (2004–2005), St.prp. nr. 27 (2006– 2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 76. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Prosjektet omfatter ny firefelts veg på en 5,1 km lang strekning nord for Sandvika i Akershus. Vegen bygges med 20 m vegbredde og midtrekkverk. Det er tidligere varslet kostnadsøkninger på til sammen om lag 260 mill. kr. Det er nå varslet ytterligere kostnadsøkninger på om lag 60 mill. kr. Dette er 70 mill. kr høyere enn revidert kostnadsramme i St.prp. nr. 27 (2006–2007). Økningen skyldes flere mindre tillegg knyttet til arbeidene med veg i dagen, bl.a. i forbindelse med kabelomlegging og flytting av vann- og avløpsanlegg. Videre måtte ett av tunnelpåhuggene flyttes på grunn av dårlig fjell. I tillegg var kostnadene i forbindelse med massedeponering undervurdert.

Anleggsarbeidene startet i mai 2005, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i mai 2009, mot tidligere forutsatt i oktober 2008. Av foreslåtte midler i 2008 forutsettes 45 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E16 Borlaug – Voldum

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 153, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 76.

Prosjektet omfatter 8,5 km ny veg i Lærdalen og fører til en innkorting av E16 med om lag 2 km. Anleggsarbeidene startet høsten 2005/vinteren 2006, og prosjektet ble åpnet for trafikk i september 2008. Midlene i 2009 vil bli benyttet til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midler fra andre prosjekter for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2008, restarbeider og sluttoppgjør.

Rv 7/rv 52 Hønefoss – Gol – Borlaug

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 78 mill. kr for 2009. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a legges det opp til å bygge midtrekkverk i tre kurver på rv 7 i Buskerud med en lengde på til sammen 1,2 km.

Rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 154, og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 76.

Prosjektet som starter ved krysset med E16 på Ve, omfatter bygging av om lag 6 km ny veg. Den nye vegen vil eliminere en svingete vegstrekning med flere krappe kurver og smale bruer. I prosjektet inngår også bygging av 1,2 km gang- og sykkelveg.

Forberedende arbeider startet i august 2008, og hovedarbeidene startes i mai 2009. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2011.

Rv 36 Seljord – Eidanger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 5 mill. kr for 2009. Midlene vil bli benyttet til mindre utbedringer og planlegging.

Korridor 6 Oslo – Trondheim med armer til Ålesund og Måløy

E6 Oslo – Trondheim

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 587,5 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 502 mill. kr i bompenger og forskudd. Innenfor denne rammen videreføres utbyggingen av E6 på strekningene Hovinmoen – Dal og Skaberud – Kolomoen i Akershus og Hedmark. I tillegg er det lagt til grunn 40 mill. kr i bompenger til planlegging av E6 på strekningen mellom Dal og Skaberud, jf. St.prp. nr. 87 (2007–2008). Videre legges det opp til anleggsstart på prosjektet Øyer – Tretten, forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. I tillegg videreføres prosjektene Nordre avlastningsveg og Nidelv bru i Trondheim.

I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å starte byggingen av midtrekkverk på den 6,2 km lange strekningen over Rudshøgda i Hedmark.

E6 Hovinmoen – Dal og Skaberud – Kolomoen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 158–159, side 71, St.prp. nr. 87 (2006–2007), og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 76–77.

Prosjektet omfatter første etappe av den planlagte utbyggingen av E6 til firefelts veg mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Hovinmoen – Dal i Akershus er 11 km lang og bygges med 26,5 m vegbredde og midtrekkverk. Strekningen Skaberud – Kolomoen i Hedmark er 12 km lang. Fra Skaberud til Skavabakken blir vegbredden 20 m. Videre nordover til Kolomoen blir samlet vegbredde noe større som følge av at avstanden mellom kjørebanene blir tilpasset terrenget.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 87 (2006–2007) ble Stortinget orientert om reviderte kostnader for prosjektet. Samferdselsdepartementet legger etter dette til grunn en revidert styringsramme på 1 310 mill. 2006-kr og en revidert kostnadsramme på 1 370 mill. 2006-kr. Omregnet til 2009-kr er styringsrammen 1 510 mill. kr og kostnadsrammen 1 589 mill. kr.

Anleggsarbeidene startet i desember 2007. Begge strekningene er planlagt åpnet for trafikk i desember 2009. Av foreslåtte midler i 2009 forutsettes 360 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E6 Dal – Minnesund

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 87 (2006–2007) ba flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen om at videre utbygging av E6 Gardermoen–Kolomoen vurderes gjennomført som to etapper dersom dette er nødvendig for å sikre kontinuerlig utbygging, jf. Innst. S. nr. 21 (2007–2008). Et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av strekningen Dal–Minnesund er til lokalpolitisk behandling, og arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet er startet.

For å legge til rette for kontinuerlig utbygging haster det med å gjennomføre nødvendig grunnerverv på strekningen Dal–Minnesund. For å finansiere dette kan det være aktuelt å midlertidig omdisponere inntil 20 mill. kr fra prosjektet E6 Hovinmoen–Dal og Skaberud–Kolomoen. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet E6 Minnesund–Dal så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer.

E6 Øyer – Tretten

Prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006), side 116.

Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 13,5 km lang strekning i Øyer kommune. I prosjektet inngår bygging av en om lag 4 km lang tunnel ved Skarsmoen og ny bru for rv 254 over Lågen ved Tretten. Dagstrekningene på E6 er planlagt som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. Ved at E6 legges i tunnel blir det en innkorting på vel 2 km i forhold til dagens veg.

Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Statens vegvesen har beregnet kostnadsoverslaget (styringsrammen) til 920 mill. kr, omregnet til 2009-prisnivå. Arbeidet med den eksterne kvalitetssikringen (KS2) er startet.

Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Foreslåtte statlige midler i 2009 er med forbehold om at det blir tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet.

E6 Nordre avlastningsveg

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 158, St.prp. nr. 67 (2002–2003), St.prp. nr. 62 (2003–2004) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 77. Prosjektet er delvis bompengefinansiert gjennom Trondheimspakken, jf. St.prp. nr. 129 (1988– 89) og St.prp. nr. 15 (1997–98).

Prosjektet omfatter bygging av ny veg fra Marienborg i tunnel til Ilsvika/Bynesvegen og videre langs havna fra Ila til Lademoen. Nordre avlastningsveg legges i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er vegen tilpasset godsterminalen for jernbanen. Ved Marienborg er tunnellengden økt med om lag 1 km sørover langs Osloveien. Merkostnaden forskutteres av Trondheim kommune, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), side 72.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), har Riksantikvaren vedtatt fredning av Skansen jernbanebru. Trondheim kommune og Statens vegvesen har søkt om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å gjennomføre den regulerte løsningen med gang- og sykkelveg som påheng til brua. Saken er ikke avklart. Det er utredet alternative løsninger for gang- og sykkeltrafikken over Skansenløpet. Disse vil trolig føre til vesentlige merkostnader.

Anleggsarbeidene startet i august 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk våren 2010 mot tidligere forutsatt høsten 2009. Dette skyldes forsinkelser i forbindelse med byggingen av tunnelen i Ilaområdet. Av foreslåtte midler i 2009 forutsettes 102 mill. kr stilt til disposisjon av Trondheim kommune som forskudd.

