1 Norge og verden i et dyptgripende teknologiskifte

Et dyptgripende teknologiskifte

Teknologier har kraft til å endre samfunn, politikk og økonomi. Dagens teknologiutvikling vil føre til store endringer som kan gi betydelige muligheter for utvikling og vekst. Mye tyder på at vi står overfor en fjerde grensesprengende teknologirevolusjon eller -evolusjon, som i stor grad vil være drevet frem av nye kraftfulle teknologier, som kunstig intelligens (KI) og kvanteteknologi. Aktiv bruk av ny grensesprengende teknologi på en kunnskapsbasert, ansvarlig og innovativ måte kan bedre næringslivets forutsetninger for å øke sin konkurransekraft og verdiskaping.

Den primære målgruppen for dette veikartet er den delen av næringslivet som baserer sin forretningsvirksomhet på utnyttelse av grensesprengende fremvoksende teknologier som har et særlig potensial for å skape endring i samfunnet – såkalte dype teknologier (deep tech). Innovasjoner basert på dype teknologier er ofte radikale og kan skape nye eller endre eksisterende markeder, er ofte motivert av å løse store samfunnsutfordringer og har derfor også stort potensial for å påvirke folks hverdag.

Det forventes at dype teknologier vil være fellesnevner for nye fremskritt innenfor forskning og innovasjon, og bidra til nye verktøy og mekanismer i møtet med store samfunnsutfordringer (figur 1). 2 Konteksten teknologiene utvikles og virker i, endres gjennom vekselvirkningen mellom teknologi, markeder og samfunn. Dette innebærer blant annet at teknologier som ikke vurderes som dype eller grensesprengende i dag kan bli det gjennom endringer i aktørbilder og i fremveksten av nye forretningsmodeller. I figur 2 vises typiske eksempler på teknologiområder som faller inn under betegnelsen dype teknologier. ²

Figur 1. Dype teknologier forener avansert kunnskap og innovasjon og bidrar til løsninger på store samfunnsutfordringer.

Figur 2. Eksempler på dype teknologier.

Norge i verden

USA og Kina er ledende i teknologiinnovasjon, spesielt innenfor kunstig intelligens, bioteknologi og kvanteteknologi. USA har et sterkt økosystem av avanserte teknologibedrifter, universiteter, forskningsinstitutter og investorer. Myndighetene har til nå støttet dyp teknologiinnovasjon gjennom ulike byråer og programmer, som Defence Advanced Research Projects Agency (DARPA), National Science Foundation (NSF) og Small Business Innovation Research (SBIR). De store teknologikonsernene i USA er blant verdens mest verdifulle selskaper, og de har investert betydelige summer og spiller en avgjørende rolle i USAs teknologiinnovasjon. Kina har investert tungt i forskning, talenter, infrastruktur og markedsadgang og har lansert ambisiøse nasjonale planer og initiativ, som “Made in China 2025” og “National AI Development Plan”. Stormaktsrivaliseringen innebærer et tiltakende teknologisk kappløp som vil få vidtrekkende konsekvenser for Norge på mange måter, herunder for norsk sikkerhet.

EU har en rolle som finansiell støttespiller for dype teknologier gjennom ulike EU-programmer og som regulator for dyp teknologiinnovasjon, med søkelys på etiske, sosiale og miljømessige aspekter. EU har identifisert teknologier som vurderes som strategisk viktige for Europa. Dette er teknologier der avhengighet av utenlandske leverandører kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. For Norge innebærer utviklingen krevende valg om hvilke teknologier som skal prioriteres og hvilke som bør begrenses, særlig fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.

Sammenlignet med USA og Kina fremstår innovasjonstakten i Norge i flere undersøkelser som relativt lav. På den annen side har vi flere næringer i Norge som allerede er høyteknologiske, i tillegg til et gjennomdigitalisert samfunn med nesten hele befolkningen koblet til internett, en godt utbygget mobil- og bredbåndsinfrastruktur og gode datakilder. Avhengigheten av mobil-, bredbånds-, satellitt- og internettjenester øker i alle samfunnssektorer. Slike tjenester er grunnleggende viktig for nær sagt all digitalisering og et fundament for fremtidens teknologibaserte næringsliv. Regjeringen la i digitaliseringsstrategien frem en rekke mål og tiltak for å sørge for sikre og fremtidsrettede ekomnett- og tjenester.

