4 Innsatsområder

Internasjonal profilering og eksport

De siste tiårene har det vært en rask vekst i internasjonal handel av kreative produkter. Selv om det har vært en positiv utvikling i de norske bransjene, er det mye som tyder på at Norge har et uforløst potensial knyttet til eksport fra kreativ næring. Regjeringen vil legge til rette for at de kreative bransjene skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport.

Internasjonal profilering av norsk kultur i utlandet er viktig for å styrke aktørenes eksportmuligheter og som en del av arbeidet med nasjonal merkevarebygging. Markedsføring av Norge som kulturdestinasjon bidrar også til økt interesse for å oppleve norsk kultur, noe som kan styrke etterspørselen både for aktører i reiselivsnæringen og den kreative næringen.

Utenriksstasjonenes arbeid med fremme av norsk kultur i utlandet

Utenrikstjenesten er til stede i svært mange land og gir relevant støtte til norsk kultur- og næringsliv, i tett samarbeid med blant annet organisasjonene i Norwegian Arts Abroad-nettverket og andre relevante kulturinstitusjoner i Norge.

Utenriksstasjonene forvalter søknadsbaserte tilskuddsordninger til toneangivende aktører som presenterer norsk kunst og kreativ næring på viktige internasjonale kulturarenaer. Innsatsen er konsentrert om de geografisk viktigste markedene Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Norden, USA og Japan, samt i land av særlig utenrikspolitisk interesse som Polen, Kina og India.

Utenriksstasjonene jobber målrettet med profilering av norsk kultur og kreativ næring, og bidrar til å skape arenaer for økt oppmerksomhet og nettverksbygging ved å invitere til nettverksarrangement og bransjetreff. Det er særlig fokus på samtidige kunstutrykk og aktørene i det frie feltet, for å bidra til å styrke norsk kunstnerøkonomi. Det samarbeides med mange kulturinstitusjoner i Norge, herunder de store museene, Den Norske Opera & Ballett, orkestre, teatre og profilerte artister.

Utenriksstasjonene forvalter i tillegg tilskudd til presse- og ekspertreiser for at relevante aktører i utlandet skal kunne delta på festivaler, bransjetreff, utstillinger og andre kulturarrangementer i Norge. Presse- og ekspertreiser er viktige verktøy for å bygge nettverk og kunnskap, skaffe oppdrag til norske utøvere og synlighet internasjonalt. Reisene bidrar også til å øke norsk kulturlivs muligheter gjennom omtale av norske kunstuttrykk i internasjonale medier, og til å profilere sentrale politikkområder og norske samfunnsforhold.

Norwegian Arts Abroad (NAA)

Organisasjonene i NAA-nettverket bidrar til internasjonal kulturfremme, samarbeid og utveksling gjennom sitt målrettede, strategiske og langsiktige arbeid. Utenrikstjenesten samarbeider tett med NAA-organisasjonene, som i tillegg til å være tjenestens faglige rådgivere også forvalter tilskuddsmidler på vegne av Utenriksdepartementet. Det gjelder søkbare reise- og fraktordninger for støtte til profesjonelle kunst- og kulturaktører (både kunstnere og bransje) som har oppdrag eller aktiviteter internasjonalt, samt støtte til internasjonale delegatprogram i Norge. De forvalter også prosjektmidler til særlige eksporttiltak innen de ulike kunstfeltene, for eksempel Norges gjestelandssatsinger på de viktigste litteraturmessene i verden.