E6 Nidelv bru – Grilstad og Værnes – Kvithammar

Det er lokalpolitisk tilslutning til å videreføre bompengeinnkrevingen på prosjektet E6 Trondheim – Stjørdal for å bygge endeparsellene Nidelv bru – Grilstad i Trondheim kommune og Værnes – Kvithammar i Stjørdal kommune. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet er gjennomført. På grunn av økte kostnader er Statens vegvesen i dialog med lokale myndigheter for å avklare om det er behov for ny behandling av finansieringsplanen.

Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på prosjektet i løpet av 2009.

Rv 15 Otta – Måløy

Det foreslås ikke midler til denne ruta i 2009.

E136 Dombås – Ålesund

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 35,5 mill. kr for 2009. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveg langs E136 i Lesja. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak.

Rv 3 Kolomoen – Ulsberg

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 51,4 mill. kr for 2009. Midlene vil bli benyttet til å videreføre arbeidene med breddeutvidelse av rv 3 på strekningen Søndre Bjorå bru – Atna i Hedmark. I tillegg prioriteres mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

Rv 4 Oslo – Mjøsbrua

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 25 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 11 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging.

Det er fortsatt uenighet om sluttoppgjøret for omleggingen av rv 4 ved Raufoss, som ble åpnet for trafikk i 2006. Det er derfor fortsatt knyttet usikkerhet til de endelige kostnadene for prosjektet.

Rv 70 Oppdal – Kristiansund

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 6,5 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 15 mill. kr i bompenger til å starte arbeidene på prosjektet Brunneset – Øygarden. De statlige midlene vil i sin helhet bli benyttet til mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. I tillegg prioriteres midler til planlegging, herav 1 mill. kr til planlegging på den rasutsatte strekningen ved Oppdølstranda. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010–2019.

Rv 70 Brunneset – Øygarden

Prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 41 (2007–2008).

Prosjektet omfatter bygging av en tunnel samt oppgradering av eksisterende veg på en om lag 4,6 km lang strekning i Tingvoll kommune. Bygging av gang- og sykkelveg ved Øygarden, i krysset mellom E39 og rv 70, inngår også i prosjektet. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 41 (2007–2008) har Stortinget sluttet seg til delvis bompengefinansiering av prosjektet gjennom utvidelse av bompengeprosjektet Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast).

Det legges opp til anleggstart i juni 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2011. Midlene i 2009 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 70 Freifjordtunnelen

Arbeidene med oppgradering av Freifjordtunnelen på rv 70 i Møre og Romsdal er kostnadsberegnet til om lag 230 mill. kr. Det foreslås 37 mill. kr i statlige midler til prosjektet innenfor den sentrale rammen til opprusting av tunneler for 2009.

Bompengeselskapet for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast) har sammen med Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunene Kristiansund (inkl. tidligere Frei kommune), Gjemnes og Tingvoll søkt om å forskuttere deler av kostnadene. Kommunene og fylkeskommunen har vedtatt å dekke rentekostnader ved forskutteringen, begrenset til om lag 6 mill. kr. Dette innebærer at bompengeselskapet kan stille om lag 60 mill. kr til disposisjon for prosjektet. Fylkeskommunen legger til grunn at forskutteringen blir refundert i 2010, eventuelt i 2010 og 2011.

En forskuttering i 2009 vil gjøre det mulig å forsere arbeidene. På grunn av store bindinger også i 2010 finner Samferdselsdepartementet det vanskelig å legge til grunn refusjon allerede i 2010. Departementet legger således til grunn en forutsetning om refusjon i 2011.

Gitt disse forutsetningene kan anleggsarbeidene starte våren 2009. Anleggsperioden er anslått til om lag 1 ½ år.

Korridor 7 Trondheim – Bodø med veg- og jernbaneforbindelser til svenskegrensen

E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 169,5 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med 120 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektene E6 gjennom Steinkjer og rv 80 Røvika – Strømsnes. Videre legges det opp til å starte utbedringen av E6 ved Majavatn i Grane kommune i Nordland. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger. Bl.a. legges det opp til å bygge midtrekkverk på strekningen Helltunnelen – Værnes (2,0 km). I tillegg legges det opp til å fullføre arbeidene med å utbedre E6 på strekninger mellom Hotran og Gråmyra i Nord-Trøndelag, inkl. bygge 2,0 km midtrekkverk på gjenstående strekninger.

E6 gjennom Steinkjer (Vist – Jevika – Selli)

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 164, St.prp. nr. 60 (2001–2002) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 78.

Prosjektet omfatter bygging av vel 12 km ny veg gjennom Steinkjer. På en 5,4 km lang strekning nordover fra Vist bygges firefelts veg, mens det på resten av strekningen bygges tofelts veg. Strekningen med firefelts veg bygges med 16 m vegbredde og midtrekkverk.

Anleggsarbeidene startet i januar 2002. Strekningen Sneppen – Selli ble åpnet for trafikk i juli 2004, mens strekningen Løsberga – Sneppen ble åpnet for trafikk i oktober 2005. Resten av prosjektet ventes åpnes for trafikk i juli 2009.

Rv 80 Røvika – Strømsnes

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003– 2004), side 164, St.prp. nr. 61 (2006–2007), St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 78, og St.prp. nr. 59 (2007–2008), side 93–94.

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 61 (2006– 2007) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet, som en del av Vegpakke Salten, fase I. Prosjektet omfatter omlegging av rv 80 over en 5,9 km lang strekning i Fauske kommune. Prosjektet vil føre til en innkorting av rv 80 mellom Fauske og Bodø på 6,2 km.

I St.prp. nr. 59 (2007–2008) ble det orientert om en kostnadsøkning på prosjektet på nærmere 80 mill. kr, omregnet til 2009-kr. Det er nå innhentet tilbud på anleggsarbeidene. Disse viser at det blir ytterligere kostnadsøkninger på om lag 40 mill. kr. Anleggsarbeidene starter i oktober 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2011. Midlene i 2009 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Korridor 8 Bodø – Narvik – Tromsø – Kirkenes med arm til Lofoten og veg- og jernbaneforbindelser til grensene mot Sverige, Finland og Russland

E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 80 mill. kr for 2009. Innenfor denne rammen fullfinansieres prosjektet E10 Lofotens fastlandsforbindelse. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak.

E10 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST)

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004), side 167, St.prp. nr. 67 (2002–2003) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 78–79.

Prosjektet omfatter bygging av om lag 30 km ny veg fra Raftsundet til Gullesfjordbotn der den knyttes til eksisterende E10. Prosjektet ble åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2009 vil bli benyttet til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midler fra andre prosjekter for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2007 og 2008 og til restarbeider.

E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 29 mill. kr for 2009. Innenfor denne rammen fullfinansieres utbedringen av E6 på strekningen Langnesbukta – Jansnes, vest for Alta. Strekningen åpnes for trafikk i oktober 2008. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging. Det er i forbindelse med det norsk-russiske samarbeidet om transportinfrastruktur i grenseområdene satt av 5 mill. kr til å planlegge opprusting av E105 og vegløsninger i Kirkenesområdet.

Fylkesfordelt ramme (investeringer på øvrige riksveger, inkl. rassikring)

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2009 er basert på prioriteringene i St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015, Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004), Statens vegvesens handlingsprogram for 2006–2009 og Stortingets merknader til dette i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005–2006). Etterfølgende tabell viser forslaget til investeringsprogram for 2009. Av tabellen framgår også forutsatte investeringer i 2006–2009 sammenholdt med handlingsprogrammet for perioden.

Ved fordeling av rammen til øvrige riksveger for 2009 har Samferdselsdepartementet lagt vekt på at oppfølgingsgraden i forhold til fastsatte økonomiske rammer for handlingsprogrammet 2006–2009 ikke skal variere vesentlig mellom fylkene. For post 31 er det fortsatt store variasjoner mellom fylkene i oppfølgingsgrad. Dette skyldes at det er lagt stor vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter. Prioritering av enkelte større prosjekter har derfor ført til reduserte rammer til nye prosjekter i andre fylker. Med budsjettforslaget for 2009 vil alle større prosjekter som er prioritert i handlingsprogrammet for 2006–2009, og som det er mulig å starte, være startet opp i løpet av perioden.

Statens vegvesens forslag til budsjett for 2009 er forelagt fylkeskommunene og forsøksområdet i Kristiansandsregionen. Ved behandlingen er det i liten grad framkommet uenighet om prioriteringene innenfor planrammene til det enkelte fylke eller forsøk. Gjenstående uenigheter er omtalt under de enkelte fylker. Samferdselsdepartementet forutsetter at Statens vegvesen tar initiativ til å avklare ev. mindre uenigheter som ikke er omtalt.

I fylkesomtalene er det gitt en nærmere omtale av prioriteringene i 2009. Prosjekter på det øvrige riksvegnettet omtales som hovedregel ikke nærmere, men prosjekter med en anslått totalkostnad på over 200 mill. kr gis en kort omtale. Foreslått investering i 2009 er tatt med for disse prosjektene, samt kostnadsendringer i forhold til opprinnelig overslag dersom disse er større enn +/– 10 pst. og ikke er omtalt tidligere. I tillegg omtales kostnadsoverslag for alle nye prosjekter med kostnadsoverslag over 200 mill. kr.

Det er i 2009 lagt opp til anleggstart på åtte større prosjekter (kostnadsoverslag på over 100 mill. kr) på øvrig riksvegnett:

• Rv 47 T-forbindelsen, Haugesund, Karmøy og Tysvær kommuner i Rogaland (forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering)

• Rv 510 Solasplitten, Sola kommune i Rogaland (forutsatt tilslutning til revidert opplegg for Nord-Jærenpakken)

• Rv 609 Dalsfjordsambandet, Askvoll og Fjaler kommuner i Sogn og Fjordane

• Rv 616 Bremangersambandet (Langesjø – Kolset), Bremanger kommune i Sogn og Fjordane

• Rv 60 Hellesylt – Strekanetunnelen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

• Rv 717 Sund – Bradden, Rissa kommune i Sør-Trøndelag

• Rv 78 Toventunnelen med tilknytninger, Vefsn og Leirfjord kommuner i Nordland (forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering)

• Rv 858 Ryaforbindelsen, Tromsø kommune i Troms (forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering).

Investeringsprogrammet 2006–2009, bevilget 2006, 2007 og 2008 og forslag 2009 – fylkesfordelt ramme til øvrige riksveger post 30 inkl. post 60

Investeringsprogrammet 2006–2009, bevilget 2006, 2007 og 2008 og forslag 2009 – fylkesfordelt ramme post 31 rassikring

Østfold

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 78 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med at Østfold får stilt til disposisjon 296 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen prioriteres videreføring av prosjektet rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse, jf. St.prp. nr. 45 (2007–2008). Anleggsarbeidene startet i september 2008. Totalt er det lagt til grunn 288 mill. kr til dette prosjektet i 2009, hvorav 265 mill. kr i bompenger.

Innenfor den statlige rammen prioriteres i tillegg mindre investeringstiltak, bl.a. videreføring av arbeidene med å utbedre rv 108 Hvalertunnelen. Utbedringen er blitt vesentlig dyrere enn tidligere lagt til grunn. Arbeidene delfinansieres med midler fra post 23 og den sentrale rammen til opprusting av tunneler. Videre prioriteres kollektivtrafikktiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

Det er lagt til grunn 31 mill. kr i bompenger fra Østfoldpakka til sidevegstiltak knyttet til E18. Bl.a. legges det opp til å starte arbeidene med utbedring av rv 115 på strekningen Vamma – Ringnesdalen i Askim kommune, som er den viktigste forbindelsen mellom Skiptvet og E18.

Akershus

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 213,5 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med at Akershus får stilt til disposisjon 629 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3, ekskl. bompenger til drift av kollektivtransporten. Av bompengene forutsettes 83 mill. kr til investeringer på stamvegnettet og 546 mill. kr til investeringer på øvrig riksvegnett.

Innenfor denne rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på kollektivtrafikktiltak. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger. Videre er det satt av midler til prosjektene rv 154 Nordbyveien mellom Ås grense og Jernbaneveien i Ski kommune og rv 164 Løkkeåstunnelen i Sandvika. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) var det lagt til grunn anleggsstart på disse prosjektene i 2008. På grunn av manglende planavklaring er anleggsstart utsatt til våren 2009. I tillegg er det forutsatt anleggsstart på prosjektet rv 152 Ottarsrud – Gislerud i 2009.

Inkl. tiltak på stamvegnettet forutsettes det benyttet om lag 510 mill. kr til kollektivtrafikktiltak i Akershus i 2009, hvorav 37 mill. kr i statlige midler. Innenfor denne rammen foreslås 390 mill. kr til å videreføre arbeidene på Kolsåsbanen. Reguleringsplan for strekningen Lysakerelven – Jar ble godkjent i juni 2008. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 440 mill. kr. Forberedende arbeider utføres i 2008, mens hovedarbeidene er planlagt startet i januar 2009. Strekningen ventes åpnet for trafikk høsten 2010, samtidig med åpningen av strekningen Åsjordet – Lysakerelven i Oslo. I tillegg videreføres arbeidet med å øke hastigheten og framkommeligheten for kollektivtrafikken. Videre prioriteres forbedring av tilgjengelighet for alle gjennom utbedring av kollektivknutepunkter og terminaler.

Akershus fylkeskommune har vedtatt at Fornebubanen skal etableres som regional bybaneløsning, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 82. Planarbeidet pågår i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Oslo kommune og Bærum kommune. Det er inngått avtale mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune om at Ruter AS skal ha prosjektansvaret. Det er satt av 5 mill. kr til planlegging av prosjektet i 2009.

For bompenger fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtransporten vises det til egen omtale under Oslo.

