Vest-Agder

Mandalselva

Mandalselva er lakseførende i kommunene Mandal, Lindesnes, Søgne, Marnardal, Sogndalen, Vennesla og Audnedal. På slutten av 1800-tallet var Mandalselva på fangsttoppen blant lakseelvene i Norge.

Den opprinnelige laksebestanden i Mandalselva er utdødd på grunn av sur nedbør. Vassdraget er imidlertid fullkalket fra 1997, og en ny laksebestand er under etablering. Laksefangsten passerte ti tonn i 2001, og elva har potensial til å bli en av landets viktigste lakseelver med stor betydning for rekreasjon og lokalt og regionalt næringsliv.

Store deler av vassdraget er berørt av kraftutbygging. I vassdraget er det kartlagt ni potensielle prosjekter i Samlet plan med et energipotensial på til sammen 515 GWh. Av dette antas prosjekter med til sammen 128 GWh å kunne påvirke laksebestanden i betydelig grad. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Kysten utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Rogaland

Bjerkreimselva

Bjerkreimselva er lakseførende i kommunene Egersund og Bjerkreim. Vassdraget var tidligere en av Rogalands beste lakselever, men bestanden gikk sterkt tilbake på 1980-tallet pga. forsuring. Etter kalking er fangstene i elva blant de ti beste i landet. Vassdraget har stor betydning for sportsfiske, rekreasjon og lokalt og regionalt næringsliv. Vassdraget er lite berørt av vannkraftutbygging og vassdraget inngår i sin helhet i Verneplan for vassdrag. Kysten utenfor vassdraget ligger innenfor den vedtatte laksefjorden Kysten Jæren – Dalane .

Suldalslågen

Suldalslågen ligger i Suldal kommune og har historisk sett den eneste storlaksbestanden i fylket. Laksen går opp sent på året og gyter senere enn noen annen laksebestand i Norge. Bestanden er betydelig redusert de senere år, og grunnene til dette er ikke avklart til tross for betydelig forskningsinnsats. Forsuring regnes imidlertid som en av flere negative faktorer, og vassdraget er kalket siden 1998.

Store deler av vassdraget er berørt av kraftutbygging. Vassdraget har potensielle prosjekter i Samlet plan med et energipotensial på til sammen 348 GWh. Det er imidlertid utsikkert hvordan disse vil innvirke på laksebestanden. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag, og fjorden utenfor er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Hordaland

Vosso

Vosso ligger i Voss kommune. Elva har en enestående storlaksstamme, og hadde tidligere landets høyeste gjennomsnittsvekt på laks. Fangstene gikk sterkt tilbake i begynnelsen av 1990-tallet og det har ikke vært åpnet for fiske siden 1992. Årsaken til tilbakegangen er ikke klargjort, men stort påslag av lakselus og problemer med vannkvalitet regnes blant de mest sannsynlige.

Vassdraget er berørt av vannkraftutbygging og har potensielle prosjekter i Samlet plan med et energipotensial på til sammen 308 GWh. Prosjektene antas å ha liten betydning for laksebestanden. Deler av vassdraget er vernet i Verneplan for vassdrag, og fjordområdene utenfor er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Sogn og Fjordane

Nærøydalselva

Nærøydalselva er lakseførende i Aurland kommune og karakteristisk for lakseelver i vestlandske fjorder. Den er en klarvannselv med høytliggende nedslagsfelt og relativt kort lakseførende strekning. Elva har en vesentlig andel storlaks og ga tidligere grunnlag for fangster på mellom 800 og 1 600 kg. Fangstene gikk dramatisk ned på midten av 1990-tallet, og det ble ikke åpnet for fiske i årene 1998–2001.

Vassdraget er lite berørt av vannkraftutbygging og store deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Vassdraget munner ut i den vedtatte laksefjorden Sognefjorden .

Lærdalselva

Lærdalselva er lakseførende i Lærdal kommune. Laksestammen er storvokst, og fangster på rundt ti tonn var ikke uvanlige på 1970- og 1980-tallet. Elva har lange fisketradisjoner og er en av de mest internasjonalt kjente norske lakseelvene. Gyrodactylus salaris ble påvist i elva i 1996, og behandling med sikte på å bli kvitt parasitten ble avsluttet våren 2006. Laksestammen er tatt vare på i levende og frossen genbank.