Internasjonal profilering av Norge som reisemål (Visit Norway)

Innovasjon Norge mottar i 2024 totalt 195 millioner kroner til sitt reiselivsoppdrag. For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer skal Innovasjon Norge legge til rette for utvikling i reiselivsnæringen og markedsføre Norge som reisemål. Markedsføringen av Norge som reisemål innrettes mot målgrupper og markeder som antas å bidra til en bærekraftig og lønnsom utvikling over tid. Gjennom å innrette markedsføringen på en strategisk måte, kan man legge til rette for å bygge markedsmuligheter blant kundegrupper som har et høyt forbruk, lavere klimagassutslipp eller reiser utenfor høysesongene. Besøkende som særlig etterspør kultur, kulturarv, historie og byopplevelser har et høyere forbruk enn gjennomsnittsturisten i Norge og reiser mer utenfor høysesong. Å fremme norske kulturopplevelser i markedsføringen kan derfor bidra til målet om en mer bærekraftig utvikling av norsk reiseliv, samtidig som det legger grunnlag for økt etterspørsel etter produkter og tjenester i kreativ næring.

Markedsføringen skjer gjennom kampanjer, pressearbeid og innhold på nettsiden Visit Norway. Aktivitetene tar utgangspunkt i Programmet «Restart Reiseliv 2021–2024», som ble definert i Nasjonal reiselivsstrategi 2021. Programmet har flere satsingsområder rettet mot kulturopplevelser, blant annet egne satsinger for måltidsturisme, kunst- og kulturturisme og byturisme. Som en del av disse satsingene har Visit Norway produsert flere større kampanjer, slik som «Where Nature meets Art» med fokus på kunst- og kulturopplevelser i Østlandsregionen og «Sami Story» som bidrar til å gjøre samisk kultur kjent for internasjonale målgrupper.

Innovasjon Norge gjennomfører også aktiviteter rettet mot møte- og bedriftsmarkedet, kongresser og arrangementer, for å gi råd og koble reiselivsnæringen med internasjonale bedriftskunder. Innovasjon Norge har en satsing på arrangementsturisme, med mål om å bidra til å tiltrekke flere internasjonale kultur- og idrettsarrangement til Norge, samt videreutvikle de allerede eksisterende arrangementene i Norge. Som en del av dette har Innovasjon Norge utviklet en arrangementskalkulator, som kan brukes som et verktøy for å estimere og synliggjøre de økonomiske effektene av et arrangement for en region. I 2024 ble også «Event Impact Tool» lansert, som et verktøy for å planlegge og dokumentere mer bærekraftige arrangementer.

Rådgivnings- og kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering

At norske selskaper lykkes i internasjonale markeder er viktig for utvikling av lønnsomme arbeidsplasser i Norge, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. En viktig oppgave for Innovasjon Norge er å ivareta breddetilbudet med generelle eksporttjenester og tilby eksportutviklingstjenester til bedrifter som har forutsetning for å lykkes internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr tjenester som kan være relevante for bedrifter innen kreativ næring, slik som skaleringsprogrammer for selskaper i tidlig fase, internasjonal markedsrådgivning ved utekontorene, næringslivsdelegasjoner, eksportprogrammet Global Growth og den nye tilskuddsordningen for messer og eksportfremstøt i utlandet.

Eksportreformen «Hele Norge eksporterer»

Regjeringens eksportreform ble lansert i mars 2022. Formålet med reformen er å bidra til å nå Hurdals- plattformens mål om 50 prosent økning i norsk eksport utenom olje og gass innen 2030. Regjeringen har etablert Nasjonalt eksportråd som gir råd og innspill til næringsministeren og utformer forslag til større strategiske eksportsatsinger. Rådet består av representanter fra næringslivet og partene i arbeidslivet. «Hele Norge eksporterer» er derfor et offentlig- privat samarbeid for å styrke, spisse og effektivisere arbeidet med eksport. Som en del av eksportreformen er det lansert nasjonale eksportsatsinger innen sektorene havvind, maritim, helsenæring og vareproduksjon og design. Det er videre besluttet at sektorene reiseliv og sjømat vil utgjøre den femte og sjette eksportsatsingen i Hele Norge eksporterer, og det pågår et arbeid med å utvikle innhold i disse. Innovasjon Norge er tildelt særskilte oppdrag for å gjennomføre regjeringens eksportsatsinger. Som en del av «Hele Norge eksporterer» har Innovasjon Norge også etablert en tilskuddsordning hvor norske selskaper kan søke om tilskudd til å delta på messer og eksportfremstøt i utlandet samt et opphavsmerke, «Made in Norway».