Oslo

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 260 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med at Oslo får stilt til disposisjon 1 042 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3, ekskl. bompenger til drift av kollektivtransporten. Av bompengene forutsettes 374 mill. kr til investeringer på stamvegnettet, inkl. 260 mill. kr til E18 Bjørvikaprosjektet. I tillegg forutsettes 668 mill kr til investeringer på øvrig riksvegnett. Videre er lagt til grunn et tilskudd på 72 mill. kr fra Oslo kommune som tilbakebetaling på lånet til T-baneringen.

Innenfor denne rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på kollektivtrafikktiltak. Det forutsettes benyttet om lag 790 mill. kr til kollektivtrafikktiltak i Oslo i 2009, hvorav 61 mill. kr i statlige midler. Innenfor denne rammen foreslås om lag 200 mill. kr til å videreføre arbeidene på Kolsåsbanen. Første etappe til Åsjordet ble åpnet for trafikk sommeren 2008. Reguleringsplan for strekningen Åsjordet – Lysakerelven ble godkjent i juni 2008, og arbeidene startes i løpet av 2008. Strekningen ventes åpnet for trafikk høsten 2010, samtidig med strekningen Lysakerelven – Jar i Akershus. Videre foreslås om lag 320 mill. kr til oppgradering og reinvesteringer i T-banenettet, inkl. T-banestasjoner. I tillegg prioriteres framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og utbedring av terminaler og knutepunkter, herunder ombygging av Jernbanetorget og bussterminalen på Vaterland.

Utbedringen av rv 4 på Carl Berners plass fullføres i 2009. I tillegg legges det opp til å starte tilretteleggingen for kollektivtrafikk og syklister på rv 161 Ring 2 mellom Carl Berners plass og Vogts gate. Videre er det satt av midler til opprusting av rv 168 Bogstadveien. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) var det lagt til grunn anleggsstart på dette prosjektet i 2008. På grunn av manglende planavklaring og uenighet om dekking av kostnadene ved utskifting av nedslitte skinner for sporvogn er anleggsstart utsatt til 2009/2010.

Oslopakke 3 – bompenger til drift av kollektivtransporten

Det er lagt til grunn om lag 290 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3 til driftstiltak for kollektivtransporten. Midlene forutsettes overført til Ruter AS og disponert i tråd med planer utarbeidet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune og i tråd med forutsetningene i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2006–2007). Midlene er planlagt benyttet til å øke tilbudet på T-banen i Oslo og til å øke busstilbudet internt i Akershus og mellom Oslo og Akershus.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i sine uttalelser til budsjettforslaget for 2009 forutsatt at det i tråd med lokalpolitiske vedtak og St.prp. nr. 40 (2006–2007) blir satt av 540 mill. kr til drift av kollektivtransporten i 2009. Statens vegvesen viser til at det lokale forslaget til «økt tilskudd kollektivtransport» også omfatter investeringer i kollektivsystemet. Videre blir det vist til at forslaget om 290 mill. kr til driftstiltak er i tråd med innmeldte behov fra Oslo og Akershus. Samferdselsdepartementet forutsetter at Statens vegvesen tar initiativ til en nærmere avklaring av prioriteringene for 2009.

Totalt er det forutsatt benyttet om lag 1 590 mill. kr til kollektivtrafikktiltak i Oslo og Akershus i 2009, inkl. tilskudd til driftstiltak.

Hedmark

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Hedmark på 53 mill. kr for 2009.

Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging.

Oppland

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 52,2 mill. kr for 2009, hvorav 2,2 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Oppland får stilt til disposisjon 140 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen legges det opp til å benytte 158 mill. kr til å videreføre arbeidene på prosjektet rv 255 Jørstad – Segalstad bru med tilstøtende vegsystem, hvorav 140 mill. kr i bompenger. Det er varslet kostnadsøkninger på prosjektet på om lag 40 mill. kr. Økningen skyldes dårligere grunnforhold enn tidligere lagt til grunn og økte priser på innkomne tilbud på fylkesvegene. Riksvegstrekningen ventes åpnet for trafikk i oktober 2009.

I tillegg fullfinansieres kostnadsøkninger på prosjektet rv 33 Odnes – Sollien som ble åpnet for trafikk i 2007. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å sikre et rasutsatt punkt på rv 255 Skåbuvegen.

Buskerud

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Buskerud på 170,6 mill. kr for 2009, hvorav 1,6 mill. kr til rassikring.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å finansiere byggingen av prosjektet rv 283 Øvre Sund bru i Drammen. Statens vegvesen hadde tilbudsåpning på hovedentreprisen i januar 2008. Det kom inn ett tilbud som ville ført til ytterligere kostnadsøkninger på prosjektet. Konkurransen ble derfor avsluttet, og hovedentreprisen er nå delt opp i fire mindre entrepriser med sikte på å redusere kostnadene. Det er ventet at anleggsarbeidene vil komme i gang igjen i løpet av 2008. Utsettelsen medfører at prosjektet vil bli ferdigstilt vel ett år senere enn tidligere lagt til grunn. Prosjektet ventes nå åpnet for trafikk i 2011. Det er satt av 150 mill. kr til prosjektet i 2009. Dette er mer enn anslått behov, og deler av midlene forutsettes derfor midlertidig omdisponert for å sikre rasjonell anleggsdrift av igangsatte prosjekter på stamvegnettet.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å sikre et rasutsatt punkt på E16 (Bergsund).

Vestfold

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 69,5 mill. kr for 2009. I tillegg er det regnet med at Vestfold får stilt til disposisjon 100 mill. kr i bompenger.

Det er lagt til grunn 75 mill. kr til å videreføre prosjektet rv 306 Kirkebakken – Re grense som i sin helhet finansieres med bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2009. Innenfor Tønsbergpakken er det lagt til grunn 25 mill. kr i bompenger til sluttoppgjør for prosjektet rv 311 Ringveg øst – vest Kjelle – Kilen som ble åpnet for trafikk i mars 2008.

Innenfor den statlige rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger. I tillegg prioriteres mindre utbedringer og kollektivtrafikktiltak.

Telemark

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Telemark på 108,4 mill. kr for 2009, hvorav 8,4 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Telemark får stilt til disposisjon 5 mill. kr i forskudd.

Innenfor denne rammen finansieres arbeider på strekningen Eklund – Sannidal, som inngår i utbedringen av rv 38 innfartsveg til Kragerø. Prosjektet åpnes for trafikk i desember 2008. Kostnadsoverslaget er økt til 235 mill. kr, noe som innebærer en kostnadsøkning på om lag 50 mill. kr. Økningen skyldes flytting av veglinjen, utvidelse av tunnelprofilet etter nye standardkrav, økt sikringsomfang i tunnelen og høyere priser på elektroarbeider enn tidligere lagt til grunn. Det er satt av 65 mill. kr til prosjektet i 2009. Midlene vil bli benyttet til å tilbakebetale lån fra andre prosjekter for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2008, samt legging av slitelag, restarbeider og sluttoppgjør.

Det er lagt til grunn 5 mill. kr i forskudd fra Telemark fylkeskommune til å fullføre arbeidene på prosjektet rv 360 Hjuksevelta i Sauherad kommune. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2009. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i all hovedsak bygging av gang- og sykkelveger.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å starte arbeidene med å sikre en rasutsatt strekning på rv 37 i Rjukan kommune (Maristien). I tillegg er det prioritert midler til mindre rassikringstiltak på E18 (Brattåstunnelen sør), E134 (bakom Smørklepp), rv 234 (Kistebakken) og rv 363 (Askeklova).

