Jan P. Syse

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Statsminister 1989 - 1990

Jan P. Syse. Foto: Scanpix

Jan Peder Syse var jurist og politiker.

Personlig sekretær (underdirektør) 1. august 1967-31. juli 1969, i Handels- og skipsfartsdepartementet.

Statssekretær 1. november 1970-17. mars 1971, i Justisdepartementet.

Statsråd 16. september 1983-4. oktober 1985, sjef for Industridepartementet.

Statsminister 16. oktober 1989-3. november 1990.

Født på Nøtterøy i Vestfold 25. november 1930, sønn av tannlege Peter Syse (1888-1965) og Magnhild Bjønnes (1898-1985).
Gift 1959 med Else Walstad (1936-), datter av disponent Kristoffer Walstad (1904-1987) og Esther Nærby (1906-1997).
Død i Oslo 17. september 1997. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Jan P. Syse vokste opp på Nøtterøy ved Tønsberg. Etter examen artium i 1949 tok han fatt på jusstudiene ved Universitetet i Oslo, der han tok embetseksamen i 1957. Fra 1959 var han ansatt i rederiet Wilh. Wilhelmsen, de første årene som avdelingssjef.

Syse hadde vært aktiv i studentpolitikken, og fra 1967 til 1969 var han personlig sekretær for Høyres handelsminister Kåre Willoch i Per Bortens koalisjonsregjering. Høsten 1970 kom han tilbake som regjeringspolitiker, nå som statssekretær for justisminister Egil Endresen fram til Borten-regjeringens avgang i mars 1971.

I 1963 ble Syse innvalgt for Høyre i Oslo bystyre, der han var medlem til 1971. I 1965 ble han vararepresentant til Stortinget og fra 1973 fast representant. Han spilte her en sentral rolle i Willoch-regjeringens første år, før han i september 1983 kom med i regjeringen som industriminister. Etter stortingsvalget i 1985, der Willoch-regjeringen mistet sitt flertall i Stortinget, måtte han tilbake til nasjonalforsamlingen som Høyres parlamentariske leder.

Syse fortsatte som parlamentarisk leder også etter at regjeringen Willoch gikk av i mai 1986, og overtok i 1988 som partiets leder etter Kaci Kullmann Five. Igjen var vervene som partileder og parlamentarisk leder samlet på én person, men Høyre var nå i en bølgedal. På enkelte meningsmålinger lå partiet lavere enn Fremskrittspartiet. Syse brukte situasjonen som utgangspunkt for et nytt samarbeid mot sentrum.

Frukten av Syses arbeid for å etablere et samarbeid mot sentrum, kom da stortingsvalget i 1989 ga grunnlag for å danne en samlingsregjering av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Grunnlaget for samarbeidet var en erklæring de tre partiene var blitt enige om våren 1989.

16. oktober 1989 overtok Syses regjering etter Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Allerede da regjeringen ble dannet, var det klart at den før eller siden ville bryte sammen på grunn av motstridende syn på Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Den europeiske union (EU). Høsten 1990 meldte Senterpartiet seg ut av samarbeidet og gjorde det klart at de ville velge en ren arbeiderpartiregjering fremfor en ren høyreregjering. 3. november 1990 overlot Syses regjering makten til Harlem Brundtlands tredje regjering.

Et par måneder før regjeringsskiftet, i september 1990, slo hovedstadspressen opp den såkalte Blaasenborg-saken. Saken dreide seg om at Syse, som hovedaksjonær og styreformann i et gårdselskap i Oslo, ikke hadde overholdt fristene for innsending av dokumenter til Brønnøysundregisteret. Det viste seg i ettertid at Syses feil ikke var alvorlige, og han ble ikke ilagt tilleggsskatt. Men saken svekket ham politisk.

I hans siste stortingsperiode fra 1993 var det et problem for Syse at han på mange måter stod et stykke fra det som var blitt Høyres linje. Den verdikonservative arven etter John Lyng ble etter hans mening dårlig forvaltet av den nye partiledelsen.

Etter et hjerteinfarkt midt på 1990-tallet kom Syse aldri helt tilbake i sin tidligere form. Han frasa seg gjenvalg ved stortingsvalget i 1997. Etter å ha deltatt i Høyres vake på valgkvelden 16. september, døde han av en hjerneblødning neste dag.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon

Taler og artikler av Jan P. Syse

Gå tilbake