«Made in Norway»

«Made in Norway» er et nasjonalt opphavsmerke med formål å fremme norsk kvalitet internasjonalt og slik bidra til økt betalingsvillighet for norske bærekraftige løsninger, produkter og tjenester. De fleste norske bedrifter er små og mellomstore, og i stadig økende konkurranse i et internasjonalt marked kreves det stor innsats for å bli lagt merke til. For å bidra til at norske bedrifter lykkes med eksport er det utviklet et merke som bedriftene kan benytte til å selge sine produkter, som fremmer norske fortrinn. Internasjonalt forbindes Norge med ansvarlighet, bærekraft og ren luft og vann. Dette er fortrinn norske bedrifter med fordel kan ta i bruk i sin markedsføring.

Opphavsmerket er et tiltak i eksportreformen, «Hele Norge eksporterer». Det er Innovasjon Norge som har utviklet merkeordningen, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med næringslivet og akademia. Resultatet er et nasjonalt opphavsmerke for bærekraftige norske produkter og løsninger som skal bidra til økt eksport. For at en bedrift skal kunne benytte seg av merket må den kunne vise at en vesentlig del av produktet eller løsningen er produsert i Norge, har en plass i nullutslippssamfunnet, bidrar til minst et av FNs bærekraftsmål og ikke er til skade på noen av EUs seks miljømål. I tillegg må bedriften oppfylle grunnleggende krav til ansvarlig næringsliv.

Relevante tiltak og prosesser:

• Videreføre en prioritert innsats for kulturell og kreativ næring i de viktigste internasjonale markedene med sikte på økt eksport og flere internasjonale oppdrag. Dette inkluderer markedsføring av norsk kulturell og kreativ næring og utøvere gjennom skreddersydde og målrettede presse- og bransjebesøk til Norge. Samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) står sentralt.
• Styrke Innovasjon Norges reiselivsoppdrag, der strategisk markedsføring av Norge som reisemål er en del av oppdraget. I 2024 mottar Innovasjon Norge 195 millioner kroner til sitt reiselivsarbeid. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke reiselivsbevilgningen til 205 millioner kroner.
• Følge opp eksportsatsing på vareproduksjon og design. Eksportsatsingen på vareproduksjon og design ble lansert i februar 2024, med syv tiltak som skal bidra til å gi næringen et internasjonalt løft. Satsingen vil følges opp og videreutvikles i tett samarbeid med næringen selv.
• Følge opp eksportsatsing på reiseliv. Reiselivsnæringen er utpekt som den femte strategiske eksportsatsingen under regjeringens eksportreform. Nasjonalt eksportråd leverte våren 2024 et forslag til eksportsatsing innenfor reiseliv til Nærings- og fiskeridepartementet. Eksportsatsingen kan bidra til positive ringvirkninger for de delene av kreativ næring hvor utenlandske besøkende er en viktig kundegruppe.
• Legge frem en stortingsmelding om handel. Formålet med meldingen er å drøfte hvordan sentrale internasjonale utviklingstrekk påvirker Norges handel med andre land. En del av dette er å drøfte hvordan norsk handelspolitikk bør innrettes for å møte en tid der handel og investeringer mellom land i større grad blir påvirket av klimaendringer, nye teknologier og en mer ustabil geopolitisk situasjon. I lys av dette skal meldingen synliggjøre hvordan virkemidlene i handelspolitikken kan tilpasses for å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og bidra til den grønne globale omstillingen.
• Videreføre Nasjonalt ressurssenter for kultur- og idrettsarrangementer. Norge har gode forutsetninger for styrke sin posisjon som arrangørland. Som en del av Innovasjon Norges satsing på arrangementer, er det etablert en mentorordning som har til hensikt å bistå arrangører i ulike faser av et idrettsarrangement. Arrangører kan søke om støtte til en mentor opp til 30 timer (31 500 kroner) via Innovasjon Norges regionskontorer.