Aust-Agder

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Aust-Agder på 56,6 mill. kr for 2009, hvorav 2 mill. kr til forsøket med alternativ organisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen og 9,6 mill. kr til rassikring.

Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger. I tillegg prioriteres mindre utbedringer. Det legges opp til at forsøksmidlene blir benyttet til kollektivtrafikktiltak.

Rassikringsmidlene er planlagt benyttet til tiltak på rv 9 ved Urdviki i Bygland kommune.

Vest-Agder

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Vest-Agder på 112 mill. kr for 2009, hvorav 15,7 mill. kr til forsøket med alternativ organisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen og 6 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Vest-Agder får stilt til disposisjon 163 mill. kr i bompenger og tilskudd.

Det legges til grunn et revidert opplegg for Listerpakken i tråd med lokalpolitiske vedtak. I 2009 er det satt av 52 mill. kr til å fullføre prosjektet rv 465 Kjørrefjord – Ulland, strekningen Hanesund – Sande, hvorav 2 mill. kr i bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i mars 2009, mot tidligere forutsatt i november 2008. I tillegg startes hovedarbeidene på fylkesvegprosjektet Skråveien som omfatter bygging av en ny nord-sørgående vegforbindelse like vest for Farsund sentrum. Prosjektet finansieres med bompenger og tilskudd fra Farsund kommune og Vest-Agder fylkeskommune.

Utenfor Listerregionen startet arbeidene med utbedring av rv 452 mellom Fagerholt og Justvik i Kristiansand i august 2008. Prosjektet er en forutsetning for planlagt boligbygging i området og finansieres i hovedsak med tilskudd fra utbygger og Kristiansand kommune. I tillegg er det forutsatt et statlig bidrag på 15 mill. kr som forskutteres av Kristiansand kommune. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og kollektivtrafikktiltak i Kristiansandsregionen.

Det legges opp til at forsøksmidlene benyttes til kollektivtrafikktiltak. I tillegg er det lagt til grunn 29 mill. kr fra bompengeordningen i Kristiansand til bygging av gang- og sykkelveger.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til tiltak på E39 ved Skjekkefjellet vest for Mandal.

Listerpakken – utvidelse av bompengeopplegget

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 60 (2001–2002) sluttet Stortinget seg til et opplegg med delvis bompengefinansiert utbygging av Listerpakken. På grunn av kostnadsøkninger har det vært nødvendig å foreta en rekke endringer innenfor pakken, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 (2006–2007). Lokalpolitiske myndigheter har nå sluttet seg til et revidert opplegg med sikte på å fullføre Listerpakken som opprinnelig forutsatt.

Det legges opp til å øke bompengetakstene fra 20 kr til 25 kr for lette kjøretøy og fra 40 kr til 50 kr for tunge kjøretøy. I tillegg legges det opp til å forlenge innkrevingsperioden med fire år til om lag 19 år. Det er ventet at dette vil øke bompengebidraget med til sammen om lag 220 mill. kr.

I forbindelse med kostnadsøkningene på rv 465 Kjørrefjord – Ulland og rv 62 Aunevik – Bukkesteinen ble den statlige rammen til Listerpakken økt med om lag 100 mill. kr gjennom omdisponeringer innenfor fylkets rammer på post 30 og post 31. Den statlige rammen foreslås økt med ytterligere 60 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn en økning i fylkeskommunale og kommunale bidrag på til sammen 30 mill. kr.

Det skisserte opplegget innebærer at den økonomiske rammen for Listerpakken, inkl. forutsatte bompenger til OPS-prosjektet E39 Handeland – Feda, økes fra opprinnelig forutsatt om lag 880 mill. kr til om lag 1 290 mill. kr, jf. etterfølgende tabell.

Takstene forutsettes justert i samsvar med prisutviklingen. Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, er det lagt til grunn at bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet kan øke takstene med inntil 20 pst. og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.

Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Hægebostad og Kvinesdal kommuner har sluttet seg til det reviderte opplegget for Listerpakken. Sirdal kommune har ikke uttalt seg til utkastet. Vest-Agder fylkeskommune har sluttet seg til opplegget gjennom følgende vedtak i møte i fylkestinget 23. april 2008:

1. Takstene økes fra 20 kroner (1999-verdi) til 25 kroner (2007-verdi) for lette kjøretøy. Tunge kjøretøy betaler dobbel takst. Dagens rabattordninger videreføres. Prisene justeres i takt med prisstigningen. Dette skjer etter vedtak i bompengestyret og godkjenning hos Statens vegvesen.

2. Bompengeinnkrevingen utvides til cirka 19 år, med utgangspunkt i innkrevingsstart februar 2003.

3. Det søkes om å utvide bompengeinnkrevingen til å kunne kreve inn til sammen 740 mill. kr. Statlige bevilgninger, fylkeskommunale og kommunale bidrag kommer i tillegg til dette.

4. Strekningen rv.465 Sande – Ulland forutsettes delfinansiert med til sammen 60 mill. kr. fra rammen for øvrige riksveier i Vest-Agder, fordelt i perioden 2010 – 2013. De første 30 mill. kr. forutsettes bevilget til anlegget mens det er under bygging, mens de siste 30 mill. kr. er refusjon til Vest-Agder fylkeskommune for forskuttering i 2010.

5. Prosjekter som forutsetter kommunale og/eller fylkeskommunale bidrag prioriteres under forutsetning av at disse bidragene stilles til disposisjon.

6. Prosjektene prioriteres på følgende måte:

   1. Prosjekter og delprosjekter med bevilgning i 2008-budsjettet skal bygges og finansieres som forutsatt. Dette gjelder fullføringen av rv. 465 Hanesund – Sande, fv. 651 Skråveien (140 mill. kr.) og 5 mill. kr. til TS- tiltak på rv. 43 Lyngdal – Farsund.

   2. Rv. 465 Sande – Ulland utbedres i hht. vedtatt reguleringsplan som justeres etter en analyse av trafikksikkerhetsstandarden.

   3. Rv. 43 Farsund – Lyngdal, rv. 43 Farsund sentrum, fv. 656 Agnefestveien og privatvei Bakken – Moi skal bygges/utbedres innenfor den økonomiske kostnadsrammen.

   4. Dersom prosjektene over kan bygges billigere enn kostnadsrammen, kan resterende bompenger disponeres til oppdaterte løsninger for prosjekt i Listerpakken etter vedtak i fylkeskommunen.

   5. Eventuelle omprioriteringer behandles i de årlige budsjettene. Styringsgruppa er rådgivende organ i prosessen.

7. Vest-Agder fylkeskommune påtar seg å garantere for låneopptak på inntil 400 mill. kr. som er en dobling av nåværende garanti. Kommunene stiller kontragaranti i forhold til eierandel i selskapet. Kontragarantibeløpet for hver kommune blir, ut fra en eierdel på 10 pst., 40 mill. kr.

