St.prp. nr. 54 (2007-2008)

Om samtykke til å sette i kraft en protokoll om endring av overenskomst av 23. september 1996 mellom de nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Helsingfors den 4. april 2008

Til innholdsfortegnelse

2 Generelle bemerkninger

Gjeldende skatteavtale mellom de nordiske land ble undertegnet i 1996 og fikk virkning er fra og med inntektsåret 1998. Den nordiske avtalen omfatter foruten Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, også Færøyene. Bakgrunnen er at Færøyene har egen skattejurisdiksjon og for øvrig kulturelle og økonomiske bånd til samtlige nordiske land. Grønland omfattes ikke av overenskomsten.

Den nordiske skatteavtalen er gjenstand for jevnlige revisjoner. På bakgrunn av forskjellige forslag til endringer fra de enkelte nordiske land, ble det i august 2004 besluttet å gjennomgå avtalen med tanke på en begrenset revisjon.

I tillegg hadde Nordisk Ministerråd nedsatt en nordisk skattegruppe som skulle se på skatterelaterte grensehindre. I oktober 2003 ferdigstilte gruppen sin rapport «Oversikt over grensehindre på skatteområdet». Rapporten inneholdt flere forslag til endringer i den nordiske skatteavtalen. I november 2004 bestemte Nordisk Ministerråd at rapporten skulle oversendes de enkelte nordiske lands finansdepartementer for videre behandling. Det falt da naturlig at også rapportens forslag til endringer ble behandlet i forbindelse med revisjonen av skatteavtalen.

I alt fire forhandlingsrunder ble gjennomført fra 2005 til 2007. Forhandlingene ble fra norsk side ledet av ekspedisjonssjef Odd Hengsle, Finansdepartementet.

I forhold til gjeldende skatteavtale er det særlig beskatningen av pensjoner og luftfartspersonell som utgjør de viktigste endringene. I tillegg inneholder den nye protokollen enkelte mindre endringer i og presiseringer av reglene om utbytte, reglene om beskatning av aksjegevinster og reglene om gjensidige overenskomster.

Protokollen er inngått på norsk, dansk, finsk, færøysk, islandsk og svensk. Den svenske tekst er utformet i en svensk og en finsk versjon. Alle syv tekster skal ha lik gyldighet. Som vedlegg følger den norske teksten til protokollen.