Innovasjon og utvikling

Evnen til å utvikle attraktive produkter er sentralt for å styrke verdiskapingen i næringslivet og for at vi skal nå bærekraftsmålene. Regjeringen vil legge til rette for dette gjennom å stimulere til styrket kunnskap, kompetanse og innovasjonsevne i kreativ næring.

Kreativ næring er blant de mest innovative sektorene i økonomien, og har en viktig rolle i å støtte innovasjon i andre deler av næringslivet. Gjennom samarbeid med andre vekstnæringer kan kreativ næring bidra til å fremme nye ideer og innovative produkter (Europakommisjonen, 2018). Næringen tilbyr et mangfold av kreative produkter som er etterspurt i ulike faser av innovasjonsprosesser i andre virksomheter. Næringen er også langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, spesielt innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Drivkrefter slik som digitalisering og det grønne skiftet krever omstillingsevne og nytenkning, og åpner nye muligheter for verdiskaping i kreativ næring.

Bedrifter i kreativ næring står overfor flere utfordringer når det gjelder å realisere potensialet for innovasjon og vekst. Dette kan handle om mangel på kapital og utfordringer med å skaffe ekstern finansiering fra banker eller investorer. Videre består næringen av en stor andel små foretak og enkeltpersonforetak, noe som gjør at mange ikke har tid og ressurser til å prioritere innovasjonsprosjekter (Müller et al. 2009). Næringen består av bransjer som har ulike forutsetninger for kommersialisering og vekst. Mens deler av næringen først og fremst vektlegger kulturelle verdier, har andre deler av næringen et større kommersialiseringspotensial. Kulturøkonomiprosjektets sluttrapport påpeker at forskningsbasert næringsutvikling er lite utbredt i kultursektoren, sammenlignet med andre næringer.

Virkemidler for innovasjon

Det næringsrettede virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon består i hovedsak av generelle programmer som også er åpne for kreativ næring. Gjennomgangen i kapittel 3 viser at kreativ næring benytter seg av det næringsrettede virkemiddelapparatet, og har gode prosjekter som når gjennom. Samtidig har næringen uttrykt et forbedringspotensial når det gjelder blant annet koordinering av virkemidler, tilgang på kapital og forståelse for og kunnskap om næringen som helhet i virkemiddelapparatet.

Figur 7

Siden 2017 har Innovasjon Norge ivaretatt tiltak og øremerkede midler til kulturell og kreativ næring, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Målet var å øke norske bedrifters og investorers investering i kulturelle og kreative produkter og tjenester, og bidra til at flere bedrifter innen kulturell og kreativ næring kvalifiserer til de generelle virkemidlene i Innovasjon Norge. Tiltakene skulle forsterke Innovasjon Norges innsats overfor bedrifter med vekstambisjoner og potensial innen kulturell og kreativ næring og gi slike virksomheter enklere tilgang til finansielle strukturer og kompetanse som muliggjør entreprenørskap, verdiskaping og vekst.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utlyste Kulturdirektoratet i 2018 en følgeevaluering som skulle vurdere innretningen på og effekten av tiltakene i regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. Evalueringen ble gjennomført i perioden 2018–2023 og sluttrapport ble lagt fram i 2024. Sluttrapporten undersøker i hvilken grad satsingen har bidratt til økonomisk vekst i næringen, om den har gitt økt kunnskap om kultur som næring, og om virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Den konkluderer med at det har skjedd en positiv utvikling på alle disse parameterne og at det har vært en positiv utvikling i økonomien og sysselsettingen til den kulturelle og kreative næringen i evalueringsperioden (Hauge et al., 2023).

