Energiunion

EUs arbeid med energiunion

Energy Union

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 13.01.2015

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

I oppfølgingen av energiunionen lanserte Kommisjonen flere nye initiativer i den såkalte "sommerpakken" 15. juni. Mer informasjon om dette finnes på denne siden.

Sammendrag av innhold

På bakgrunn av tidligere arbeid med EUs 2020 og 2030 rammeverk for energi og klima med beslutninger nå sist i oktober 2014 om et energi og klimarammeverk fortsetter drøftelser om energipolitikk internt i EU om hva som skal være innholdet i EUs energiunion.

Det Europeiske Råd i EU dvs statsministrene (DER) uttalte, både ved juni og oktobermøtet i 2014,  at de ser frem mot konstruksjonen av en energiunion i EU som skal sikte mot rimelig, sikker og bærekraftig energi ( "affordable, secure and sustainable energy"). I juni 2014 ble det understreket fra DER at EU burde være en fremoverskuende og klimavennlig Energiunion. Da EU vedtok energi og klimarammeverket mot 2013 den 23. - 24. oktober ble det bestemt at det videre arbeidet på energiområdet burde konsentrere seg om innholdet i et styringssystem for å bygge opp under 2030 rammeverket. På denne måten var det en sammenheng mellom ønske om å lage et styringssystem på energiområdet og samtidig utvikle en energiunion og drøfte innholde i et slikt konsept videre.

Den 1. november 2014 ble en ny EU-Kommisjon utnevnt. Nytt var at det ble en egen visepresident for dannelse av  energiunionen. Visepresident Maroš Šefčovič  har fått et mandat fra EU President Juncker om å utvikle dette videre. I arbeidsinstruksen fra Juncker til Šefčovič  legges det vekt på at Visepresidenten i samarbeid med andre Kommissærer (og spesielt energi og klimakommissær Miguel Arias Cañete) skal utvikle EUs energipolitikk videre.

Visepresidenten for energiunionen skal for det første koordinere EUs politikk slik at EU når sine 2020 og 2030 mål på energiområdet. For det andre skal visepresidenten bidra til å fullføre det indre energimarked gjennom infrastruktur og ved å arbeide med regulatorer og andre interessenter. Mer konkurranse vil få ned kostnader og være til fordel for forbrukerne. For det tredje skal visepresidenten arbeide gjennom spesifikke energisikkerhetstiltak.Det vises til å diversifisere tilgangsruter og koordinere forhandlingsstyrke overfor produsenter ("pooling negotiating power"). For det fjerde skal Šefčovič  mobilisere addisjonell finansiering for fornybar energi og energieffektivisering. Til slutt kan nevnes at visepresidenten skal bidra til at EU blir nummer en i verden når det gjelder fornybar energi og ta ut potensialer i grønn vekst.

Helt overordnet skal også Visepresidenten for Energiunionen respektere prinsipper om subsidiaritet, proporsjonalitet og bedre regulering.

Kommisjonen la frem sin melding om energiunionen 25. februar, og EUs stats- og regjeringssjefer ga sin tilslutning til planene på EU-toppmøtet i mars. EUs energiministre skal behandle saken på energirådsmøtet i juni.

Diskusjonen om innholdet i en Energiunion baseres på det vedtatte klima- og energirammeverket frem mot 2030 (se eget EØS-notat) og fem dimensjoner som

1) Forsyningssikkerhet, som vil innebære arbeid med eksisterende energisikkerhetspolitikk og direktiver, diversifikasjon av energitilgang  og styrking av partnerskap med Norge.

2) Fullføring av det indre energimarkedet, som vil innebære videre arbeid med nettverkskoder og infrastruktur-tiltak som prosjekter av felles europeisk interesse ( såkalte "Projects of Common Interests- PCIer)

3) Moderere energietterspørsel som bl.a. vil innebære gjennomgang av EUs energieffektiviseringsdirektiver og politikk.

4) Lavere utslipp fra EUs energiproduksjon, som vil innebære oppfølging av 2030 rammeverket gjennom et bedre styringssystem og styrking av politikk opsjoner som bl.a. fornybar energi og karbonfangst og lagring (CCS). Kjernekraft kan også bli drøftet i EU som en politikkopsjon.

5) Forskning og innovasjon, som vil innebære at EU styrker de tiltak på teknologiområdet som kan støtte overgang til en lavkarbonøkonomi.

Siden de pilarer som har vært drøftet vil kunne komme til å inneholde en miks av politikk, justering av EUs regelverk, nytt EU regelverk og internasjonale energi relasjoner mot land utenfor EU vil den diskusjon som kommer  ha en konsekvens for Norge som energinasjon og som EØS-land.

Olje og energidepartementet vil følge den pågående diskusjon om energiunion tett.

Sakkyndige instansers merknader

Olje og energidepartementet sendte saken ut på høring i vår. Det har kommet inn en rekke høringssvar, som kan leses på departementets nettsider.

Vurdering

Debatten om energiunion i EU  vurderes å være en sak av stor viktighet for Norge som EØS-land og som del av det indre energimarked med store energiinteresser. Norske synspunkter i forhold til diskusjonen internt i EU vurderes derfor fortløpende.

Andre opplysninger

Se også et eget EØS-notat om Kommisjonens meddelelse om state of the Energy Union

https://eosnotat.no/notat/details?notatId=23124

Et norsk non-paper om energiunionen ble lagt frem i februar 2015.

I mars 2015 sendte statsminister Erna Solberg et brev til rådspresident Donald Tusk, med norske innspill til energiunionen.

Energiråd Gaute Erichsens rapport om energiunionen kan du lese her.

Nye norske innspill til EUs energiunion ble sendt inn høsten 2015, og kan leses her.

I november 2015 ble det også spilt inn norske synspunkter i forbindelse med Kommisjonens høring av bygningsenergidirektivet.

I januar 2016 sendte tre norske statsråder et brev i forbindelse med fremleggelsen av Kommisjonens "vinterpakke"

Norge har også sendt innspill til EU-kommisjonens høringer om fornybardirektivet (10/2-2016), energieffektiviseringsdirektivet (29/1-2016) og det nye styringssystemet for energiunionen.

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Til toppen