EØS-midlene
Artikkel | Sist oppdatert: 10.06.2026 | Utenriksdepartementet
For perioden 2021-2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro i EØS-midler til 15 av EUs mindre velstående medlemsland.
Innhold:
EØS-midlene er Norges solidariske bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS. I tillegg skal midlene bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene av EØS-midlene.
EØS-avtalen er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Avtalen sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital, og gir norske bedrifter adgang til et marked med nær 500 millioner mennesker. EØS-midlene har sin forankring i EØS-avtalen og Norge har bidratt med EØS-midler siden EØS-avtalens ikrafttreden i 1994.
Fra 2004 har støtten vært samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (engelsk: Norway Grants), mens den andre ordningen (engelsk: EEA Grants) også inkluderer bidrag fra Island (5,5 prosent) og Liechtenstein (1.5 prosent). Norges totale andel utgjør i underkant av 97 prosent for begge ordningene sett under ett. Størrelsen på finansieringsperiodene er et resultat av forhandlinger med EU.
Den inneværende EØS-middelperioden omfatter finansieringsperioden 2021 – 2028, men prosjektene kan gjennomføres ut april 2031.
Totale bidrag per finansieringsperiode (mill. euro)
|
|
Norsk ordning |
EØS-ordning |
Totalt |
Avsluttes |
|
2021 - 2028 |
1 463,0 |
1 805,0 |
3 268,0 |
2031 |
|
2014 - 2021 |
1 253,7 |
1 548,1 |
2 801,8 |
2024 |
|
2009 - 2014 |
804,6 |
993,5 |
1 798,1 |
2017 |
|
2004 - 2009 |
635,0 |
672,0 |
1 307,0 |
2012 |
Her kan du lese om tidligere perioder med EØS-midler: kan vi inkludere lenker til tidligere perioder? Evt. bare til faktaarkene for forrige periode? Sjekke med web ansvarlig
Ansvaret for den daglige forvaltningen og tekniske gjennomføringen av EØS-midlene er lagt til Financial Mechanism Office (FMO), eller EØS-midlenes sekretariat som har kontor i Brussel.
Hvilke land mottar EØS-midler?
15 av EUs medlemsland mottar midler fra Norge gjennom EØS-midlene. Kriteriene for å motta EØS-midler er de samme som gjelder for EUs samhørighetsfond. Det vil si at mottakerlandene har en brutto nasjonalinntekt per innbygger som er 90 prosent eller lavere enn gjennomsnittet i EU.
EØS-midlene er forankret i EØS-avtalen. Størrelsen på de norske bidragene til EØS-midlene er besluttet i forhandlinger mellom EU og de tre giverlandene Norge, Liechtenstein og Island. Beløpet for innværende periode er nedfelt i avtalene mellom EU og giverlandene undertegnet i Brussel 12. september 2024.
Allokeringen til det enkelte mottakerland baseres på EUs fordelingsnøkkel som benyttes for samhørighetsfondet (kombinasjon av økonomisk utvikling og befolkningsstørrelse) og besluttes som del av forhandlingsprosessen mellom EU og de tre giverlandene.
Polen – 924,9 mill. euro
Romania – 596,3 mill. euro
Bulgaria – 260,0 mil. Euro
Ungarn – 254,1 mill. euro
Tsjekkia – 225,2 mill. euro
Hellas – 159,3 mill. euro
Kroatia – 133,1 mill euro
Slovakia – 130,7 mill. euro
Portugal – 126,3 mill. euro
Litauen – 117,9 mill. euro
Latvia – 109,5 mill. euro
Estland – 71,8 mill. euro
Slovenia – 50,0 mill. euro
Kypros – 17,6 mill. euro
Malta – 11,2 mill. euro
Hva går EØS-midlene til?
De overordnede målene for EØS-midlene er å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa og å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.
Et grunnleggende prinsipp for støtten som gis er at EØS-midlene skal beskytte og fremme felles verdier og prinsipper om respekt for menneskeverd, frihet, demokrati, likhet, rettsstatsprinsipper og respekt for menneskerettigheter, inkludert rettighetene til minoritetspersoner.