Vassdraget er i stor grad berørt av vannkraftutbygging, og det er kartlagt fire prosjekter i Samlet plan med et energipotensial på til sammen 285 GWh. Ett av prosjektene med potensial på 183 GWh antas å berøre laksebestanden i stor grad. Deler av vassdraget er vernet i Verneplan I. Vassdraget munner ut i den vedtatte laksefjorden Sognefjorden .

Nausta

Nausta ligger i Naustdal kommune. Elva er en typisk smålakselv og har en svært tallrik bestand som har gitt grunnlag for årlige elvefangster på om lag fem tonn. Vassdraget er ikke berørt av kraftutbygging eller andre fysiske inngrep og inngår i sin helhet i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Sør-Trøndelag

Orkla

Orkla er lakseførende i kommunene Orkdal, Meldal og Rennebu. Vassdraget er jevnlig blant de ti beste i landet og hadde årlige fangster på over 20 tonn i perioden 2000–2005. Det er gjennomført omfattende avbøtende tiltak mot tilsig av forurenset gruvevann til vassdraget som også er påvirket av vassdragsregulering.

Det er kartlagt flere vannkraftprosjekter i vassdraget med et energipotensial på til sammen 130 GWh. Prosjekter med potensial på til sammen 89 GWh antas å kunne berøre laksebestanden i stor grad. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Orkla munner ut i den vedtatte laksefjorden Trondheimsfjorden .

Nidelva

Nidelva er lakseførende i Trondheim kommune og er med sin bynære beliggenhet og storvokste laksestamme enestående på landsbasis. De siste årene har fangstene vært historisk gode og variert mellom fire og ti tonn. Den lakseførende strekningen er kort, men regnet i avkastning pr. km er Nidelva ett av landets mest produktive laksevassdrag.

Vassdraget er sterkt berørt av vannkraftutbygging, og det er kartlagt åtte mulige vannkraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 417 GWh. Disse antas ikke å berøre laksebestanden i særlig grad. Nideleva inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Vassdraget munner ut i den vedtatte laksefjorden Trondheimsfjorden .

Nord-Trøndelag

Verdalselva

Verdalselva ligger i Verdal kommune. Laksebestanden består i hovedsak av små- og mellomlaks, og fangstene har de siste 20 årene vanligvis variert mellom tre og sju tonn. Vassdraget er lite berørt av vannkraftutbygging. Hele Verdalselva inngår i Verneplan for vassdrag. Vassdraget munner ut i den vedtatte laksefjorden Trondheimsfjorden .

Namsen

Namsen er lakseførende i kommunene Namsos, Overhalla og Grong. Vassdraget er vanligvis nummer to på statistikken over oppfisket kvantum laks i Norge, og fangstene varierer mellom 15 og 30 tonn. Namsen har også et betydelig innslag av storlaks. Ovenfor lakseførende strekning finnes en relikt laksetype (Namsblank) som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Vassdraget har en lang sportsfisketradisjon og er svært kjent i sportsfiskemiljøer utenfor landet.

Namsen er påvirket av kraftutbygging, og det er kartlagt flere mulige vannkraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 145 GWh. Disse antas å berøre anadrome laks i liten grad, men ett prosjekt på til sammen 115 GWh, antas å berøre den relikte laksen i stor grad. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Namsen munner ut i den vedtatte laksefjorden Namsfjorden .

Nordland

Vefsna

Vefsna er lakseførende i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Vassdraget var tidligere blant landets ti beste laksevassdrag og har etter bygging av laksetrapper en lakseførende strekning på 150 km. Før vassdraget ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 1978, varierte fangstene mellom tre og tolv tonn. Bestanden er tatt vare på i levende og frossen genbank. Vassdraget er lite berørt av kraftutbygging, og i Soria Moria-erklæringen har Regjeringen varslet at den vil foreslå at Vefsna tas inn i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Ranaelva

Ranaelva ligger i Rana kommune. Vassdraget er det nest største i Nordland og et av få storlaksvassdrag i fylket. Før vassdraget ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris lå fangstene på om lag 2,5 tonn i året. Laksestammen er oppbevart i levende genbank, og bestanden er nå under reetablering etter kjemisk behandling. Ranaelva er et av fire vassdrag i Nordland som er vurdert å ha en potensiell årlig avkastning på mellom fem og ti tonn laks.