8. Føringer for rabattordninger mv. skal gjelde slik som vedtatt i St.prp. nr. 60 (2001–2002).

9. Innkreving i ny bomstasjon på rv. 465 starter så snart strekningen ny rv. 465 Hanesund – Sande settes under trafikk.

Samferdselsdepartementet slutter deg til det foreslåtte opplegget for utvidelse av Listerpakken. Den fylkeskommunale garantien må godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet, og de kommunale garantiene må godkjennes av fylkesmannen i Vest-Agder. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det statlige ansvaret for investeringer på øvrig riksvegnett blir overført til fylkene når forvaltningsreformen trer i kraft i 2010. Dette innebærer at fylket er ansvarlig for å bevilge forutsatte statlige midler til Listerpakken etter 2009.

Rogaland

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Rogaland på 258 mill. kr for 2009, hvorav 36 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Rogaland får stilt til disposisjon 494 mill. kr i bompenger. Bompengene er fordelt med 226 mill. kr til prosjekter og tiltak innenfor Nord-Jærenpakken, 125 mill. kr til rv 519 Fastlandssamband til Finnøy (Finnfast), 95 mill. kr til rv 47 T-forbindelsen, 24 mill. kr til videre utbygging av rv 45 i Gjesdal kommune og 24 mill. kr til tiltak innenfor Haugalandspakken.

Innenfor Nord-Jærenpakken fullfinansieres prosjektet rv 44 Stangeland – Skjæveland. Det er satt av 73 mill. kr til dette prosjektet i 2009, hvorav 53,5 mill. kr i bompenger. I tillegg er det satt av 16 mill. kr i bompenger til å fullfinansiere prosjektet rv 44 Omkjøringsveg Klepp. Begge prosjektene ble åpnet for trafikk i desember 2007. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på kollektivtrafikktiltak.

Prosjektet rv 510 Solasplitten i Stavanger og Sola kommuner inngår i en ny veglenke mellom E39, Stavanger lufthavn Sola og stamnetthavnen i Risavika. Kostnadsoverslaget er foreløpig beregnet til om lag 480 mill. kr, omregnet til 2009-kr. Deler av kostnadene forutsettes dekket med lokale tilskudd. Prosjektet kan ikke fullfinansieres innenfor de økonomiske rammer som i dag ligger til grunn for Nord-Jærenpakken uten at andre prosjekter eller tiltak tas ut av pakken. Styringsgruppen for Transportplan Jæren vedtok sommeren 2008 at det er behov for å øke inntektene i dagens bompengesystem for å fullføre prosjektene som er med i den vedtatte pakken. Rogaland fylkeskommune har på bakgrunn av dette vedtaket sendt et forslag til opplegg for fullføring av dagens Nord-Jærenpakke på lokal høring. Under forutsetning av at det blir tilslutning til et opplegg som sikrer fullfinansiering av prosjektet, legges det opp til å benytte 20 mill. kr i bompenger til å starte prosjektet i 2009. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget så snart tilstrekkelige avklaringer foreligger.

Under forutsetning av Stortingets tilslutning til finansieringsopplegget i St.prp. nr. 70 (2007–2008) legges det opp til anleggsstart på rv 47 T-forbindelsen våren 2009. Totalt er det lagt til grunn 140 mill. kr til dette prosjektet i 2009. Videre prioriteres oppfølging av Finnfast med totalt 140 mill. kr. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2009.

Innkrevingen av bompenger til Haugalandspakken, eksklusive Karmøy, startet i juli 2008, jf. St.prp. nr. 57 (2006–2007). Det er foreløpig etablert åtte bomstasjoner. Det legges opp til å starte innkrevingene i den siste bomstasjonen i november 2008. Midlene til Haugalandspakken i 2009 vil i all hovedsak bli benyttet til å etablere bomstasjoner på Karmøy, jf. St.prp. nr. 45 (2007–2008). Det legges opp til å starte innkrevingen på Karmøy i februar 2009.

I tillegg prioriteres statlige midler til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å starte arbeidene på prosjektet rv 13 Osberg i Suldal kommune. I tillegg er det satt av midler til refusjoner til rv 503 i Gloppedalen.

Hordaland

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Hordaland på 363 mill. kr for 2009, hvorav 45 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Hordaland får stilt til disposisjon 1 993 mill. kr i bompenger, tilskudd og forskudd.

Innenfor Bergensprogrammet er det lagt til grunn 1 047 mill. kr til å videreføre arbeidene på Bybanen, hvorav 1 018 mill. kr i bompenger. Til rv 557 Ringveg vest er det satt av 259 mill. kr, hvorav 237 mill. kr i bompenger. I tillegg er det lagt til grunn 100 mill. kr i bompenger til planlegging av andre byggetrinn på disse to prosjektene. Totalt er det regnet med 1 371 mill. kr i bompenger til Bergensprogrammet i 2009.

Utenfor Bergensområdet er det lagt til grunn 495 mill. kr til prosjektet Hardangerbrua på rv 7/rv 13, fordelt med 395 mill. kr i lokale tilskudd og 100 mill. kr i bompenger. Som omtalt i St.prp. nr. 24 (2007–2008), ble tilbudskonkurransen for tilførselsvegene avlyst på grunn av uventet høye tilbudspriser. En ny begrenset kvalitetssikring av prosjektet er nå gjennomført. Etter dette vurderer Samferdselsdepartementet at kostnadsrammen som Stortinget fikk seg forelagt gjennom St.prp. nr. 2 (2005–2006), er tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet. Omregnet til 2007-kr er styrings- og kostnadsrammen beregnet til henholdsvis 2 020 mill. kr og 2 280 mill. kr. Anbudsprosessen for prosjektet er derfor startet opp, og det legges opp til å starte anleggsarbeidene på brua vinteren/våren 2009.

Utbedringen av rv 48 Hafskorberget (strekningen Helland – Havsgårdsdalen) videreføres. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i april 2009. I tillegg fullfinansieres prosjektet rv 544 Halsnøysambandet som ble åpnet for trafikk i mars 2008. Totalt er det lagt til grunn 24,9 mill. kr til prosjektet i 2009, hvorav 14,2 mill. kr i bompenger. I tillegg er det lagt til grunn forskudd fra Kvinnherad kommune til å starte arbeidet med opprusting og trafikksikring av rv 544 mellom Sæbøvik og Ranavik på Halsnøy. Videre legges det opp til anleggsstart på prosjektet rv 567 Hauge – Lonevåg i desember 2008. Det er forutsatt 50 mill. kr i bompenger til å videreføre prosjektet i 2009. I 2009 er det også forutsatt anleggsstart på første etappe av prosjektet rv 563 Kleppestø – Ask. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak.

Under forutsetning av Stortingets tilslutning, legges det opp til å starte byggingen av ny ferjekai på Årsnes samt utbedring av rv 551 mellom Løfallstrand og Årsnes. Ferjekaien vil erstatte nåværende ferjekai på Løfallstrand i sambandet til Gjermundshamn og Varaldøy. Avsatte statlige refusjoner på 20 mill. kr til rv 551 Austrepollen – Løfallstrand i 2009 vil inngå i finansieringen. I tillegg er det forutsatt 30 mill. kr i bompenger i 2009.

