2 Bakgrunn
Det asiatiske utviklingsfond (AsDF) eller Asiafondet, ble opprettet i 1974 for å imøtekomme behovet for en ordning med rimelige lån til Den asiatiske utviklingsbankens fattigste medlemsland. Norge har vært medlem av fondet siden det ble opprettet. I tillegg til de opprinnelige bidragene ved etableringen av fondet, er det med den nåværende forhandlingsrunden gjennomført syv kapitalpåfyllinger av fondet. Denne forhandlingsrunden kalles AsDF VIII, i og med at etableringen av fondet fikk navnet AsDF I. Norge har deltatt i alle tidligere kapitalpåfyllinger. Den sjette påfyllingen ble vedtatt i 1997 for perioden 1997-2000 og var på totalt USD 6,3 milliarder. Det norske tilskuddet under denne påfyllingen var på nærmere NOK 156 millioner, hvilket tilsvarte en bidragsandel på 0,9 pst. av de totale bidragene fra giverlandene, jfr. St.prp. nr. 71 (1996-97) og Innstilling S. nr. 268 (1996-97).
Den asiatiske utviklingsbanken (Asiabanken) finansierer sine utlån ved låneopptak på de internasjonale kapitalmarkedene med grunnlag i aksjeinnskudd fra medlemslandene, og låner ut til medlemslandene på gunstigst mulige markedsvilkår. Grunnlaget for utlånsvirksomheten i Asiafondet er derimot basert på de finansielle bidragene som de 25 giverlandene (både industri- og utviklingsland) stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av kapital til fondet. Dessuten spiller tilbakebetaling fra låntakerland og overføringer til Asiafondet fra overskuddet i Asiabankens ordinære virksomhet etter hvert en større rolle. Fra fondet gis det rentefrie lån med lang tilbakebetalingstid. For tiden gir Asiafondet lån med opptil 32 års tilbakebetalingstid og åtte års avdragsfrihet. Lånene er rentefrie i hele låneperioden, med unntak av et administrasjonsgebyr på 1 pst. av utestående lånesaldo i den avdragsfrie perioden og 1,5 pst. i den resterende perioden.
Asiabanken og fondet har felles administrasjon og stab og i praksis felles styre. Den øverste beslutningsmyndighet er guvernørstyret med guvernører fra hvert medlemsland som møtes årlig. Mellom årsmøtene blir banken ledet av et styre på tolv representanter for medlemslandene (eksekutivdirektører), hvorav åtte representerer asiatiske land og fire representerer ikke-regionale land.
De nordiske land utgjør sammen med Canada og Nederland en valggruppe med felles eksekutivdirektør i styret. Gjennom det løpende styrearbeidet samarbeider de nordiske land tett om utformingen og gjennomføringen av fondets og øvrige deler av Asiabankgruppens utlånspolitikk.
Målsettingen for Asiafondet er å gi lån for å fremme økonomisk og sosial utvikling, tilby faglig rådgivning til låntakerlandene i forbindelse med prosjekter og sektorlån samt arbeide for å fremme private og offentlige investeringer i regionen. Om lag 900 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen (mindre enn 1 USD per dag) i Asia. Dette tilsvarer to tredjedeler av verdens fattigste befolkning.
I 1999 ble det godkjent 33 nye lån fra fondet til en samlet verdi av USD 1,07 milliarder fordelt på 16 land. Av fondets utlåning i 1999 gikk i overkant av 12 pst. til energisektoren, 12 pst. til jordbrukssektoren, 33 pst. til transport- og kommunikasjonssektoren, mens om lag 26 pst. gikk til sosial sektor. Det økte fokus på fattigdomsproblematikk i Asiabanken har medført en økning i lån til sosial sektor. Til sammenligning gikk kun 15 pst. av ressursene fra Asiafondet til sosial sektor i 1996.
Lån gis til de fattigste landene som har et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger og en begrenset gjeldshåndteringsevne. Det er for tiden 25 land som kvalifiserer for lån fra Asiafondet. I tillegg er Aserbajdsjan og Øst-Timor mulige låntakere i AsDF VIII perioden. De største låntakerne i 1999 var Vietnam, Bangladesh, Sri Lanka, Pakistan, Kirgistan, Nepal og Laos.
Bankens virksomhet er blitt stadig mer innrettet mot fattigdomsbekjempelse, utvikling av menneskelige ressurser og en miljømessig bærekraftig utvikling, i tillegg til økonomisk vekst. Dette reflekteres i bankens nylig fattede vedtak om at fattigdomsreduksjon skal være den overordnede målsettingen for bankens og fondets virksomhet. Det er vedtatt en målsetting om at minst 50 pst. av antallet lån eller 40 pst. av lånevolumet skal ha fattigdomsreduksjon, fremme av kvinners rolle i utviklingsprosessen, utvikling av menneskelige ressurser, befolkning og/eller miljø som primær eller sekundær effekt. Denne målsettingen har banken langt på vei oppnådd.
De senere årene er det også satt i verk tiltak for å bedre kvaliteten på prosjektene og dermed øke utviklingseffekten av bankens långivning. Dette arbeidet ble videreført også under den 7. påfyllingen av Asiafondet ved at man kom til enighet om å etablere et sett av kriterier for utlån tilsvarende det man har i Verdensbankens utviklingsfond (IDA) og Afrikafondet. Videre ble det vedtatt å opprette en styrekomité etter mønster av Verdensbanken som skal bidra til å kvalitetssikre Asiafondets prosjekter.