Ranaelva er sterkt påvirket av kraftutbygging, og det er kartlagt flere mulige kraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 211 GWh. Ett av disse prosjektene, med et potensial på 113 GWh, antas å berøre laksen betydelig. Deler av elva inngår i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Beiarelva

Beiarelva ligger i Beiarn kommune og er et av få vassdrag med storlaks i Nordland. Laksebestanden er reetablert etter rotenonbehandling, og laksefangstene varierer rundt to tonn. Det er anslått at de årlige laksefangstene vil kunne komme opp i mellom fem og ti tonn.

Deler av Beiarelva inngår i Verneplan for vassdrag. Elva er berørt av vassdragsregulering, og det er kartlagt flere mulige vannkraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 296 GWh. Prosjekter med potensial på 45 GWh antas å berøre laksen i liten grad. For de resterende prosjektene er virkningen usikker. Fjorden utenfor elva er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Finnmark

Kongsfjordelva

Kongsfjordelva ligger i Berlevåg kommune og har en tallrik bestand som domineres av smålaks. Vassdraget er svært produktivt og oppviser svært høye laksefangster i forhold til elvas lengde. Fangsten har de siste årene variert mellom 1 og 2,5 tonn.

Vassdraget er berørt av vannkraftutbygging, og det er kartlagt ett vannkraftprosjekt med et energipotensial på 15 GWh som antas å berøre laksebestanden i betydelig grad. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor elva er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Vest-Agder

Tovdalselva

Tovdalselva er lakseførende i Kristiansand kommune. I gammel tid ble Tovdalselva regnet som en av landets beste lakseelver, og i 1880-årene var fangstene i elva de tredje største i landet. Den opprinnelige laksebestanden er utryddet på grunn av sur nedbør. Vassdraget er kalket siden 1996, og en laksebestand med utgangspunkt i en nærliggende laksestamme er under etablering. Det er grunn til å forvente at produksjonen av laks kan nå samme omfang som før.

Vassdraget er berørt av vannkraftutbygging, og det er kartlagt flere mulige vannkraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 674 GWh. Prosjekter med potensial på 306 GWh antas å berøre laksebestanden betydelig. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Det er ikke etablert en sikringssone for laksefisk i fjordområdet utenfor vassdraget.

Rogaland

Årdalselva

Årdalselva er lakseførende i Hjelmeland kommune. Elva har hatt en positiv fangstutvikling i løpet av det siste tiåret, og fangstutbyttet har de siste årene ligget på mellom 2,5 og 3,5 tonn. Laksebestanden har et betydelig innslag av storlaks og er kjent for tidlig oppvandrende laks. Det antas å være potensial for økt produksjon dersom det fastsettes en passende minstevannføring.

Store deler av vassdraget er berørt av kraftutbygging, og det er kartlagt flere prosjekter med et energipotensial på til sammen 157 GWh. Alle prosjektene antas å berøre laksebestanden i stor grad. Årdalselva inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Det er heller ikke etablert en sikringssone i tilknytning til vassdraget.

Vikedalselva

Vikedalselva ligger i Vindafjord kommune og har en høyproduktiv små- og mellomlaksbestand. Kalking ble igangsatt i 1987, og etter dette har fangstene økt sterkt og varierer nå mellom 1,5 og 3,5 tonn. Hele vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Hordaland

Eidfjordvassdraget

Eidfjordvassdraget er lakseførende i Eidfjord kommune. Bestanden er dominert av mellom- og storlaks. Vassdraget var tidligere et betydelig laksevassdrag med fangster på opptil ni tonn. Fangstene har vært betydelige lavere i de to siste tiårene. Det antas allikevel å være et betydelig potensial for økt lakseproduksjon.

