6 Vurdering av norsk deltakelse

Internasjonalisering av norsk forskning er en hovedprioritet i norsk forskningspolitikk, jf. blant annet regjeringens tiltredelseserklæring og St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. St.meld. nr. 20 legger vekt på at internasjonalt forsk­ningssamarbeid er av grunnleggende betydning for å styrke kvaliteten på og sikre fornyelse i norsk forskning, og gjøre norske miljøer i stand til å dra nytte av kunnskap og teknologi i utlandet. Videre understreker meldingen at det er nødvendig å samarbeide internasjonalt for å dele risikoen og kostnadene ved tunge forskningsinvesteringer. Verdiskaping og økonomisk konkurranse utgjør i økende grad begrunnelser for internasjonalt forsk­ningssamarbeid, i tillegg til vitenskapelige begrunnelser. Aktiv deltakelse i det europeiske forsk­ningsområdet (ERA) og i EU-samarbeidet om forsk­ning, ble i meldingen fremmet som ett av fire hovedområder hva gjelder internasjonalisering i norsk forskningspolitikk.

EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter samsvarer i stor grad med norske forskningspolitiske prioriteringer hva gjelder innhold og innretning. Programmet omfatter både grunnforskning og næringsrettet forskning, og de prioriterte tematiske områder og teknologier samsvarer i stor grad med norske prioriteringer. Deltakelse i EUs sjuende rammeprogram er en svært viktig internasjonaliseringsarena for norsk forskning og norsk næringsliv, og innebærer muligheter til å forsterke og komplettere nasjonale satsinger. Det europeiske forskningssamarbeidet er dessuten under betydelig utvikling, og virker inn på de nasjonale FoU-satsingene i Europa.

EUs sjuende rammeprogram er verdens største forskningsprogram i sitt slag, og det mest omfattende internasjonale forskningssamarbeidet Norge deltar i. Gitt norske forskningspolitiske prioriteringer, gode erfaringer med tidligere rammeprogram og den antatte betydningen av det sjuende rammeprogrammet for et styrket europeisk forskningssamarbeid, er det av stor betydning at norske forskningsmiljøer og bedrifter gis mulighet til å delta også i det sjuende rammeprogrammet. Programmet er ett av flere EU-programmer som er rettet inn mot å støtte det indre marked, som Norge er en del av på de områder som omfattes av EØS-avtalen. For Norge utgjør rammeprogrammet den klart største kontingentinnbetalingen under EØS-avtalen, og utgjør om lag 75 prosent av det totale norske bidraget til EØS-samarbeidet. Rammeprogrammet er slik sett også en utenrikspolitisk faktor i forholdet mellom Norge og EU.

Det etiske rammeverket for det sjuende rammeprogrammet innebærer en videreføring av prinsippene for finansiering av forskning på embryonale stamceller i det sjette rammeprogrammet. Det sjuende rammeprogrammet skal ikke finansiere forskning som er forbudt i alle medlemsland. Programmet skal heller ikke finansiere forskning i et medlemsland der slik forskning ikke er tillatt. Regjeringen har lagt frem et forslag til endringer i bioteknologiloven hvor det bl.a. foreslås å åpne for forskning på embryonale stamceller, jf. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007). En slik lovendring vil muliggjøre norsk deltakelse i forskningsprosjekter innenfor rammeprogrammet på dette området.

Evaluering av norsk deltakelse i EUs femte rammeprogram

Det ble i siste halvdel av 2003 og første kvartal av 2004 gjennomført en evaluering av norsk deltakelse i EUs femte rammeprogram (1998-2002). Evalueringen vurderte omfang og profil på den norske deltakelsen, organiseringen av det norske veilednings- og informasjonsapparatet for norske deltakere i programmet og betydningen av rammeprogrammets rolle som forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel. Rapporten tegner et i hovedsak positivt bilde av den norske deltakelsen. Norske aktører var med i 1086 prosjekter i det femte rammeprogrammet, som tilsvarer 7 prosent av alle prosjektene i programmet. Av de norske deltakerne var 37 prosent fra instituttsektoren, 32 prosent fra næringslivet og 24 prosent fra universitets- og høyskolesektoren. Tilbakeføringen av midler fra rammeprogrammet var i snitt om lag på nivå med kontingentinnbetalingen, og gir en indikasjon på at norske forskningsmiljøer og bedrifter var konkurransedyktige i dette programmet. Områder der Norge hadde høy deltakelse i programmet sammenfaller med områder der det norske FoU-systemet er sterkt, som innenfor marine økosystemer, miljø og klima, og energi. Om lag 77 prosent av respondentene vurderte deltakelsen som vellykket, og 80 prosent mente at det internasjonale samarbeidet var viktig for gjennomføringen av prosjektet. Undersøkelsen viste også at kunnskapsoverføringen til norsk næringsliv ble vurdert som betydelig. Evalueringen anbefalte en tettere sammenkobling mellom deltakelsen i rammeprogrammet og nasjonale FoU- og innovasjonsprogrammer.

