Post 01 Driftsutgifter

Bakgrunn for saken

Statens Pensjonskasses utbetalinger til pensjon for Posten og NSBs pensjonsordninger er inkludert i statsbudsjettet, men selskapene betaler en aktuarmessig beregnet premie som skal dekke fremtidige forpliktelser til Statens Pensjonskasse (SPK). Det har bygget seg opp en betydelig underdekning i pensjonsordningene til Posten Norge AS og NSB AS med datterselskaper i SPK.

For Posten ble underdekningen pr. februar 2002 beregnet til 850 mill. kroner og estimert underdekning for NSB pr. 31.12.2001 var da 165 mill. kroner. Stortinget ble orientert om saken i forbindelse med selskapenes omdanning til aksjeselskaper, jf. St.prp. nr. 62 (2001-2002). Det ble da også orientert om at underdekningen ikke var tatt hensyn til i vurderingen av Postens egenkapitalbehov ved omdanningen, men at den ville kunne gi grunnlag for en ny vurdering.

Endelig forsikringsteknisk oppgjør pr. 31.12.2001 for Postens pensjonsordning i SPK viser en underdekning på 1 475 mill. kroner. Tilsvarende viser SPKs prognoser for NSB med datterselskaper en opparbeidet underdekning pr. 31.12.2002 på 500 mill. kroner, men det er usikkerhet knyttet til dette anslaget.

Bakgrunn for underdekningen i Posten

For Posten Norge AS er det først og fremst høyt uføreuttak og lønnsvekst ut over de antatte 3,3 pst. i premiemodellen til Statens Pensjonskasse som forklarer at underdekningen har oppstått og økt. Pensjonsforpliktelsene har som en følge av de spesielle forholdene for et konsern under omstilling økt betydelig. Etterlattereformen (overgang til nettopensjon) har også slått sterkt ut for Posten. I tillegg har SPK styrket uføretariffen for premiene vesentlig.

Posten ba i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap om at staten tar ansvar for underdekningen. Bakgrunnen for dette var at underdekningen etter selskapets vurdering for en stor del har oppstått som følge av omstilling og forhold utenfor Postens kontroll. Opphevelse av knekkpunktet på 8G pr. 01.05.2000 og etterlattereformen har også medvirket til størrelsen på underdekningene. Dette gjelder imidlertid også for andre foretak og selskaper som har tilsvarende pensjonsordninger knyttet til SPK eller andre pensjonskasser. Tilknytningen til det statlige tariffoppgjøret ble opphevet 01.07.2001. Når det gjelder utviklingen i antall uføre i Posten, må dette først og fremst være selskapets ansvar, selv om myndighetene har vært enig i de betydelige omstillingene som gjennomføres med et stort nedbemanningsbehov.

Posten skal selv dekke underdekningen på 1 475 mill. kroner i sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse i 2003. Hensynet til andre selskaper og etater med tilsvarende ordninger og eventuell underdekning tilsier at det bør være selskapene selv som dekker de samlede kostnader for sine pensjonsordninger.

For å unngå at underdekningen øker ytterligere, er premien til Posten Norge AS fastsatt til 12,2 pst. i 2003. Dette gir en økning av premieinnbetalingen fra Posten til SPK på 190 mill. kroner. Totalt gir dette ekstra innbetalinger fra Posten på 1,665 mrd. kroner i 2003. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at premien for Posten i 2002 er økt fra 8,75 pst. til 12,8 pst. for å forhindre ytterligere underdekning i forhold til forsikringsteknisk oppgjør pr. 31.12.2001. Utgiftsreduksjonen på 214,6 mill. kroner som dette medfører, er fremmet for Stortinget i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2002 (St.prp. nr 27 (2002-2003) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet)). I tillegg må selskapet betale arbeidsgiveravgift for deler av innbetalingen.

Bakgrunn for underdekningen i NSB AS

For NSB AS med datterselskaper er det særlig fom. 2000 at den store underdekningen har oppstått. Forsikringstekniske prognoser utarbeidet av SPK viser at det først og fremst er tre forhold som forklarer at underdekningen har oppstått og økt (pr. 31.12.2001):

• høyt uføreuttak

• lønnsvekst utover de antatte 3,3 pst. i premiemodellen

• endringer i ytelsesplanen (opphevelse av knekkpunkt og reform av etterlattepensjon).