Vassdraget er berørt av vannkraftutbygging, og det er kartlagt en del mindre vannkraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 93 GWh. Disse antas å ha minimal betydning for laksebestanden. Sideelva Veig inngår i Verneplan for vassdrag, og fjordområdet utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Møre og Romsdal

Bondalselva

Bondalselva ligger i Ørsta kommune. Elva var frem til 1990-tallet blant de 20 beste lakseelvene i landet, og fangstene var svært høye i forhold til elvas lengde. Elva har hatt en negativ fangstutvikling i senere år. Hele vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag, men store deler av vassdraget er forbygd. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Storelva (Strandaelva)

Storelva (Strandaelva) ligger i Stranda kommune. Storelva er en middels stor vestlandselv og må karakteriseres som et høyfjellsvassdrag. Vassdraget har få inngrep og en livskraftig laksebestand dominert av smålaks. De årlige fangstene er på om lag to tonn og dette er høyt i forhold til lengden på den lakseførende strekningen.

Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Det er kartlagt vannkraftprosjekter i vassdraget med et energipotensial på til sammen 18 GWh. Disse antas å ha begrenset betydning for laksen. Vassdraget munner ut i en midlertidig sikringssone.

Eira

Eira er lakseførende i Nesset kommune. Laksestammen var tidligere blant landets mest storvokste, men er betydelig redusert i antall og størrelse som følge av vassdragsregulering. De siste 20 årene har laksefangstene vanligvis variert mellom 300 og 700 kg. Det er kartlagt tre vannkraftkraftprosjekter i vassdraget med et energipotensial på til sammen 119 GWh. Prosjektene vil kunne påvirke laksebestanden i betydelig grad. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor Eira er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Nordland

Åbjøra

Åbjøra er lakseførende i Bindal kommune. Elva har en bestand som er dominert av smålaks, og fangstene har ligget på mellom 400 kg og ett tonn de siste åtte årene. Vassdraget antas å ha et betydelig potensial for økt lakseproduksjon ved forbedring av fiskeoppgangen (reparasjon av etablerte fisketrapper). Det er kartlagt fire vannkraftprosjekter med et energipotensial på til sammen 195 GWh. Disse vil kunne berøre laksebestanden i stor grad. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Sausvassdraget

Sausvassdraget ligger i Brønnøy kommune og har en tallrik bestand som domineres av smålaks. Vassdraget er lite påvirket av menneskelige inngrep. Laksefangstene har de siste tolv årene variert mellom 300 og 1 300 kg. Hele vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag.

Saltdalselva

Saltdalselva ligger i Saltdal kommune og er det eneste av de typiske storlaksvassdragene i Nordland som ikke er eller har vært infisert av Gyrodactylus salaris . På 1970-tallet ble det fisket mellom 3 og 4,5 tonn laks årlig. Fangstene har senere gått vesentlig ned, men det er anslått et potensial for årlig laksefangst på mellom 2,5 og 5 tonn.

Saltdalselva er lite berørt av vassdragsreguleringer, og deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Troms

Laukhelle-Lakselv

Laukhelle-Lakselv er lakseførende i kommunene Lenvik og Tranøy. Siden slutten av 1980-årene har de årlige fangstene variert mellom ett og to tonn. Fangstene er dominert av smålaks. Avkastningen er høy sammenlignet med andre vassdrag i Troms. Laukhelle-Lakselv er ikke berørt av vannkraftutbygging, og deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Skibotnelva

Skibotnelva ligger i Storfjord kommune. Laksebestanden, som opprinnelig er relativt storvokst, anses nå som utryddet som følge av Gyrodactylus salaris . Før vassdraget ble infisert lå de årlige laksefangstene på omkring 1,5 tonn. Laksebestanden er tatt vare på i frossen og levende genbank.

Skibotnelva er berørt av vannkraftutbygging, men det er ikke kartlagt nye mulige vannkraftprosjekter her. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Vest-Agder

Lindesnes–Mannefjorden

Lindesnes–Mannefjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Mandalselva.

Fjorden utenfor Mandalselva er midlertidig sikrings­sone for laksefisk av hensyn til bestander av laksefisk i Audna.

Forslaget til nasjonal laksefjord tilsvarer det utredete området og er noe større enn den midlertidige sikringssonen. Arealet er på om lag 229 km² .

Den foreslåtte laksefjorden ligger i kommunene Lindesnes og Mandal.

