Vaksiner mot covid-19 - koronavaksine

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Det er nå to koronavaksiner som har fått en betinget godkjenning av Europakommisjonen: Vaksinen til BioNTech/Pfizer (Comirnaty) og vaksinen til Moderna. Norge er omfattet av EUs vaksineavtaler på likeverdige vilkår som EUs medlemsland.

Vaksiner til Norges befolkning

Norge vil få vaksiner gjennom deltakelse i EUs innkjøpssamarbeid. EU forhandler om avtaler med flere produsenter. Til nå har EU signert avtaler om vaksineleveranser med åtte ulike vaksineselskaper, og Norges tilknytning ivaretas gjennom samme mekanisme for alle disse avtalene. Dersom alle vaksinene som EU har avtale om, blir godkjent, får Norge tilgang på tre ganger så mange vaksiner som vi trenger.

Fra og med uke 1 vil det utleveres gjennomsnittlig 40 000 doser av BioNTech/Pfizer-vaksinen til Norge i uken. Vi vil motta 67 000 doser av Moderna-vaksinen i løpet av januar og februar, og større leveranser i månedene etter.

Koronavaksinasjonsprogrammet

Vaksinasjon mot covid-19 blir frivillig og gratis. Regjeringen besluttet 12. oktober at vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Dette vil innebære at kommunene får en plikt til å tilby vaksinering til befolkningen. Staten skal dekke kommunenes og helseforetakenes kostnader for gjennomføring av vaksinasjon. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vil sørge for at vaksiner og vaksinasjonsutstyr blir fordelt til kommuner og helseforetak.

Prioritering av hvem som får tilbud om vaksinasjon

Regjeringen ønsker å tilby vaksinasjon til hele den voksne befolkningen. I starten vil vi få en begrenset mengde vaksinedoser, og vi er derfor nødt til å prioritere hvem som skal få tilbudet først. Smittesituasjonen og gjeldende kunnskap om vaksinene vil være det som avgjør den faktiske prioriteringen når vi mottar vaksinen.

Folkehelseinstituttet har laget en detaljert prioriteringsrekkefølge etter både alder og hvor alvorlig den underliggende sykdommen er. Høy alder er den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer og tilstander. Basert på Folkehelseinstituttets råd skal beboere i sykehjem og de aller eldste vaksineres i første omgang. Så følger eldre over 65 år samtidig med personer under64 år med sykdommer/tilstander som kan gi betydelig økt risiko for alvorlig forløp og død.

Det er cirka 1,3 millioner personer i risikogruppen, som enten er over 65 år eller som har én eller flere av de alvorlige sykdommene. Helsepersonell med pasientkontakt utgjør rundt 340 000 personer. 

Organisering av vaksinasjonsprogrammet

Kommunene er vant til å organisere vaksinering, og skal tilby vaksinering slik de finner det mest hensiktsmessig for å oppnå høy oppslutning. Fastleger, helsesykepleiere og andre aktører blir viktige i dette arbeidet.

Folkehelseinstituttet har ansvar for koronavaksinasjonsprogrammet. Instituttet arbeider nå med en plan for distribusjon av vaksinene og organisering av vaksinasjon.

Internasjonal fordeling av vaksiner

Pandemien er et globalt problem. Løsningen må derfor også være global. Vi bidrar aktivt til COVAX som er en mekanisme ledet av GAVI, CEPI og WHO, og som skal sikre vaksiner også til lav- og mellominntektsland. Norge har investert fire milliarder kroner i vaksinealliansen CEPI. Det norske bidraget til GAVI for 2021-2025 vil være på over 10 milliarder kroner.

EU og GAVI er nå i sluttfasen i avtaleforhandlingene om hvordan EU skal delta i COVAX. Norge støtter EUs arbeid og deltar i COVAX med de samme rammebetingelsene som nå blir forhandlet fram mellom EU og GAVI. Det norske bidraget til COVAX er på om lag 128 millioner kroner, og hele investeringen vil i utgangspunktet komme lavinntektslandene til gode.