Evalueringen viser at satsingen har bidratt til økt kunnskap om kultur som næringsvirksomhet, både blant bedriftene og i virkemiddelapparatet. Den anbefaler at næringens behov fremover bør sees innenfor rammen for et næringsnøytralt system for tilskudd til næringsaktører. Samtidig peker evalueringen på at Innovasjon Norge får mange henvendelser fra gründere innen kulturell og kreativ næring som er interesserte i virkemidler i oppstartsfasen.Flere av disse har vekstambisjoner og potensial, men det er likevel utfordrende for dem å oppfylle vilkårene for mange av virkemidlene. For å bidra til videre utvikling og vekst i kreativ næring vil regjeringen legge til rette for at bedrifter innenfor næringen kan kvalifisere seg i konkurransen om de generelle ordningene i Innovasjon Norge.

Kunnskap om kreativ næring

De siste årene har flere land rettet oppmerksomhet mot å få bedre kunnskap om det økonomiske bidraget fra kreativ næring. Blant annet har den svenske regjeringen nylig satt i gang en forstudie om statistikk for kulturelle og kreative bransjer, som skal bidra til å definere nøkkeltall for næringen og synliggjøre næringens bidrag i form av verdiskaping. Dette har også blitt fremhevet som et viktig tema i innspill til veikartet. Mange peker på at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om kreativ næring, som gjør det mulig å forstå næringens bidrag til norsk økonomi, samt følge næringens utvikling over tid når det gjelder sysselsetting, verdiskaping og eksport. Det finnes i dag ulike kilder til kunnskap om utviklingen i kreativ næring, men kunnskapsgrunnlaget baserer seg i stor grad på kartlegginger og evalueringer.

Videre er det behov for økt kunnskap om næringens potensiale for vekst og eksport gjennom hele verdikjeden, og mulige flaskehalser. Det finnes kartlegginger av økonomien i enkeltbransjer, men det mangler analyser hvor man inkluderer hele distribusjonsøkonomien.

Design og arkitektur for en bærekraftig utvikling

Design og arkitektur er viktige kreative bransjer i det grønne skiftet. Bedrifter som bruker design strategisk, opplever større vekst og forbedret lønnsomhet sammenlignet med andre virksomheter (McKinsey& Company, 2018). Arkitektur er våre fysiske omgivelser, og arkitektonisk kvalitet blir til gjennom en rekke beslutninger og tverrfaglige prosesser, i samspill mellom myndigheter og ulike aktører. Utvikling skjer gjennom ulike faser, fra et behov eller idé oppstår, gjennom planlegging og detaljering, til fysisk løsning som kan brukes og oppleves. Avveining og balansering av de ulike kvalitetshensynene gjøres gjennom hele prosessen, og det tas en rekke valg som påvirker resultatet til slutt. Kreative næringer bidrar blant annet til innovative samarbeid og bedre behovsforståelse, samt til å løfte de kulturelle og sosiale verdiene i de fysiske omgivelsene, i samspill med de tekniske, funksjonelle og økonomiske aspektene.

Brukt smart kan arkitektur både løse samfunnsutfordringer og utløse merverdi for samfunnet. Stedsidentitet, lokalbefolkning og næringsliv påvirkes av den lokale arkitekturen, ved at visuelle og opplevelsesmessige kvaliteter skaper gode møteplasser, attraktivitet og særpreg. Design og arkitektur kan være med på å løse klima- og miljøutfordringer, gjennom blant annet reduserte klimautslipp og energibruk, økt gjenbruk og transformasjon, og å både bevare og tilføre biologisk mangfold.

Ombruk, gjenbruk og transformasjon av kulturmiljøer og bygninger bidrar til å ta vare på kulturhistoriske verdier, i tillegg til å være et viktig bidrag til det grønne skiftet. Kulturmiljøer, slik som nedlagte industrimiljøer, steinbrudd eller bygninger, kan være viktige rammer for kreative næringer. Eksempler på dette er Fjæreheia amfi i Grimstad, Modum Blaafarveværk eller visningsstedet for samtidskunst i Kaviarfabrikken i det fredete kulturmiljøet i Henningsvær.