Rogaland

Sandsfjorden

Sandsfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Suldalslågen. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Forslaget til laksefjord er identisk med det utredete området og større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk. Ytre grense for Sandsfjorden er satt mellom Austbø og Jelsa og mellom Breidvik og Vardnes. Arealet er på om lag 103 km² . Den foreslåtte laksefjorden ligger i kommunene Suldal og Sauda.

Hordaland

Fjordene ved Osterøy

Fjordene ved Osterøy foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Vosso. Arealet er om lag 67 km² . Fjorden utenfor Vosso er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Den foreslåtte laksefjorden er noe større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk, men mindre enn det utredete området. Grensen i sør er satt mellom Skreaneset og Olsnesnipa og i nord mellom Molviki og Tysso.

Som følge av grenseendringen betegnes den foreslåtte laksefjorden som Fjordene ved Osterøy i stedet for det utredete området Fjordene rundt Osterøy.

Den foreslåtte laksefjorden ligger i kommunene Osterøy, Vaksdal, Modalen, Voss og Lindås.

Sogn og Fjordane

Førdefjorden

Førdefjorden foreslås som laksefjord av hensyn til laksebestanden i Nausta. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk. Den foreslåtte laksefjorden er noe større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk, men mindre enn det utredete området. Ytre grense er satt fra Flokenes til Horneneset.

Den foreslåtte laksefjorden ligger i kommunene Askvoll, Førde og Naustdal og har et areal på ca. 63 km² .

Nordland

Vefsnfjorden

Vefsnfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Vefsna. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for lakse­fisk.

Forslag til nasjonal laksefjord er identisk med det utredete fjordområdet og har et areal på om lag 142 km² . Grensen er satt fra Leinesodden til Sandnessjøen og fra Hamnes til Bjørga. Området er noe større enn den midlertidige sikringssonen for lakse­fisk.

Den foreslåtte laksefjorden omfatter arealer innenfor kommunene Vefsn, Leirfjord og Alstadhaug.

Det er ikke registrert noe sannsynlig potensial for ytterligere akvakultur innenfor det utredete området.

Ranafjorden

Ranafjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Ranaelva. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Forslaget til nasjonal laksefjord er identisk med det utredete området og noe større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk Arealet er på ca. 214 km² . Ytre grense for den foreslåtte laksefjorden danner en rett linje fra Velsvåg til Leirholmen.

Den foreslåtte laksefjorden omfatter arealer innenfor kommunene Leirfjord, Hemnes, Vefsn, Rana og Nesna.

Beiarfjorden

Beiarfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Beiarelva. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Den foreslåtte laksefjorden er større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk, men en del mindre enn det utredete området. Arealet er på ca. 38 km² . Grensen i nord er satt mellom Røsnes og Nordsandnes og i sør mellom Kvarsnes og Hamnes.

Den foreslåtte nasjonale laksefjorden omfatter arealer innenfor kommunene Gildeskål og Beiarn.

Det er ikke vurdert noe sannsynlig potensial for ytterligere akvakultur innenfor det utredete området.

Finnmark

Kongsfjorden

Kongsfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Kongsfjordelva. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk, og det er ingen oppdrettsvirksomhet i området.

Den foreslåtte nasjonale laksefjorden er identisk med det utredete området og har samme omfang som den midlertidige sikringssonen. Ytre grense for den foreslåtte laksefjorden danner en rett linje fra Nålneset til Vesterneset. Arealet er ca. 100 km² .

Kongsfjorden ligger i Berlevåg kommune.

Aust-Agder og Vest-Agder

Søgne–Kristiansand

Sjøområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Tovdalselva. Det er ikke en midlertidig sikringssone utenfor vassdraget.

Grensen for det utredete området er satt fra Fugløya i vest til Ulvøysund i øst. Grensen mot åpent hav følger grunnlinjen.

Sjøområdet omfatter et areal på om lag 205 km² innenfor kommunene Søgne og Kristiansand (Vest-Agder) og Lillesand (Aust-Agder).

Det er åtte lokaliteter for skjelldyrking innenfor området.

Området er lite egnet for oppdrett av laks og ørret.