Austevollsbrua på rv 546 ble åpnet for trafikk i november 2007. Ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd inngår i finansieringen av prosjektet. Rammen til Hordaland er økt med 9,5 mill. kr som er forutsatt statlig refusjon til bompengeselskapet i 2009.

Rassikringsmidlene vil i hovedsak bli benyttet til å fullføre prosjektet Ulvundsøyne på rv 13 i Myrkdalen i Voss kommune. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i januar 2009. I tillegg videreføres rassikringen av rv 13 på strekningen Bugjelet – Brimnes. Arbeidene delfinansieres med forskudd fra Eidfjord kommune og statlige midler fra stamvegrammen.

Bergensprogrammet

Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (2004–2005) ble første etappe av rv 557 Ringveg vest og første etappe av Bybanen vedtatt gjennomført. For å få best mulig nytte av investeringene som legges ned i første byggetrinn av de to prosjektene, går Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune inn for at andre byggetrinn ferdigstilles snarest mulig. Det er ikke rom for å finansiere andre etappe av Ringveg vest og Bybanen innenfor gjeldende innkrevingsordning. Bergen kommune har derfor fremmet et forslag om takstøkninger samt utvidelse av innkrevingsperioden med fire år. Det er lagt opp til at nødvendige politiske vedtak i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune blir fattet snarest mulig etter at Nasjonal transportplan 2010–2019 er lagt fram.

For å kunne komme raskt i gang med anleggsarbeidene på andre etappe av Ringveg vest og Bybanen, ønsker kommunen og fylkeskommunen å gjennomføre planlegging og prosjektering i 2009 og 2010. Arbeidene er kostnadsberegnet til om lag 190 mill. kr, fordelt med 30 mill. kr til Ringveg vest og 160 mill. kr til Bybanen. Bergen kommune har foreslått at arbeidene finansieres gjennom økt låneopptak (om lag 130 mill kr) samt innsparinger og omprioriteringer innenfor Bergensprogrammet (om lag 60 mill. kr). I 2009 er det behov for om lag 100 mill. kr, fordelt med 20 mill. kr til Ringveg vest og 80 mill. kr til Bybanen. Midlene foreslås i all hovedsak finansiert gjennom økt låneopptak. Bergen kommune sluttet seg til det skisserte opplegget i møte i bystyret 24.06.2008, og Hordaland fylkeskommune sluttet seg til opplegget i møte i fylkestinget 11.06.2008.

Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er enige om at fylkeskommunen skal ha både drifts- og byggherreansvar for trinn 2 av utbyggingen av Bybanen.

Samferdselsdepartementet slutter seg til det skisserte opplegget, men viser til at det må gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) både for fase 2 av Bybanen og Ringvest når grunnlaget for dette er klart. På vanlig måte må også trafikk og inntekter, og finansieringsopplegg, kvalitetssikres. En videreføring av Bergensprogrammet forutsetter dessuten Stortingets samtykke.

I St.prp. nr. 24 (2007–2008) vises det til at det er uavklart om Bergen kommune får fritak for inngående merverdiavgift på bybaneprosjektet. Bergen kommune har søkt om fritak for slik avgift etter merverdiavgiftsloven § 70. Samferdselsdepartementet er kjent med at Skattedirektoratet har avslått søknaden fra Bergen kommune, men at kommunen har anket avgjørelsen inn for Finansdepartementet. I styringsrammen for Bybanen på 2 200 mill. 2007-kr er ikke merverdiavgiften tatt med. Det er anslått at merverdiavgiften utgjør i størrelsesorden 100–150 mill. kr. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en orientering om saken når avgiftsspørsmålet er endelig avklart.

Sogn og Fjordane

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme til Sogn og Fjordane på 254,5 mill. kr for 2009, hvorav 138,5 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Sogn og Fjordane får stilt til disposisjon 120 mill. kr i forskudd og bompenger.

Innenfor post 30 er det satt av midler til prosjektering og grunnerverv for andre del av fastlandssambandet til Ytre Bremanger (rv 616 Langesjø – Kolset) og rv 609 Dalsfjordsambandet. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektene. Foreløpig er kostnadene anslått til vel 500 mill. kr for Bremangersambandet og vel 1 mrd. kr for Dalsfjordsambandet, inkl. rassikring av rv 57. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget når den eksterne kvalitetssikringen av prosjektene er gjennomført. Departementet legger til grunn at Bremangersambandet og Dalsfjordsambandet vil inngå i det framtidige regionale vegnettet etter forvaltningsreformen og at fylkeskommunen blir ansvarlig for finansieringen fra 2010. I foreliggende finansieringsplaner er det lagt til grunn fullfinanisering med statlige midler, inkl. alternativ bruk av ferjetilskudd.

I tillegg prioriteres i sin helhet mindre investeringstiltak, i hovedsak mindre utbedringer. Videre prioriteres trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger. Sogn og Fjordane fylkeskommune går i mot at 10 mill. kr blir benyttet til oppryddingsarbeidet etter raset ved Fatlaberget i februar 2007. Fylkeskommunen mener at kostnadene skal dekkes over post 23, og at avsatte midler skal omdisponeres til byggng av gang- og sykkelveger. Samferdselsdepartementet legger til grunn at utgiftene dekkes over post 23.

Innenfor rassikringsmidlene er det satt av 102 mill. kr til å videreføre rassikringen av rv 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi – Stølsneset). Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2009. I tillegg fullfinansieres prosjektet rv 55 Fatlaberget som åpnes for trafikk i desember 2008. Totalt legges det opp til å benytte 37 mill. kr til dette prosjektet i 2009, hvorav 15 mill. kr i bompenger. Det er lagt til grunn 82 mill. kr i forskudd til å videreføre prosjektet rv 55 Gullringen i Luster kommune. Videre er det lagt til grunn 37 mill. kr til prosjektet rv 53 Naustbukttunnelen som ventes åpnet for trafikk i juni 2009, hvorav 23 mill. kr i forskudd.

Møre og Romsdal

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 198,2 mill. kr for 2009, hvorav 46,2 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Møre og Romsdal får stilt til disposisjon 161 mill. kr i bompenger, forskudd og tilskudd.

Innenfor denne rammen legges det opp til å benytte 55 mill. kr til prosjektet rv 653 Eiksundsambandet, hvorav 7 mill. kr i bompenger. Prosjektet ble åpnet for trafikk i februar 2008. I tillegg videreføres arbeidene på rv 64 Atlanterhavstunnelen som ventes åpnet for trafikk i mars 2009. Det er lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til disposisjon 79 mill. kr til prosjektet i 2009, hvorav 56 mill. kr i forskudd (alternativ bruk av ferjetilskudd). Arbeidene på rv 662 ved Haukabøen i Molde kommune ventes fullført i juni 2009. Prosjektet finansieres med lokale forskudd og tilskudd.

Det er satt av midler til statlige refusjoner til bompengeselskapet for forskuttering i forbindelse med byggingen av ny bru over Straumen på rv 661 i Skodje kommune. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og bygging av gang- og sykkelveger.

