3 EØS-komiteens beslutning og den felles erklæringen ved innlemmelsen
3.1 EØS-komiteens beslutning
EØS-komiteen vedtok i beslutning nr. 71/2004 av 8. juni 2004 at vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) til EØS-avtalen skal endres ved at rådsforordning (EF) nr. 2679/98 av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene og resolusjon nr. 1212 vedtatt av Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer samlet i Rådet av 7. desember 1998 om det frie varebytte inkluderes i EØS-avtalen.
Artikkel 1 i EØS-komiteens beslutning slår fast at EØS-avtalen vedlegg II skal endres ved at håndhevingsforordningen og resolusjonen tas inn som henholdsvis punkt 1 og 6 i vedlegget kapittel XX (Fritt varebytte - generelt).
Artikkel 2 slår fast at håndhevingsforordningen og resolusjonen skal foreligge i både islandsk og norsk versjon.
Artikkel 3 slår fast at beslutningen trer i kraft 9. juni 2004, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1.
Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
3.2 Den felles erklæringen
Forordningen ligger i grenseområdet for EØS-avtalens virkeområde, fordi den kan gjøre det nødvendig å utøve tvangsmakt, typisk ved at politiet griper inn. Ettersom forordningen dels bygger på EF-domstolens tolkning av reglene om fritt varebytte, synes det forsvarlig å legge til grunn at den faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Dette ble også lagt til grunn av Island og Liechtenstein.
For å motvirke mulige presedensvirkninger ble det etter initiativ fra Norge inntatt en felles erklæring fra EFTA/EØS-statene og Kommisjonen i tilknytning til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse. Erklæringen får frem at EUs justis- og politisamarbeid som sådant ikke er omfattet av EØS-avtalen, men at håndhevingsforordningen er viktig for ferdigstillelsen av det indre marked. Forordningen har dermed en slik tilknytning til det indre marked at den bør innlemmes i EØS-avtalen.