Norsk deltakelse i EUs sjette rammeprogram

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å iverksette en evaluering av norsk deltakelse i EUs sjette rammeprogram (2002-2006) i 2007. Foreløpige tall fra Norges forskningsråd viser at det i det sjette rammeprogrammet vil ha vært norsk deltakelse i om lag 840 prosjekter, som tilsvarer omtrent 10 prosent av alle prosjektene i programmet, det vil si tre prosentpoeng mer enn i det femte rammeprogrammet. I de prosjektene der det er norsk deltakelse, deltar FoU-institusjoner og bedrifter fra til sammen 105 land. EU har i det sjette rammeprogrammet lagt vekt på større og noe færre prosjekter enn i det femte rammeprogrammet.

Innvilgelsesprosenten for prosjektsøknader med norsk deltakelse har i gjennomsnitt vært 28, mot 18 i gjennomsnitt for programmet som helhet. Prosjekter med norsk deltakelse har i de tematiske områdene særlig lyktes innenfor miljø, transport, samfunnsfaglige områder, matvarer og energi. Marin og maritim forskning gjenfinnes i flere deler av rammeprogrammet, og utgjør vel en tredjedel av den samlede norske deltakelsen i det sjette rammeprogrammet. Deltakelsen har ringvirkninger ut over det konkrete prosjektsamarbeidet. Forsk­ningsinstituttene får nye muligheter for oppdrag gjennom sin deltakelse, og bedriftene samarbeider både med kunder og leverandører i prosjektene og får nye markedsmuligheter. Universitetene deltar blant annet i prosjekter om nettverksbasert forsk­ningssamarbeid mellom forskningsaktører med lang tidshorisont og mål om utvikling av (virtuelle) sentre for fremragende forskning i Europa. Innvilgelsesprosenten har vært tilnærmet lik gjennomsnittet for det sjette rammeprogrammet innenfor områdene medisin og helse, informasjonssamfunnet og nanovitenskap, nanoteknologi og materialer. Økt deltakelse innenfor disse områdene vil vurderes i det sjuende rammeprogrammet. Ordninger for forskerutdanning og forskermobilitet har et potensial for å utnyttes bedre av norske aktører.

Deltakelsen fra de tre forskningsutøvende sektorene har i det sjette rammeprogrammet fordelt seg om lag som i det femte rammeprogrammet. Deltakelsen fra andre aktører har økt fra det femte til det sjette rammeprogrammet. Dette omfatter deltakelse fra Norges forskningsråd, institusjoner med forvaltningsoppgaver, og myndigheter. Norges forskningsråd deltar i aktiviteter knyttet til samordning og åpning av nasjonale programmer i det europeiske forskningsområdet (ERA) gjennom instrumentet ERA-NET. Det er norsk deltakelse i 44 ERA-NET. I St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning og St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Kunnskapsdepartementet, fremheves det at Norges forskningsråd skal arbeide for å øke samspillet mellom nasjonale og internasjonale satsinger, med sikte på gradvis åpning av nasjonale programmer.

Samlet vurdering av norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram

Norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter bidrar til å styrke kvaliteten i norsk forskning og kvalitetssikre denne gjennom hjemhenting av kunnskap og forskningsresultater, deltakelse i sentrale nettverk og inn- og utgående mobilitet. Deltakelse gir også muligheter for langsiktig markedsposisjonering for innovative norske bedrifter. God norsk deltakelse gir videre muligheter for internasjonal profilering av norsk kompetanse og fortrinn innenfor forskning, og kan gjøre Norge mer attraktivt både som vertsland for forsk­ning og global partner innenfor forskning. Norge har bidratt til innholdet i det sjuende rammeprogrammet gjennom flere offisielle innspill på bakgrunn av konsultasjoner med Norges forskningsråd og norske FoU-miljøer. For å sikre god norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram, gjennomfører Kunnskapsdepartementet, i nær dialog med berørte aktører, en bred strategisk prosess som skal bidra til at norske myndigheter, Norges forskningsråd og det næringsrettede virkemiddelapparatet er godt koordinert for å utnytte mulighetene og møte utfordringene i EU-samarbeidet på best mulig måte.