Imarsundprosjektet på rv 680 ble åpnet for trafikk i januar 2007. Ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd inngår i finansieringen av prosjektet. Rammen til Møre og Romsdal er økt med 16,6 mill. kr som er forutsatt statlig refusjon til bompengeselskapet i 2009.

Rassikringsmidlene prioriteres til å starte prosjektet rv 60 Hellesylt – Strekanetunnelen i Stranda kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune har åpnet for å forskuttere 30–40 mill. kr i 2008/2009 med sikte på å forsere prosjektet. Samferdselsdepartementet forutsetter at Statens vegvesen tar initiativ til en dialog med fylkeskommunen om forutsetningene for en ev. forskuttering.

Sør-Trøndelag

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 96 mill. kr for 2009, hvorav 8 mill. kr til rassikring.

Innenfor denne rammen fullfinansieres prosjektet Fjesetbakkene på rv 30 vest for Singsås i Midtre Gauldal. Prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2008. I tillegg er det forutsatt anleggsstart på prosjektet rv 717 Sund – Bradden i 2009. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikktiltak og mindre utbedringer.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å sikre rasutsatte punkt på E39 mellom Stormyra og Høgkjølen (Dyregrava) og rv 715 (St. Olavsspranget).

Nord-Trøndelag

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 118 mill. kr for 2009, hvorav 1 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Nord-Trøndelag får stilt til disposisjon 7 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen er det satt av midler til å videreføre arbeidene på rv 769 Lænn – Sørenget som startet for forskutterte midler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2008. Videre prioriteres oppfølging av Namdalsprosjektet, med videreføring av prosjektet rv 769 Spillum – Namdalsvegen som ventes åpnet for trafikk i oktober 2009. I tillegg er det satt av midler til statlige refusjoner, fullfinansiering av prosjektet rv 769 Høknes – Orientkrysset, bygging av gang- og sykkelveger samt trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Totalt legges det opp til å benytte 82 mill. kr til Namdalsprosjektet i 2009, hvorav 7 mill. kr i bompenger.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å dekke kostnader i forbindelse med tidligere gjennomførte rassikringstiltak på rv 74, rv 720 og rv 771.

Nordland

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 120 mill. kr for 2009, hvorav 24 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Nordland får stilt til disposisjon 60 mill. kr i bompenger.

Innenfor Vegpakke Salten videreføres prosjektet rv 17 Tverlandet – Godøystraumen i Bodø kommune. Totalt legges det opp til å benytte 114 mill. kr til dette prosjektet i 2009, hvorav 60 mill. kr i bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2009.

Det er prioritert statlige midler til prosjektet rv 78 Toventunnelen med tilknytningsveger. Prosjektet omfatter bygging av ny rv 78 på den om lag 27 km lange strekningen mellom Holand og Leirosen i Vefsn og Leirfjord kommuner, inkl. tunnel gjennom Toven. For å bedre tilknytningen til E6 inngår opprusting av eksisterende fylkesveg mellom Drevja og E6 ved Ømmervatn. I tillegg inngår utbedring av eksisterende rv 78 på en kort strekning like nord for Mosjøen (Halsøya – Hjartåstunnelen). Prosjektet vil føre til en vesentlig reduksjon av transportavstanden mellom Sandnessjøen og Mosjøen/Mo i Rana. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet (Vegpakke Helgeland fase 1). Samferdselsdepartementet vil ev. legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av Vegpakke Helgeland fase 1 når det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Bl.a. skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Departementet legger til grunn at Toventunnelen med tilknytningsveger vil inngå i det framtidige reginale vegnettet etter forvaltningsreformen, og at fylkeskommunen blir ansvarlig for å bevilge forutsatte statlige midler fra 2010, inkl. alternativ bruk av ferjetilskudd.

Videre prioriteres midler til fullfinansiering av prosjektet rv 808 Finneidfjord – Lakshusnes – Åsen som ble åpnet for trafikk i 2007. I tillegg fullfinansieres byggingen av ny ferjekai på Røst som ble åpnet for trafikk i august 2008.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å fullfinansiere prosjektet E10 Fjøsdalen i Lofoten. Prosjektet ble åpnet for trafikk i mars 2008. I tillegg prioriteres midler til rassikringstiltak på E10 ved Reinebringen i Lofoten.

Troms

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 133 mill. kr for 2009, hvorav 61 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Troms får stilt til disposisjon 75 mill. kr i tilskudd, bompenger og drivstoffavgift.

Under forutsetning av Stortingets tilslutning til finansieringsopplegget i St.prp. nr. 76 (2007–2008), legges det opp til anleggsstart på prosjektet rv 858 Ryaforbindelsen våren 2009. Prosjektet omfatter bygging av en undersjøisk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune. Totalt er det lagt til grunn 75 mill. kr til dette prosjektet i 2009, hvorav 34 mill. kr i bompenger og 20 mill. kr i lokale tilskudd.

Innenfor Tromsøpakke 2 er det lagt til grunn 21 mill. kr i drivstoffavgift til å finansiere bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak på det kommunale vegnettet. I tråd med St.prp. nr. 33 (2006–2007) er det satt av 4 mill. kr i statlige midler som kompensasjon for innkreving av merverdiavgift på drivstoffavgiften. Også disse midlene bli benyttet til gang- og sykkelvegtiltak på det kommunale vegnettet.

Det er videre satt av midler til å fullføre arbeidene med å utbedre rv 867 på strekningen Samamoa – Ervik i Harstad. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2009. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i all hovedsak mindre utbedringer, bl.a. rassikring av rv 86 i Torsken.

Innenfor rassikringsmidlene prioriteres statlige tilskudd til prosjektene fv 347 Arnøy (første byggetrinn) og fv 15 Dale – Alvestad på Grytøy. I tillegg prioriteres mindre rassikringstiltak på E8 i Lavangsdalen sør for Tromsø og på rv 91 Hov – Breivikeidet.

Finnmark

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 103 mill. kr for 2009, hvorav 55 mill. kr til rassikring. I tillegg er det regnet med at Finnmark får stilt til disposisjon 30 mill. kr i forskudd.

Innenfor denne rammen prioriteres oppstart på omleggingen av rv 94 ved Sjåholmen bru/Kargenes i Kvalsund kommune. Eksisterende veg har dårlig kurvatur, og det har vært flere ulykker på strekningen. Videre fullfinansieres parsellen rv 888 Bekkarfjord – Ørretvatn som ble åpnet for trafikk i 2007.

I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i all hovedsak trafikksikkerhetstiltak i Hammerfest sentrum. Stor aktivitet, bl.a. knyttet til olje- og gassutvinning, har skapt avviklings- og trafikksikkerhetsproblemer i sentrum. Det er derfor inngått avtale mellom Hammerfest kommune og Statens vegvesen om opprusting av vegsystemet i sentrum, bl.a. deler av rv 94. Den statlige andelen utgjør til sammen 45 mill. kr, hvorav Hammerfest kommune vil forskuttere 30 mill. kr i 2009.

Rassikringsmidlene vil bli benyttet til å sikre flere rasutsatte punkt på rv 889 Havøysundvegen langs Eiterfjorden og i Bakfjorddalen.