12 Vurdering
Norsk tilslutning til EPC vil være det mest egnede tiltaket for å gjøre det lettere for norske bedrifter å sikre seg patent i Europa. Alle EU-statene er med i EPC, samt EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits, og i tillegg Monaco og Tyrkia. Norske bedrifter vil ved en norsk tilslutning få mulighet til å sikre seg patent både i eget hjemland og i alle andre EPO-medlemsstater på de samme vilkår som europeiske konkurrenter. I tillegg vil Norge bli et mer attraktivt land å investere i for utenlandske innovative virksomheter.
Tilslutning kan føre til økt oppmerksomhet i norsk næringsliv om betydningen av patentering og industrielle rettigheter. Dette antas å føre til at flere av de bedriftene og aktørene det angår, vil investere i å øke kompetansen sin på dette området. Samtidig vil Norge få adgang til det kompetansetilbudet EPO har gjennom sitt European Patent Academy og de tilknyttede formelle og uformelle bedrifts-, bransje- og kompetansenettverk. Dette vil gjøre det lettere å øke kompetansen om patentering i Norge.
Samtidig fører tilslutningen til at det blir enklere også for utenlandske søkere å søke patent i Norge. Det vil føre til at det blir flere patenter med utenlandsk innehaver å forholde seg til. Dette vil føre til at en del norske bedrifter kan få redusert sitt teknologiske spillerom. På eksportmarkeder vil det imidlertid ikke bli noen forskjell fra i dag. Enkelte høringsuttalelser peker på at dette elementet av skjerpede konkurranseforhold også kan anses som en fordel fordi det vil bidra til å øke bedriftenes oppmerksomhet på muligheter og trusler forbundet med patenter, og dermed motivere dem til å øke kompetansen sin på dette området.
Regjeringen ønsker å holde fast ved den restriktive linjen ved til patentering av visse bioteknologiske oppfinnelser som kom til uttrykk ved gjennomføringen av patentdirektivet i norsk rett. At Norge tiltrer den europeiske patentkonvensjonen, vil ikke representere noen prinsipiell omlegging med hensyn til hvilke bioteknologiske oppfinnelser som det vil bli meddelt patent på med virkning i Norge. Reglene som Det europeiske patentverket og Patentstyret vurderer patenterbarheten i forhold til er fullt ut harmonisert, og det er vanskelig å påvise klare forskjeller i praksis mellom Det europeiske patentverket og Patentstyret fra de seneste årene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at føringene om restriktiv praksis som ble gitt ved gjennomføringen av patentdirektivet i noen svært få tilfeller tilsier en mer restriktiv vurdering i Norge enn hva Det europeiske patentverket legger til grunn.
Den europeiske patentkonvensjonen tillater innenfor visse rammer forskjeller i praksis mellom medlemsstatene, og at medlemsstatene i enkelttilfeller kan legge til grunn et mer restriktivt syn enn Det europeiske patentverket. Regjeringen understreker at føringene om restriktiv praksis ved patentering av visse typer bioteknologiske oppfinnelser som ble gitt ved gjennomføringen av patentdirektivet, vil komme til anvendelse ved en etterfølgende sak i Norge om gyldigheten av et patent som er meddelt av Det europeiske patentverket og som gjelder for Norge. For å sikre en god opplysning av de etiske sidene ved utnyttelsen av oppfinnelsen i ugyldighetssøksmål har dessuten regjeringen i Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) Om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen), foreslått at domstolene i ugyldighetssaker skal få anledning til å innhente rådgivende uttalelser fra Den etiske nemnden for patentsaker. For å gjøre det enklere og rimeligere å få prøvd gyldigheten av patenter (både nasjonale patenter meddelt av Patentstyret og europeiske patenter meddelt av Det europeiske patentverket) foreslås det dessuten i nevnte proposisjon at ugyldighetssaker skal kunne bringes inn for Patentstyret som et alternativ til domstolsbehandling, såkalt administrativ overprøving.
I Soria Moria-erklæringen legges det opp til en styrking av den brobyggerrollen Norge har hatt i internasjonale fora der patentrett diskuteres mellom OECD-landene og utviklingslandene. Tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen vil ikke svekke Norges muligheter til å opptre som slik brobygger eller påvirke hvilke standpunkter Norge for øvrig kan innta internasjonalt i patentspørsmål. Norge vil få bedre informasjonstilgang og større tilgang til internasjonale prosesser etter en tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen. Dette vil øke Norges mulighet til å øve påvirkning i internasjonale prosesser. Regjeringen legger opp til at Norge etter en eventuell tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen på samme måte som tidligere skal opptre som brobygger mellom OECD-landene og utviklingslandene, herunder skal Norge blant annet fortsette arbeidet med å få innført et bindende internasjonalt regelverk om at det i alle patentsøknader skal opplyses om opprinnelsen for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap som oppfinnelsen gjelder eller anvender. Dersom et slikt regelverk kommer på plass vil det også gjelde for søknader om europeisk patent som inngis til Det europeiske patentverket.
Også i Den europeiske patentorganisasjonen vil norske representanter arbeide for etablerte norske synspunkter på patentområdet, blant annet når det gjelder en restriktiv holdning til patentering av bioteknologiske oppfinnelser.
Tilslutning vil gi Norge medbestemmelse i EPOs organer på lik linje med alle andre medlemsstater, og mulighet til å fremme norske standpunkter.
En rekke høringsinstanser ber om statlige tiltak for å øke kompetansetilbud på området industrielle rettigheter i Norge. Flere gir videre uttrykk for at Patentstyret ønskes opprettholdt som en høyt kompetent fagetat og et nasjonalt kompetanse-senter på området industrielle rettigheter også etter tilslutningen til EPO.
Nærings- og handelsdepartementet merker seg disse synspunktene og viser til at en tiltaksplan for økt kompetanse i industrielle rettigheter ble levert til nærings- og handelsministeren 12. desember 2006. Departementet er nå i gang med å vurdere hvordan forslagene skal følges opp. Videre har departementet satt i gang en utredning av mulige tiltak for hvordan Patentstyrets organisasjon, virksomhet og økonomi best kan tilpasses en situasjon med norsk EPO-medlemskap.
Når det gjelder innspill fra høringsinstansene som går utover spørsmålet om tilslutning, viser Nærings- og handelsdepartementet til at det ikke er nødvendig å slutte seg til Londonoverenskomsten om begrensning av oversettelseskravene for å tilsluttes EPC, og at den ikke er trådt i kraft. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om norsk tilslutning etter at Norge har tiltrådt EPC og overenskomsten eventuelt har trådt i kraft.
Nærings- og handelsdepartementet viser videre til at arbeidet med en frivillig tilleggsavtale til EPC om et felles tvisteløsningssystem (European Patent Litigation Agreement, EPLA) ikke er kommet lenger enn til forslagsstadiet. Dermed vil departementet komme tilbake til spørsmålet om norsk tilslutning dersom og når arbeidet med EPLA fører til et resultat.