Kommunal- og distriktsdepartementet har fattet et samlet vedtak om tildeling av myndighet til statsforvalteren i saker etter plan- og bygningsloven, jf. FOR-2026-06-01-976: Tildeling av myndighet til statsforvalteren etter plan- og bygningsloven - Lovdata.

Intensjonen med det nye vedtaket om tildeling av myndighet er å samle tildelingene på ett sted. Vedtaket er i all hovedsak en videreføring av gjeldende vedtak. Dette innebærer at følgende rundskriv og brev erstattes:

  • Rundskriv T-8/86 Overføring av myndighet. Overføring til fylkesmannen av myndighet etter plan- og bygningsloven.
  • Rundskriv T-6/93 Overføring av myndighet. Overføring til fylkesmannen av myndighet vedrørende lovlighetskontroll etter kommuneloven. Vedtak etter plan- og bygningslovens planbestemmelser.
  • Rundskriv T-6/96 Overføring av myndighet etter plan- og bygningsloven til fylkesmannen
  • Rundskriv T-4/09 Fylkesmannens myndighet i klagesaker i Marka – endringer til rundskriv T-8/86.
  • Brev av 28. september 2009 (sak 09/2179) om delegasjon av myndighet etter bygningsdelen av plan- og bygningsloven
  • Brev av 26. januar 2012 (sak 12/327) om delegasjon av myndighet etter bygningsdelen av plan- og bygningsloven

Departementets merknader til de enkelte vedtakene om tildeling av myndighet til statsforvalteren:

1. Klage

Departementets myndighet som klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven § 1-9 femte ledd delegeres til statsforvalteren i det fylket kommunen tilhører. 

Ved behandling av klage på en reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering), jf. plan- og bygningsloven § 12-12 tredje ledd, skal det vurderes hvilken kompetanse statsforvalteren har til å gjøre endringer i planen i forbindelse med klagebehandlingen. Etter forvaltningsloven § 34 andre ledd første punktum kan klageinstansen: «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.» Videre følger det av tredje og fjerde punktum at «Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret.» Dette utgangspunktet må likevel ses opp mot de begrensningene som fremgår av plan- og bygningslovens bestemmelser for vedtakelse av reguleringsplaner. Departementet viser til veileder om reguleringsplan pkt. 3.8, der følgende fremgår:

«Statsforvalteren kan ikke foreta realitetsendringer i planen som kommunen ikke er enig i. Statsforvalteren kan imidlertid i sin klagebehandling av reguleringsplaner fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige vedtak. Dersom statsforvalteren mener det bør gjøres endringer i realiteten og kommunen ikke er enig i endringene, må klagesaken oversendes til departementet for avgjørelse.» 

Statsforvalterne kan etter avtale seg imellom behandle klagesaker som ellers tilhører et annet statsforvalterembete. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom en statsforvalter har store restanser og derfor behov for avlastning fra andre statsforvalterembeter.

Klager på vedtak om områderegulering og dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd og § 19-2 i saker som gjelder konsesjonspliktige vindkraftanlegg på land, skal oversendes departementet som klageinstans med en tilrådning fra statsforvalteren.  Statsforvalteren skal legge forholdene til rette for gjennomføring av konsultasjoner etter sameloven kap. 4 i saker som vil kunne påvirke samiske interesser. Kommunal- og distriktsdepartementet skal kontakte statsforvalteren når det er aktuelt å gjennomføre konsultasjoner under klagebehandlingen.  

Saker som gjelder enkeltturbiner med en effekt som gjør at de er konsesjonspliktige, og som inngår i en detaljregulering, skal klagebehandles av statsforvalteren på ordinær måte, jf. plan- og bygningsloven § 12-12 tredje ledd. Dette gjelder tilfeller der vindkraft bare utgjør en mindre del av arealformålet i planen, jf. Prop. 111 (2022-2023) side 49.

2. Settestatsforvalter

Klager fra statsforvalteren som statlig fagmyndighet skal behandles av en settestatsforvalter. Kommunal- og distriktsdepartementet har fastsatt en liste over hvilke statsforvaltere som skal oppnevnes som settestatsforvaltere. Listen følger som vedlegg til vedtaket om tildeling av myndighet. Statsforvalteren i fylket saken gjelder, skal oversende sakens dokumenter til settestatsforvalteren. Dette innebærer at det er en automatikk i oppnevningen av settestatsforvalter i saker der statsforvalteren er klager, og at det ikke er behov for at det sendes anmodning om oppnevning til departementet.

Forvaltningsloven har ikke bestemmelser om organinhabilitet. Bakgrunnen for bestemmelsene om settestatsforvalter er at det kan anses å være i strid med god forvaltningsskikk dersom statsforvalteren skulle behandle og avgjøre klager der embetet som statlig fagmyndighet har påklaget det aktuelle vedtaket.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan etter anmodning fra en statsforvalter oppnevne settestatsforvalter i saker etter plan- og bygningsloven som ikke omfattes av vedtaket om tildeling av myndighet pkt. 2 første avsnitt. Dette er ment for særtilfeller der for eksempel statsforvalteren i fylket saken gjelder, har vært involvert i en sak nært knyttet til den aktuelle klagesaken, og det derfor kan anses å være i strid med god forvaltningsskikk dersom denne statsforvalteren skal behandle og avgjøre klagesaken.

Oppnevning av settestatsforvalter i inhabilitetssaker etter forvaltningsloven § 9 gjøres av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

3. Avskjæring av innsigelser i forbindelse med samordning

Departementets myndighet etter plan- og bygningsloven § 5-4 og § 5-5 til å avskjære statlige innsigelser til kommunale planer i forbindelse med samordning delegeres til statsforvalteren.

Samordning av innsigelser er nærmere beskrevet i Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.

4. Forlenging av båndlagte områder

Departementets myndighet etter plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav d til å forlenge båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover delegeres til statsforvalteren.

5. Rett til å kreve innløsning

Departementets myndighet etter plan- og bygningsloven § 13-3 andre ledd til å gi rett til å kreve innløsning delegeres til statsforvalteren. Dette er en endring fra tidligere.

Departementet legger til grunn at dette vil være aktuelt i få saker og derfor ikke innebærer noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

6. Samtykke til eiendomsinngrep

Departementets myndighet etter plan- og bygningsloven § 16-2 tredje ledd, § 16-3 første og andre ledd og § 16-4 første ledd til å samtykke til eiendomsinngrep delegeres til statsforvalteren.

Statsforvalterens myndighet i saker om mekling og som bygningsmyndighet 

Det er fastsatt i kongelig resolusjon 12. juni 2009 nr. 639 nr. 5 at statsforvalteren er gitt rollen som mekler etter plan- og bygningsloven § 5-6. Mekling er nærmere beskrevet i Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.

Departementet bemerker dessuten at statsforvalteren anses som bygningsmyndighet der loven legger oppgaver eller kompetanse til «plan- og bygningsmyndighetene».

Med hilsen

 

Hilde Olea Simonsen (e.f.)

avdelingsdirektør

Veslemøy Faafeng

fagdirektør