5 Tall for sammenlignbare kommuner

Vedlegg 5 viser tall for sammenlignbare kommuner. Indikatorene for ressursinnsats og dekningsgrad for barnehager og eldreomsorg er fra 1999, mens grunnskoleindikatoren er fra 2000/2001. Kommunene er gruppert etter økonomiske rammebetingelser (frie korrigerte inntekter) og innbyggertall pr. 1.1.2000. Det vises for øvrig til en gjennomgang av utviklingstrekk for landet og variasjoner kommunegrupper i mellom i kap. 28.

Om grupperingen

Kommunene ble først ordnet etter inntektsnivå. Som mål på dette ble brukt nivå på frie inntekter. Frie inntekter er definert som innbetalt og fordelt skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Inntektsnivå alene medfører ikke nødvendigvis at kommunene f.eks. har et godt tjenestetilbud. Det bør bl.a. også tas hensyn til kommunenes utgiftsbehov. De frie inntektene er derfor korrigert for ulikheter i utgiftsbehov.

10 kommuner skiller seg ut med spesielt høye inntekter. Disse er plassert i en egen gruppe. Videre er de 4 kommunene med høyest innbyggertall også plassert i en egen gruppe. De resterende kommunene er deretter delt inn i tre kategorier;

• Kategori 1 (lave inntekter): De 25 prosent av kommunene med lavest inntekter (105 kommuner). Disse kommunene hadde alle et inntektsnivå som var lavere enn 92,5 prosent av landsgjennomsnittet for kommunene i 1999.

• Kategori 2 (middels inntekter): De 50 prosent av kommunene som inntektsmessig befinner seg mellom de 25 prosent med lavest inntekter og 25 prosent med høyest inntekter (211 kommuner).

• Kategori 3 (høye inntekter): De 25 prosent av kommunene med høyest inntekter (105 kommuner). Disse kommunene hadde alle et inntektsnivå som var høyere enn 110,7 prosent av landsgjennomsnittet for kommunene i 1999.

Kommunene ble også rangert etter innbyggertall. De fire kommunene med høyest innbyggertall («storbyene») ble plassert i en egen gruppe, de øvrige i tre ulike kategorier referert til som kommuner med hhv.:

• Lavt innbyggertall: kommuner som hadde færre enn 2 374 innbyggere (105 kommuner).

• Middels innbyggertall: kommuner som har mellom 2 374 og 9 150 innbyggere (211 kommuner).

• Høyt innbyggertall: kommuner som har flere enn 9 151 innbyggere (105 kommuner).

Disse tre innbyggerkategoriene ble så kombinert med de tre inntektskategoriene nevnt ovenfor, slik at kommunene ble fordelt i 9 grupper. I tillegg er det to andre grupper bestående av hhv. de 10 kommunene med høyest inntekter og de 4 kommunene med høyest innbyggertall. Det er redegjort nærmere for inndelingen i kapittel 25.

Tabellforklaring

Tabell 5.1 viser hvilken gruppe av sammenlignbare kommuner den enkelte kommune er i.

Tabell 5.2 viser:

• Antall barnehageplasser pr. 100 barn 1-2 år.

• Andel ekstratimer (ekskl. norsk- og morsmåls- og livssynsundervisning) av minstetimetallet.

• Antall årsverk i pleie- og omsorg pr. 100 innbyggere 67 år og over.

• Antall mottakere av hjemmetjenester pr. 100 innbygger 67 år og over.

• Antall plasser i aldersinstitusjoner pr. 100 innbyggere 80 år og over.

Tabellen viser ikke gruppe 1 på grunn av at ingen kommuner faller inn under denne gruppen.

Tabellen viser vektet landsgjennomsnitt og uvektede gruppegjennomsnitt for de forskjellige tjenesteindikatorene. Landsgjennomsnittet er vektet etter innbyggertall, slik at folkerike kommuner veier tyngre enn mindre folkerike kommuner. Gruppegjennomsnittene er uvektede, dvs. at hver kommune innen gruppen veier like tungt, uavhengig av innbyggertall. Dette medfører at de aller minste kommunene har større betydning for gruppegjennomsnittene enn om tallene hadde vært vektet. Dersom en antar at de aller minste kommunene har best tjenestetilbud, vil gjennomsnittet for kommunegruppene med lave innbyggertall trekkes oppover.