For perioden 2021-2028 er innsatsen konsentrert om følgende tematiske prioriteringer:
- Grønn omstilling
- Demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter
- Sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet
Kjønnslikestilling og digitalisering skal integreres på tvers og utgjøre en del av alle relevante programområder. Det er også inngått et fornyet samarbeid med Europarådet, OECD og EUs Byrå for fundamentale rettigheter som internasjonale partnerorganisasjoner
Støtte til sivilt samfunn og organisasjoner som forsvarer og fremmer demokratiske verdier, rettsstat og menneskerettigheter har alltid vært en viktig del av støtten. Med 10 prosent av de totale midlene som går til støtte for sivilt samfunn, er Norge i dag en av de største bidragsyterne til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med menneskerettigheter og demokrati i Sentral- og Sørøst Europa.
183 millioner euro er øremerket tiltak for å avhjelpe konsekvenser av Russlands krigføring i Ukraina i mottakerlandene.
Her kan du lese mer om hvilke områder som støttes av EØS-midlene:
Hvor kan jeg finne mer informasjon om muligheter for samarbeid?
En av EØS-midlenes hovedmålsettinger er å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Gjennom samarbeid på tvers av landene dannes plattformer for politisk og faglig samspill og nettverksbygging. Dette er viktig for å bedre kunne løse gjensidige utfordringer og stryke vårt europeiske fellesskap tuftet på demokratiske verdier og prinsipper. EØS-midlene gjennomføres derfor i nært samarbeid med norske forskningsinstitusjoner, offentlige etater, frivillige organisasjoner og bedrifter og andre aktører i programmer og prosjekter.
De norske partnerne bidrar med kunnskap og erfaringer i planleggingen og gjennomføringen av programmene. De gir også råd om valg av prosjekter. Norske fagetater og institusjoner har også som oppgave å informere relevante partnere i Norge om mulighetene for samarbeid i prosjekter.
Under de fleste programmene lyses det ut støtte til prosjektsamarbeid. Det er et mål at norske aktører involveres som samarbeidspartnere der det er relevant. Det er i hovedsak samarbeidspartneren i mottakerlandet som kan sende inn søknaden om støtte.
Alle prosjekter som støttes, må følge regelverket for offentlige anskaffelser og statsstøtte som gjelder i EØS. Norske prosjektpartnere får dekket sine kostnader. Det er viktig at dette inkluderes i prosjektsøknaden.
Her kan du finne mer informasjon om muligheter for samarbeid:
Egne midler til bilateralt samarbeid
I hvert mottakerland er deler av støtten gjennom EØS-midlene satt av til bilaterale fond. Fondene skal bidra til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene innenfor områder av felles interesse. Fondene kan støtte aktiviteter som konferanser, seminarer, studieturer, utvekslinger mm.
Dette er en mer fleksibel form for støtte til samarbeid over landegrensene, og krever ikke at deltakerne er involvert i andre prosjekter og programmer under EØS-midlene. For hvert land vedtas egne arbeidsplaner for prioriteringer innenfor de bilaterale fondene. Kontakt den norske ambassaden i mottakerlandene for å undersøke mulighetene for støtte til aktiviteter.
Hvordan forvaltes og kontrolleres EØS-midlene?
EØS-midlene forvaltes i hovedsak av mottakerlandene og det er mottakerlandene som har ansvaret for at EØS-midlene blir brukt i henhold til inngåtte avtaler og regelverk. Unntak er fondet for sivilt samfunn, fondet for samarbeid med internasjonale partnerskapsorganisasjoner og fondet for sosial dialog og anstendig arbeid, samt unntaksvis noen få andre programmer.
Tematisk innretning og det administrative oppsettet, inkl. hvem som har forvaltningsansvaret avtales i rammeavtaler mellom Norge (og eventuelt Island og Liechtenstein), og mottakerlandene. I hvert mottakerland oppnevnes et eget kontaktpunkt, «National Focal Point» som har det overordnede ansvaret for at EØS-midlene forvaltes i tråd med rammeavtalen og regelverket.
Den tematiske innsatsen organiseres gjennom egne programmer. Hvert program forvaltes i utgangspunktet av offentlige aktører, såkalte programoperatører. Typiske eksempler på programoperatører er departementer eller direktorater i mottakerlandene.
EØS-midlenes sekretariat, Financial Mechanism Office (FMO) i Brussel forestår den tekniske gjennomføringen og daglige forvaltningen av finansieringsordningen på vegne av giverne.
