Sammendrag
All medisinsk praksis innebærer persontilpasning. Det som kjennetegner dagens utvikling innenfor persontilpasset medisin, er bruken av storskala analysemetoder for å identifisere biologiske særtrekk hos individer som grunnlag for forebyggende eller behandlingsrettede tiltak.
Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet. Målet er at persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av tjenesteutviklingen. Regjeringens strategi for persontilpasset medisin 2023-2030 bygger på Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), og oppfølgingen av denne.
Tre strategiske mål skal bidra til å realisere strategiens visjon:
- 1. Likeverdig tilgang til persontilpasset medisin hvor pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.
Målområdet skal møte utfordringene knyttet til ulikheter i tilgangen til persontilpasset medisin, og at persontilpasset medisin utfordrer grenseflaten mellom forskning og helsehjelp. Det er behov for mer kunnskap om både forebygging, diagnostikk, behandling, og oppfølging, og at særlig den kommunale helse- og omsorgstjenesten er rigget for å ta i bruk de mulighetene persontilpasset medisin gir.
- 2. En helsetjeneste som har relevant kompetanse til å møte individets behov knyttet til persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.
Målområdet skal ivareta kompetansebehov innenfor persontilpasset medisin for pasienter og brukere, og for personell. Stikkord er helsekompetanse, livslang læring, tverrfaglighet og teamarbeid, god forståelse og integrering av relevant forskning og fagutvikling på feltet.
- 3. Effektiv og sikker bruk, analyse, deling og lagring av storskala helsedata som inngår i persontilpasset medisin for helsehjelp, tjenesteutvikling og forskning innenfor rammene av den enkeltes integritet og personvern.
Målområdet skal møte utfordringer knyttet til IKT og datahåndtering innenfor persontilpasset medisin. Det gjelder særlig infrastruktur og organisering knyttet til lagring, deling og tungregning av storskala helsedata og for praktiske og regulatoriske utfordringer knyttet til primærbruk. Det omfatter også sekundærbruk av helsedata i grenseflaten mellom forskning og klinisk rutine med relevant programvare i rask utvikling.
Gjennom føringer og tiltak gir strategien en retning for det videre arbeidet for å realisere regjeringens visjon, og viser til avhengigheter til andre pågående prosesser.
Strategien inntar et forløpsperspektiv og omtaler mulighetene for persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging, også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Persontilpasset medisin kan bety mer treffsikker behandling og færre bivirkninger innenfor alle disse områdene, men bringer også med seg usikkerheter knyttet til kostnadseffektivitet og ressursbruk. Likevel gjør utviklingen innenfor feltet at persontilpasset medisin nå er aktuelt for flere fag- og teknologiområder. Strategien utvides derfor til å dekke alle aktuelle fag- og teknologiområder. Erfaringene fra de tre prioriterte fagområdene i forrige strategiperiode, som var kreft, infeksjonssykdommer og sjeldne, arvelige sykdommer, vil fungere som veivisere for andre fagområder. Etablerte samarbeidsformer og sentrale satsinger, som nasjonalt genomsenter, skal videreføres og videreutvikles. Videreføring og innføring av persontilpasset medisin i helse- og omsorgstjenesten må skje i tråd med gjeldende prinsipper for prioritering, og på en måte som opprettholder tjenestenes bærekraft og den enkeltes integritet og personvern.
Forskning er en sentral aktivitet innenfor persontilpasset medisin og innenfor enkelte områder ligger utviklingen fortsatt på forskningssiden. Det er også behov for mer kunnskap om effekt, sikkerhet og helseøkonomiske aspekter ved persontilpasset medisin. Persontilpasset medisin er en viktig kilde til innovasjon og næringsutvikling.
Mye ligger til rette for utvikling og bruk av persontilpasset medisin i Norge. Vi har en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med ensartet organisering, nasjonale systemer for vurdering av nye metoder og tydelige samhandlingsflater. Vi har sterke fagmiljøer innenfor relevant forskning og innovasjon. Det er utviklet modeller for offentlig-privat samarbeid innenfor persontilpasset medisin, helsedata og kliniske studier. Vi har gode biobanker, helseregistre og befolkningsundersøkelser som basis for evidensbygging, og vi har veletablerte screeningprogrammer som åpner for forebyggende tiltak. I tillegg til føringer, inneholder strategien 14 tiltak.
- Regjeringen vil utrede et mer dynamisk system for vurdering og inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen.
- Saksbehandling og veiledning for kliniske studier innenfor persontilpasset medisin skal videreutvikles.
- Søknader om forskningsfinansiering av kliniske studier skal inkludere og redegjøre for bruk av eksplorative markører for stratifisering og persontilpasning.
- Helsedirektoratet skal vurdere behovet for anbefalinger knyttet til farmakogenetiske analyser, spesielt for å møte behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
- Arbeidet med metodevurdering, veiledning og internasjonalt samarbeid i Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet skal effektiviseres og videreutvikles.
- Regjeringen vil legge frem en ny prioriteringsmelding som blant annet vurderer persontilpasset medisin og sikrer åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten.
- Regjeringen legger til grunn at arbeidet med informasjonstiltak som kan øke den generelle kunnskapen i befolkningen og helsetjenesten om persontilpasset medisin videreføres.
- Behov for læringsutbyttebeskrivelser innenfor persontilpasset medisin må vurderes ved etablering og revisjon av nasjonale retningslinjer for relevante utdanninger i RETHOS.
- Helsedirektoratet skal utrede behov og eventuelle modeller for relevant helsefaglig kompetanseheving for faggrupper uten helsefaglig utdanning som arbeider med persontilpasset medisin.
- Behov for læringsmål knyttet til persontilpasset medisin må ivaretas ved etablering og revisjon av læringsmål for spesialistutdanning i medisin og odontologi.
- Den tverretatlige veiledningstjenesten for kunstig intelligens styrkes og utvides til å kunne veilede om regelverket for persontilpasset medisin, samt at etatenes nettsider om relevant regelverk innen området styrkes og samordnes.
- Regjeringen vil legge til rette for samarbeid mellom helsetjenesten og universitets- og høyskolesektoren om infrastruktur for tungregning.
- Regjeringen vil etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger.
- Regjeringen vil videreutvikle en nasjonal funksjon for søknadsbehandling og tilgjengeliggjøring av helsedata, og legge til rette for gjenbruk av eksisterende data- og analysetjenester.