Offentlig sektor utgjør en viktig bestiller av arkitektur- og designtjenester, og har en viktig rolle i å fremme innovative og bærekraftige løsninger. Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring pekte på at det er manglende og varierende kompetanse i det offentlige når det gjelder hvordan fagfeltene arkitektur og design kan bidra til effektivisering og digitalisering av tjenester og smart by- og stedsutvikling. Regjeringen har endret reglene om offentlige anskaffelser i en retning hvor det legges større vekt på miljømessig og sosial bærekraft. Anskaffelsesutvalgets utredninger som ble lagt frem i november 2023 og mai 2024, utgjør grunnlaget for et større arbeid med revisjon av regelverket om offentlige anskaffelser.

Relevante tiltak og prosesser:

• Legge til rette for at flere prosjekter (bedrifter) innenfor kreativ næring kan kvalifisere seg for Innovasjon Norges ordninger rettet mot gründere og oppstartsbedrifter. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Norge fortsatt har god kunnskap om næringen.
• Styrke Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Regjeringen har i 2024 styrket bevilgningen til DOGA med 3 mill. kroner, til 27, 8 mill. kroner. Styrkingen skal blant annet brukes til å styrke Designdrevet innovasjonsprogram. Programmet skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Gjennom programmet kan innovasjonsprosjekter i alle typer bransjer og samfunnssektorer få støtte til å involvere designere i idéfasen. I tillegg skal styrkingen benyttes til oppfølging av det nordiske samarbeidet på design og arbeid med tiltak i Grønt industriløft.
• Vurdere en modell for hvordan DOGAs DIP-program kan tilpasses gründere og oppstartsbedrifter.
• Legge til rette for en bærekraftig utvikling gjennom design- og arkitekturpolitikken. Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer utviklingen av den nasjonale arkitekturpolitikken, med mål om økt kvalitet i de bygde omgivelsene. Den grønne omstillingen påvirker både hvordan vi jobber og hvordan de fysiske omgivelsene formes og utvikles, med arkitektur og design som sentrale motorer for endring. DOGA er et sentralt virkemiddel i arbeidet.
• Forbedre kunnskapsgrunnlaget om kreativ næring. Regjeringen vil legge til rette for bedre kunnskap om den kreative næringens økonomiske betydning, samt kartlegge hvilke verdinettverk som finnes i kreative næringer, og muligheter og utfordringer for vekst.
• Styrke kunnskap om kunstnerøkonomien. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget og samordne og tilgjengeliggjøre eksisterende kunnskap om økonomien og arbeidsmarkedet i kultursektoren og på de ulike kunstfeltene.
• Videreføre insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Insentivordningen for film- og serieproduksjoner er refusjonsbasert, hvilket innebærer at store, internasjonale produksjoner som produseres helt eller delvis i Norge, og som oppfyller vilkårene for ordningen, kan søke om tilskudd til refusjon på inntil 25 prosent av godkjente kostnader. Ordningen har som formål å bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner for å fremme kultur, historie og natur i Norge. Videre skal ordningen bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid. En evaluering av ordningen har vist at ordningen har god filmpolitisk måloppnåelse, relativt lav konkurransekraft og allikevel en søknads- masse som overstiger ordningens økonomiske ramme (Oslo Economics, 2021). En annen analyse anbefaler blant annet en stegvis og betydelig økning av rammen for ordningen og viser at ordningen har betydelige økonomiske ringvirkninger og ikke-prissatte tilleggseffekter i form av kompetanseheving i arbeidsstokken, investeringer i infrastruktur og service/ leverandørnæringer, nasjonal merkevarebygging mv. Samme analyse viser også at ordningens samfunnsøkonomiske netto nåverdi er negativ, men at den negative nåverdien balanseres av de ikke- prissatte effektene (Olsberg & SPI, 2023). Med bakgrunn i denne analysen styrket regjeringen insentivordningen i 2024, slik at rammen for tilsagn til nye prosjekter ble 84 mill. kroner dette året.

