5 Unntak fra bestemmelsene om offentlig støtte
En statsgaranti anses som offentlig støtte i det garantien utstedes. EØS-avtalen artikkel 61 (1) forbyr offentlig støtte som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. Artikkel 123 i EØS-avtalen åpner imidlertid for unntak fra bestemmelsene om offentlig støtte for produksjon av, og handel med, krigsmateriell. Stortinget har gjennom Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005 – 2006), jf. Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) omtalt strategiske kompetanseområder for Forsvaret. Materialteknologi er et av de åtte strategiske kompetanseområdene. Det vil være av vesentlig strategisk betydning for Forsvaret at norsk industri har innsikt i design og produksjon av avanserte komposittmaterialer, herunder lavobservasjonsplattformer, slik de aktuelle kontraktene for JSF-produksjon vil medføre. En slik innsikt og kompetanse er særdeles relevant også for utvikling av egne produkter. Regjeringens oppfatning er derfor at produksjon av, og handel med, komposittdeler av denne type omfattes av unntaket i EØS-avtalen artikkel 123.
Det vil også være nødvendig å hindre eventuelle konkurransevridende forhold som følge av garantien. Dersom fabrikken også produserer komposittmaterialer til det sivile markedet, vil det kunne foreligge en risiko for kryssubsidiering mellom den forsvarsrelaterte og sivile virksomheten. En slik kryssubsidiering kan medføre at garantien vil være i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Staten vil derfor i forhandlinger med KDA sikre at en eventuell sivil del av fabrikken ikke drar økonomiske fordeler av garantien. Staten vil kreve separate regnskaper, og eventuelt andre tiltak, dersom dette er nødvendig for å hindre konkurransevridende forhold.