NSB skal selv dekke underdekningen i sin pensjonsordning i SPK. Det pågår fortsatt en dialog mellom NSB og SPK om hva som er riktig underdekning og fordelingen på de enkelte selskapene i NSB-konsernet. Underdekningen er foreløpig beregnet å utgjøre 500 mill. kroner pr. utgangen av 2002, men dette anslaget er usikkert. I statsbudsjettet kan det foreløpig legges til grunn en betaling for underdekning fra NSB på 300 mill. kroner i 2003. For å unngå at underdekningen øker ytterligere, vil i tillegg premien for NSB bli økt i 2003. Dette gir en økning av premieinnbetalingen fra NSB AS til SPK på 65 mill. kroner for 2003.

Premieøkning for andre virksomheter

Oppdaterte forsikringstekniske prognoser for flere fristilte statlige medlemsvirksomheter (Statkraft SF, Vinmonopolet, Arcus, Postbanken (lukket), IFE, Norsk Tipping, Handelshøyskolen BI, NINA-NIKU m.fl.) i Statens Pensjonskasse viser behov for høyere premienivå neste år. Dette medfører et ytterligere redusert bevilgningsbehov på kapittel 1542 post 01 i 2003. Det er blant annet fjerningen av knekkpunktet ved 8G som øker risikoen for underskudd i pensjonsordningene til medlemsvirksomhetene i SPK. Lønnsvekst i området over 8G øker forpliktelsene betydelig, og det er derfor viktig at premiene fastsettes med sikte på å unngå underskudd i pensjonsordningene fremover. De virksomhetene som her vil få økt premie i 2003 har til dels betydelig lønnsmasse over det tidligere knekkpunktet ved 8G. Økningen i premienivå fører til økte premieinntekter til SPK på 165,7 mill. kroner i 2003.

Behovet for bevilgning under kap. 1542 post 01 i 2003 blir dermed 2 263 819 000 kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse

Posten omfatter differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tilsatte for tilsatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av Statens Pensjonskasse. Det vises til omtale under kap. 1542, post 01. Behovet for bevilgning under kap. 1542, post 70 blir dermed 32,146 mill. kroner.

Post 90 Egenkapital

Det vises til omtale under kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.

NSB arbeider kontinuerlig med ulike tiltak for å bedre tilbudet til de reisende, samtidig som selskapet gjennomfører tiltak for å bli mer effektivt. Det er viktig at NSB har et økonomisk fundament som gjør selskapet i stand til å møte de store utfordringer selskapet står overfor. For å bidra til at innbetalingen av underdekningen i 2003 ikke får negative konsekvenser for tilbudet til de reisende, foreslås det bevilget 200 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.

Post 90 Egenkapital

Det vises til omtale under kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.

Egenkapitalsituasjonen til Posten ble vurdert i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap 1. juli 2002, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 224 (2001-2002). Posten ble da tilført 1660 mill. kroner i ny egenkapital. Bakgrunnen var en egenkapitalsøknad fra Posten knyttet til selskapets strategier og nødvendige investeringsbehov for å sikre sin økonomi og konkurranseevne i årene fremover. Det ble ved denne vurderingen ikke tatt hensyn til underdekningen i Statens Pensjonskasse, da det ikke var avklart om selskapet skulle dekke denne selv eller om staten ville ta ansvar for noe av underdekningen.

De samlede innbetalingene vil innebære en betydelig belastning på Postens likviditet og vil påvirke kontantstrømmen som skal finansiere det planlagte investeringsprogrammet. Posten har opplyst at de vil måtte ta opp et lån på ca. 800 mill. kroner dersom selskapet skal finansiere underdekningen selv. I tillegg til balansemessige effekter vil dette gi økte finanskostnader og påvirke selskapets resultat i årene fremover. For å bidra til at de planlagte investeringer kan gjennomføres foreslås det at Posten Norge AS får bevilget 600 mill. kroner i ny egenkapital i 2003. Det vil være opp til Posten å vurdere hvorvidt en slik egenkapitaltilførsel reduserer behovet for opptak av lån.

Post 90 Lån

Netto økte lånetransaksjoner på kapitlene 1353 og 1371 fører til at finansieringsbehovet for statsbudsjettet øker med til sammen 800 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler som står som motpost til finansieringsbehovet, blir økt tilsvarende og foreslås bevilget med 25 678,5 mill. kroner.