Rogaland

Årdalsfjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Årdalselva. Det er ikke midlertidig sikringssone for laksefisk utenfor vassdraget.

Ytre grenser for det utredete området er satt fra Marshovet til Fjellberg i sørvest, fra Fjellberg til Øksneset i nordvest, fra Øksneset til Hamnaneset i nord og fra Ølesundets vestside til Ølesundets østside i nordøst. Arealet er på om lag 85 km² .

Området ligger innenfor kommunene Strand, Hjelmeland og Finnøy og er blant de minste av de som er utredet.

Fjordområdet anses som fullt utnyttet, og det er ikke registrert ytterligere potensial for oppdrett med laksefisk eller andre arter.

Vindafjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Vikedalselva. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete området er betydelig større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk. Ytre grense er satt mellom Nedstrand og Hellerneset og fra Breidvik til Vardnes.

Fjordområdet omfatter et areal på om lag 129 km² i kommunene Suldal, Vindafjord og Tysvær.

Hordaland

Hardangerfjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Eidfjordvassdraget. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk. Det utredete området er en del større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk.

Det utredete området omfatter et areal på om lag 473 km² innenfor kommunene Kvinnherad, Jondal, Ullensvang, Odda, Eidfjord, Ulvik, Granvin og Kvam.

Møre og Romsdal

Hjørundfjorden-Storfjorden-Norddalsfjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestandene i Bondalselva og Storelva (Strandaelva). Fjordområdet utenfor vassdragene er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete fjordområdet er identisk med den midlertidige sikringssonen for laksefisk. Ytre grense er satt i en rett linje fra Solavågen til Festøya, og arealet er på om lag 345 km² .

Det utredete området omfatter arealer innenfor kommunene Ørsta, Sykkylven, Stordal, Stranda, Norddal, Ørskog, Skodje, Ålesund og Sula.

Langfjorden–Eresfjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Eira. Det er midlertidig sikringssone for laksefisk utenfor vassdraget, og deler av denne inngår i den nasjonale laksefjorden Romsdalsfjorden, indre del.

Grensen for det utredete området er satt ved grensen for sikringssonen i nordvest og ved grensen til laksefjorden Romsdalsfjorden i sørøst.

Området omfatter et areal på omlag 142 km² innenfor kommunene Rauma, Nesset og Molde.

Nordland

Tosen

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Åbjøra. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete området er betydelig større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk. Ytre grense er satt mellom Skauvikneset og Gaupgavlen, og området har et areal på om lag 189 km² .

Området omfatter arealer innenfor kommunene Bindal og Brønnøy i Nordland og Nærøy kommune i Nord-Trøndelag.

Velfjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Sausvassdraget. Vassdraget har ikke hatt midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete området er avgrenset ved fjordåpningen av en rett linje mellom Hornsneset og Nesodden. Arealet er om lag 127 km² .

Det utredete området ligger innenfor kommunene Brønnøy og Vevelstad.

Området anses som fullt utnyttet til oppdrettsformål og det er ikke registrert ytterligere potensial for oppdrett med laksefisk eller andre arter.

Skjerstadfjorden

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Saltdalselva. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete området er betydelig større enn den midlertidige sikringssonen og har et areal på om lag 242 km² .

Det utredete fjordområdet omfatter arealer innenfor kommunene Bodø, Skjerstad, Saltdal og Fauske.

Troms

Solbergfjorden–Gisundet

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Laukhelle-Lakselv. Fjorden utenfor vass­draget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete området er større enn de midlertidige sikringssonene som inngår i området. Grensen er satt slik at området forenes med den nasjonale laksefjorden Malangen.

Det utredete fjordområdet omfatter et areal på om lag 312 km² innenfor kommunene Dyrøy, Sørreisa, Lenvik og Tranøy.

Lyngen

Fjordområdet er utredet av hensyn til laksebestanden i Skibotnelva. Fjorden utenfor vassdraget er midlertidig sikringssone for laksefisk.

Det utredete området er større enn den midlertidige sikringssonen for laksefisk. Områdets ytre grense er satt som en rett linje fra Reindølen til Spåkenes. Arealet er på om lag 324 km² .

Det utredete området ligger innenfor kommunene Storfjord, Kåfjord og Lyngen.