OECD la i 2024 frem en rapport som peker på at Norge ligger langt fremme på digitalisering på flere områder, spesielt på indikatorer knyttet til effektiv bruk av digitale teknologier og indikatorer for tillit og tilgang. 3 Rapporten viser imidlertid til at vi ikke helt klarer å holde følge med raske teknologiskifter og den økende internasjonale konkurransen. I målinger av digitalintensive sektorers bidrag til den nasjonale verdiskapingen ligger Norge med sine 35 pst. betydelig etter Sverige (74 pst.), Danmark (62 pst.) og Island (43 pst.). I løpet av de siste tiårene har den økonomiske veksten i IKT-sektoren i Norge vokst jevnt, men ligger likevel under snittet for OECD. Et relativt lavt bidrag til den totale økonomien og vekst i IKT-sektoren kombineres med svak prestasjon på digital innovasjon både sammenlignet med OECD-snittet og andre nordiske land.

Teknologiens skyggeside

Teknologisk utvikling drives ofte av en optimistisk idé om at teknologien skal bidra positivt til økonomisk vekst, samfunnsutvikling og andre former for fremskritt. Imidlertid kan teknologi, enten det er tilsiktet eller ikke, også bidra negativt på flere måter. Spesielt har digitale teknologier skapt nye sårbarheter i samfunnet, knyttet til personvern og privatliv, den kollektive sikkerheten i nasjonale data- og kommunikasjonssystemer, ekstern påvirkning av valg og beslutninger, samt et betydelig strømforbruk.

Både i EU, OECD og UNESCO arbeides det med lovgivning og retningslinjer for å håndtere risiko ved bruk av dype teknologier generelt, og KI spesielt. EU har sin KI-forordning (AI Act) og OECD utvikler rammeverk for politikkutvikling som retter seg mot å balansere risiko og fordeler ved fremvoksende teknologier under forhold med politisk, teknologisk og økonomisk usikkerhet. UNESCO har lansert sin plattform for kunnskap og god praksis innen etikk og styring, “Global AI Ethics and Governance Observatory“. G20 har også engasjert seg i arbeidet med digital økonomi og KI, blant annet gjennom Digital Economy Working Group, som fremmer internasjonalt samarbeid om ansvarlig KI-utvikling og deling av beste praksis. På nordisk nivå er det initiativer som Nordic Ethical AI Expert Group med mål om å gjøre Norden ledende på etisk KI, og i Norge har Digdir laget en veiledning for ansvarlig bruk og utvikling av KI. Regjeringen tar sikte på å innføre KI-forordningen i norsk rett innen sensommeren 2026, og det arbeides med å få på plass en helhetlig forvaltningsstruktur for den nye forordningen. For næringslivet gir dette trygge rammer for bruk og utvikling av KI.

Datasentre generelt og generativ KI spesielt bruker mye kraft. Beregningskraften som kreves for KI har blitt mangedoblet hvert år siden generativ KI ble introdusert. Det fremtidige behovet for tilgang til kraft er både vanskelig å forutsi og åpner for dilemmaer og diskusjoner rundt klimaomstilling og ressurser. Den svenske KI-kommisjonen har foreslått tiltak om å overvåke elektrisitetsforbruket og planlegge for doblet elektrisitetsforbruk i 2045.

I utvikling og innføring av ny teknologi er det avgjørende å ivareta et godt arbeidsmiljø. Teknologiske endringer påvirker ikke bare arbeidsoppgaver og organisering, men også arbeidstakernes psykososiale og fysiske arbeidsmiljø. Økt digitalisering og bruk av interaktive teknologier kan føre til mer fragmenterte og geografisk spredte arbeidsformer, som igjen kan svekke tilhørighet, sosial støtte og muligheten for medvirkning. For å møte disse utfordringene må virksomheter ha et bevisst forhold til hvordan teknologi implementeres, og sikre at arbeidstakere har tilstrekkelig autonomi, medvirkningsmulighet og kompetanse til å håndtere endringene. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for innovasjon, produktivitet og bærekraftig omstilling i møte med fremtidens arbeidsliv.