Samspill og samarbeid

Dialog og samarbeid er viktig for økt innovasjonstakt og verdiskaping i kreativ næring. Kreative og kunstneriske kompetanser kan også være en kilde til innovasjon i andre næringer, og er blant annet etterspurt når det gjelder funksjoner slik som markedsføring, omdømmebygging av bedriften, tjeneste- og produktutvikling og styrking av kommunikasjonsferdigheter (Gran & Olsen, 2021). Regjeringen vil legge til rette for styrket samspill innad i kreativ næring, på tvers av næringer og mellom relevante offentlige aktører.

Innovasjon Norge legger til rette for samarbeidsbasert utvikling gjennom klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og bedriftsnettverk. Norwegian Innovation Cluster inviterer konsortier med klyngemedlemmer og konsortier innen ordningen bedriftsnettverk til å søke om finansiering til nye samarbeidsprosjekter i årene fremover. Samarbeidende bedrifter kan søke om midler til felles utviklingsprosjekter med mål om å løse utfordringer som bedriftene ikke kan løse alene. Kreativ næring er representert i klyngeprogrammet, blant annet med Norwegian Fashion & Textile Agenda og Medieklyngen. Videre finnes det flere steder i landet tilbud om samlokalisering der bedrifter tilbys arbeidsplass og fellesskap til subsidiert pris. Slike tilbud kan gi gode arbeidsforhold, fellesskap og samarbeidsmuligheter (Kleppe et al., 2024).

DOGA har programmer og metoder for å koble ulike aktører og bidra til innovative samarbeid, der målet blant annet er å inkludere bidrag og aktører fra kreativ næring i pågående prosesser i offentlig og privat sektor. Gjennom sine kompetansevirkemidler bidrar DOGA til kunnskapsspredning og økt kompetanseheving, noe som gir aktører verdifull innsikt i hvordan design og arkitektur kan brukes som strategiske verktøy. Dette fører til en bredere integrering av kreativ kompetanse på tvers av sektorer, styrker innovasjonsarbeidet og bidrar til en mer bærekraftig utvikling i samfunnet. DOGA jobber også med å utvikle og iverksette et konsept for en felles nordisk samarbeidsplattform for design. Målet er kunnskapsdeling og utvikling av design som verktøy på tvers av de nordiske landene, for grønn omstilling, digital omstilling, utvikling av bedre tjenester og økt verdiskaping i næringslivet. Videre er det et mål å fremme nordisk design og arkitektur ut i verden som katalysatorer for det grønne skiftet.

Riksantikvaren gir råd og veiledning til ny/annen bruk av kulturhistoriske viktige bygninger og som ivaretar disse verdiene. I 2024 lanserte Riksantikvaren en veileder og eksempelsamling for å gjøre det enklere å etablere næringsvirksomhet ved og i kulturminne og kulturmiljø.

Riksantikvarens verdiskapingsarbeid har en hovedambisjon om å løfte kulturmiljø som en synlig innsatsfaktor inn på partnerskaps- og samarbeidsarenaer knyttet til reiseliv og næringsutvikling, utvikling av steder og lokalsamfunn, plan- og innovasjonsprosesser.

Riksantikvaren har i underkant av 8 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter. For eksempel er det i 2024 bevilget 600000 kroner til prosjektet Kraftturisme til å utvikle opplevelsesprodukter knyttet til krafthistorien i Vestland og Rogaland, og 200 000 kroner til Ettertanken på Røst, et gammelt vanntårn som skal få ny identitet som landemerke og skape et unikt bygg.

