2 Nærmere om forordningen

Forordningen inneholder i hovedsak bestemmelser om kjøre- og hviletid innenfor vegtransport og bestemmelser om bruk av fartskriver for registrering og kontroll av kjøre- og hviletiden.

Bestemmelsene om kjøre- og hviletid erstatter gjeldende bestemmelser i forordning (EØF) nr. 3820/85. Reglene som omhandler bruk av fartskriver erstatter og/eller utfyller sentrale bestemmelser i forordning (EØF) nr. 3821/85. I tillegg gjør forordningen enkelte endringer i forordning (EF) nr. 2135/98 som omhandler fristen for å montere digital fartskriver i nye kjøretøy og utstedelse av fartskriverkort.

Virkeområdet

Virkeområdet til reglene er noe justert som et resultat av utviklingen på transportmarkedet. Flere kjøretøy enn tidligere vil bli omfattet ved at unntakene er endret og enkelte er gjort avhengig av nasjonal gjennomføring.

Kjøre- og hviletid

Det er gjort visse endringer i reglene om daglig kjøretid, pauser og daglige og ukentlige hvileperioder, hovedsakelig for å forenkle reglene. Enkelte innstramminger er foretatt blant annet når det gjeldet antall timer som kan brukes til kjøring pr. uke og reglene om døgnhvil og ukehvil.

Fartskriver

Det oppstilles tydeligere og til dels strengere krav til dokumentasjon av kjøre- og hviletiden. Sjåfører og foretak er ansvarlige for å overføre og oppbevare data fra sjåførkortet og kjøretøyenheten. I tillegg er enkelte definisjoner justert.

I tillegg er det fastsatt en dato for krav til digital fartskriver i nye kjøretøy. Denne trådte for Norge i kraft 9. desember 2006 og er gjennomført i forskrift 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport i EØS-området.

Ansvar og håndheving

Det stilles opp mer detaljerte og presise regler om sjåfører og foretaks ansvar for å overholde reglene om kjøre- og hviletid og bruk av fartskriver, herunder bruk av lønnsordninger som utgjør en fare for trafikksikkerheten eller oppfordrer til overtredelse av forordningen.

Det forutsettes at kontrollmyndighetene har adgang til å forhindre brudd som avdekkes ved kontroll når fortsatt kjøring vil utgjøre en fare for trafikksikkerheten.

Nærmere angitte tredjeparter får uttrykkelige plikter til å sikre at kontraktsmessige transporttidsplaner er i overensstemmelse med reglene, og myndighetene plikter å ha mulighet til å sanksjonere slike overtredelser.

I tillegg plikter medlemsstatene å kunne håndheve reglene uavhengig av i hvilket land overtredelsen har skjedd, hvor sjåføren kommer fra eller hvor foretaket er etablert. Myndighetene kan inntil 1. januar 2009 praktisere en overgangsordning hvor man istedenfor underretter hjemstaten om overtredelser begått i andre land av borgere eller foretak som er hjemmehørende i andre land.