Overordnet forvaltningsansvar ligger hos giverne.
Hvordan jobber UD med å avdekke korrupsjon/svindel?
Det er nulltoleranse for korrupsjon. EØS-midlene er underlagt strenge kontrollmekanismer, både i mottakerlandene og gjennom vår oppfølging av midlene. Dersom det likevel skulle avdekkes, vil midler kreves tilbakebetalt.
EØS-midlene har et omfattende regelverk for hvordan midlene skal forvaltes. Dette regelverket inkluderer også regler for svindel, korrupsjon og uregelmessigheter (Regelverket for forvaltningen av EØS-midlene 2021-2028: EEA FM 21-28 Regulation and Annexes (2).pdf)
Rapportering og oppfølging av økonomiske misligheter
- «Certifying authority» rapporterer kvartalsvis på nye mistanker, eller oppdagede tilfeller av økonomiske misligheter samt status for oppfølging inkl. etterforskning og tilbakebetaling til giverne. Begrunnet mistanke om alvorlige økonomiske misligheter i konkrete prosjekter, eller i forvaltningen av EØS-midlene skal rapporteres til giverne umiddelbart. FMO vurderer sakene og fremmer forslag til oppfølging av sakene til giverne som fatter endelig beslutning.
- FMO har også en egen åpen varslingskanal: alert-fmo@efta.int
- FMO lager årlig rapport som redegjør for alle avsluttede saker knyttet til svindel og andre økonomiske uregelmessigheter. Rapporten inkluderer alt som har blitt innrapportert og fulgt opp i løpet av ett år (Rapport for 2024: Documents Library | FMO/Rapporter fra før 2024: https://eeagrants.org/en/fmo/documents-library?resource_type=142). Rapporten for 2025 forventes publisert i løpet av kort tid.
Forebygging
- Ansvaret for overvåkning og kontroll av forvaltningen av midlene ligger først og fremst hos mottakerlandene. Det nasjonale myndigheter (National Focal Point) har ansvaret for å opprette forvaltnings- og kontrollsystem i henhold til regelverket. Dette inkluderer bl.a. kriterier og prosedyrer for utvelgelse av prosjekter, krav og system for verifisering, rapportering, bokføring, overvåking, revisjon og evaluering. Det er også krav til egne rapporteringer og overvåkingssystemer for økonomisk misligholdssaker. Det er også krav til risikovurderinger. All revisjon skal være i tråd med internasjonale revisjonsstandarder. Hvert mottakerland skal ha en varslingsmekanisme.
- Hvert mottakerland har egne oppnevnte «Certifying Authorities» med ansvar for å bekrefte at utgifter er i tråd med regelverket og avtalene og «Audit Authority» som gjennomfører revisjoner av midlene.
- «Audit Authority» i hvert mottakerland utarbeider en årlig revisjonsrapport til giverne som inkluderer funn av gjennomførte revisjoner det siste året. Rapporten skal også inneholde evt. mangler og/eller svakheter ved forvaltning og kontrollsystemet.
- På programnivå har programoperatørene ansvar for at prosjekter og aktiviteter forvaltes i tråd med regelverket og at det er iverksatt tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere mistanke om uregelmessigheter. Programoperatørene har også ansvar for at mistanke ettergåes og rapporteres.
- EFTAs revisjonsorgan, «EFTA Board of Auditors», har tilgang til å foreta revisjoner av alle programmer og prosjekter finansiert av EØS-midlene, samt forvaltningen av midlene i det enkelte mottakerland. Risikostyring står også på dagsorden for de årlige møtene mellom giverne og hvert mottakerland.
- Giverne/FMO kan bestille egne revisjoner, i tillegg til det landene gjør selv.
- En egen risikostyringsstrategi (Risk Management Strategy: 2014-2021: Risk management strategy | FMO) er utarbeidet hvor ansvar og forpliktelser er fordelt på de ulike nivåene og enhetene som deltar i gjennomføringen av programmene. Denne strategien er utarbeidet på grunnlag av det juridiske rammeverket som regulerer EØS-midlene for perioden 20214-2021. Det pågår nå et arbeid med å utarbeide en ny risikostyringsstrategi for finansiell risiko og denne strategien forventes å vedtas av giverlandene innen sommeren 2026.