Samhandling mellom offentlige aktører

Ulike departementer og virkemiddelaktører har ansvar for rammebetingelser som påvirker kreativ næring. Dialog og samhandling mellom offentlige myndigheter og på tvers av virkemiddelaktører er sentralt for å sikre effektiv ressursutnyttelse. En god og helhetlig kunnskap i virkemiddelapparatet om mulighetene som tilbys kreativ næring, er viktig for god koordinering av virkemidlene, og for å kunne bistå næringen med å komme i posisjon for å utløse virkemidler. Sluttevalueringen av satsingen på kulturell og kreativ næring slår fast at satsingen har ført til bedre koordinering blant virkemiddelaktørene, men at det fortsatt er en del å gå på (Hauge et al., 2023). Dette er også noe som har kommet frem i innspill til veikartet, hvor flere av aktørene i kreativ næring har tatt til orde for å styrke det tverrfaglige samarbeidet i offentlig sektor og med virkemiddelapparatet for næringsutvikling.

Samspill på tvers av næringer

Mange kreative bransjer, slik som reklame, design og arkitektur, tilbyr tjenester som er etterspurt i andre næringer. De mer tradisjonelle bransjene i kultursektoren har også kompetanse som kan bidra til omstilling og nyskaping i næringslivet.

Et tettere samarbeid mellom kreativ næring og reiselivsnæringen kan bidra til styrket innovasjonsevne og konkurransekraft i begge næringer. For deler av den kreative næringen er norske og utenlandske besøkende en viktig målgruppe. Det å oppleve natur, kultur, kunst og historie, og bli kjent med lokal kultur og kulturarv, mattradisjoner og livsstil er viktig for de som besøker Norge. I følge Innovasjon Norges turistundersøkelse er de mest populære kulturaktivitetene for utenlandske feriereisende å besøke historiske bygninger/steder, oppleve matkultur, kulturattraksjoner og ulike former for museum. I tillegg er vikinghistorie, UNESCO verdensarvsteder, kunstutstillinger, gallerier og teater, ballett, konserter og operaforestillinger populære aktiviteter for de besøkende.

Reisemålsutvalget (NOU 2023:10) har utredet ulike utfordringer knyttet til å sikre en bærekraftig utvikling av norske reisemål. Ifølge utvalget bør reisemålsutvikling skje gjennom et systematisk og forpliktende samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor og lokalsamfunnet. En helhetlig tilnærming til reisemålsutvikling er viktig både for å styrke kvaliteten på opplevelsene, og unngå at natur, kulturmiljøer og lokalsamfunn blir overbelastet. Gjennom arbeid med besøksforvaltning kan man utvikle strategier og benytte ulike verktøy for å styre bruken av et område, og samtidig øke verdiskapingen. For verneområder og fredede kulturminner og kulturmiljøer er det formaliserte rammer for å bevare og beskytte verdiene. Aktører fra kreativ næring har en viktig stemme når det gjelder å utvikle bærekraftige og attraktive reisemål, og er en relevant deltager i samarbeidet på mange reisemål.

Relevante tiltak og prosesser:

• Etablere en offentlig ressursgruppe for kreativ næring. Regjeringen vil etablere et offentlig nettverk for å fremme kunnskapsdeling, koordinering og samarbeid blant ressurspersoner som arbeider med kreativ næring nasjonalt. Dette kan bidra til bedre samordning av ulike initiativer og virkemidler som er relevante for kreativ næring.
• Oppfølging av Reisemålsutvalget (NOU 2023:10). Reisemålsutvalgets utredning har vært på offentlig høring. De mange høringsinnspillene viste at det er bred enighet om behovet for å finne gode løsninger på problemstillingene som utvalget har drøftet. Regjeringen vurderer utvalgets anbefalinger og hvordan disse bør følges opp. Arbeidet ledes av Nærings- og fiskeridepartementet, men de ulike departementene vurderer anbefalingene på sine respektive ansvarsområder. Dette arbeidet har relevans særlig for de stedsbaserte aktørene i kreativ næring, hvor reiselivsmarkedet er en viktig kundegruppe.