9 Hva en tilslutning innebærer for meddelelse og overprøving av patenter i Norge
Etter tilslutning til EPO vil trolig ca. 80 % av patentsøknadene som gjelder Norge bli inngitt til Det europeiske patentverket. Det europeiske patentverket avgjør søknaden uten medvirkning fra Patentstyret. Dersom Norge er utpekt i søknaden blir patentet til et norsk patent etter at søkeren har innlevert en oversettelse av patentet til norsk og betalt en avgift. På samme måte som patenter meddelt av Patentstyret, kan imidlertid patenter meddelt av Det europeiske patentverket kjennes ugyldig i ettertid i Norge dersom patenteringsvilkårene ikke var oppfylt. Spørsmål om ugyldighet avgjøres av nasjonale organer med virkning for den enkelte stat. I Norge må saker der det påstås at et patent er ugyldig i dag reises for domstolene, men Den europeiske patentkonvensjonen åpner for at slike saker også kan behandles av forvaltningsorganer. Danmark er et eksempel på en stat som har en ordning der gyldigheten av meddelte patenter (også patenter meddelt av Det europeiske patentverket) kan overprøves administrativt.
Det europeiske patentverket avgjør patentsøknaden etter reglene i den europeiske patentkonvensjonen. EØS-avtalen forplikter Norge til å ha de samme regler om materiell patentrett som i den europeiske patentkonvensjonen, og reglene i patentloven har vært sammenfallende med disse reglene i den europeiske patentkonvensjonen siden 1990-tallet. Intensjonene i EØS-avtalen tilsier at Patentstyret og norske domstoler allerede i dag bør ta hensyn til praksis fra Det europeiske patentverket. Patentstyrets retningslinjer for søknadsbehandling er harmonisert med Det europeiske patentverkets praksis. I de fleste tilfeller vil dermed patenterbarhetsvurderingene falle likt ut i Patentstyret og Det europeiske patentverket. Etter en norsk tilslutning vil det også følge av den europeiske patentkonvensjonen at Norge må ha de samme nasjonale regler om materiell patentrett som i konvensjonen.
Også når det gjelder patentering av bioteknologiske oppfinnelser er det samsvar mellom de materielle reglene i patentloven og den europeiske patentkonvensjonen etter at EUs patentdirektiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/44/EF av 6. juli 1998 om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser) ble gjennomført i norsk rett med virkning fra 1. januar 2004 (lov 19. desember 2003 nr. 127 om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.)). Patentdirektivet ble gjennomført i Den europeiske patentkonvensjonen i 1999.
Ved den norske gjennomføringen av EUs patentdirektiv ble det for å imøtekomme innvendingene mot direktivet innført flere tiltak, se Ot.prp. nr. 86 (2002-2003) Om lov om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.). Det ble gitt føringer om at Patentstyret skal legge seg på linje med praksis i de mest restriktive EU-statene når det gjelder patentering av visse bioteknologiske oppfinnelser, jf. Ot.prp. nr. 86 (2002-2003) kap. 7. Det ble videre innført en ordning der Patentstyret skal rådføre seg med en etisk nemnd når Patentstyret er i tvil om etiske hensyn er til hinder for å meddele patent, jf. lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven) § 15 a og § 25 tredje ledd. Det kan tenkes at disse tiltakene i noen få tilfeller kan føre til at Patentstyret legger til grunn en mer restriktiv vurdering enn Det europeiske patentverket, slik at Patentstyret vil nekte patent i et tilfelle hvor Det europeiske patentverket vil meddele patent. Tiltakene vil ikke gjelde for søknader som inngis til Det europeiske patentverket. I en eventuell etterfølgende nasjonal sak om slike patenters gyldighet, må imidlertid norske domstoler ta hensyn til føringene om restriktiv praksis. Etter dagens norske regler har imidlertid domstolene ikke anledning til å innhente uttalelser fra Den etiske nemnden for patentsaker. Den europeiske patentkonvensjonen er ikke til hinder for at det kan bestå visse forskjeller i patenteringspraksis mellom statene både når patenter meddeles nasjonalt og når det skjer en etterfølgende nasjonal prøving av gyldigheten av patenter som er meddelt nasjonalt eller av Det europeiske patentverket. Konvensjonen er heller ikke til hinder for at det nasjonalt finnes slike ordninger som Den etiske nemnden for patentsaker representerer, og heller ikke for at ordningen utvides, f.eks. slik at også domstolene kan innhente uttalelser fra nemnden.
Etter en av endringene som ble foretatt i patentloven ved gjennomføringen av patentdirektivet, skal det i patentsøknaden opplyses om opprinnelsen for biologisk materiale som oppfinnelsen er basert på, og om at det er innhentet samtykke til bruk av biologisk materiale fra mennesker dersom oppfinnelsen er basert på slikt materiale. Tilsvarende regler finnes ikke i den europeiske patentkonvensjonen. Disse reglene i patentloven har ikke noen betydning for avgjørelsen av en patentsøknad fordi brudd på opplysningsplikten kun er straffesanksjonert og ikke berører behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av patentet. Reglene vil imidlertid kunne motvirke ulovlig tilegnelse av biologisk materiale. I dag gjelder imidlertid disse reglene ikke for søknader som fremmes til Patentstyret gjennom det internasjonale patentsamarbeidssystemet under Patent Cooperation Treaty (PCT). Ca. 70 % av søknadene til Norge kommer gjennom PCT-systemet. Ved tilslutning til den europeisk patentkonvensjonen antas det at Det europeiske patentverket i hovedsak vil overta den del av søknadsmassen som i dag kommer gjennom PCT. Dette innebærer at reglene om opplysningsplikt i praksis vil bli lite påvirket ved tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen.
Ved gjennomføringen av EUs patentdirektiv ble det også innført en regel i patentloven om forlenget innsigelsesperiode når det hevdes at patent ikke skulle vært meddelt fordi kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral. Denne regelen vil ikke gjelde for søknader som inngis til Det europeiske patentverket. De øvrige tiltakene som ble innført i forbindelse med patentdirektivet (administrativ meddelelse av tvangslisenser og rett for gårdbrukere til å bruke patentbeskyttet formeringsmateriale fra dyr uten å betale vederlag til patenthaver) vil ikke bli påvirket ved tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen.