Studien undersøker hvordan høyere utdanningsinstitusjoner organiserer arbeidet med studiedimensjonering. Det vil si hvordan de bestemmer hvor mange studenter de skal ta opp og hvordan studieprogramporteføljen de har skal se ut, samt hvordan de forholder seg til statlige føringer. 

NIFU har vurdert interne og forutsigbare faktorer og eksterne og mer uforutsigbare faktorer som til sammen har betydning for institusjonenes arbeid med dimensjonering. Rapporten tar utgangspunkt i dimensjoneringsarbeidet ved fem universiteter; NTNU, UiO, UiS, UiT og USN. NIFU har gjennomgått dokumenter og statistikk og intervjuet totalt 36 informanter. 

NIFU finner at det er mange likhetstrekk mellom hvordan de fem institusjonene organiserer og gjennomfører sitt dimensjoneringsarbeid. Alle institusjonene har igangsatt tiltak for å følge dimensjoneringsarbeidet tettere enn tidligere, og har valgt ulike løsninger i form av reviderte prosessbeskrivelser, porteføljeutvalg eller liknende.

Hensikten er å sikre faglig og økonomisk bærekraft for hvert studieprogram, hvert institutt og hvert fakultet. Videre må institusjonene kontinuerlig balansere faglig bredde, studentetterspørsel, arbeidslivets kompetansebehov og tilgjengelige ressurser, samtidig som de møter stadig tydeligere krav fra Kunnskapsdepartementet om prioritering, styring og dokumentert resultatoppnåelse.

NIFU diskuterer avslutningsvis i rapporten fem dilemmaer som institusjonene må veie opp mot hverandre i dimensjoneringsarbeidet sitt.