Byrå- og programsamarbeid

Norge deltar i elleve EU-programmer og 31 av EUs byråer. Dette er en viktig del av Norges samarbeid med EU.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i verdens største program for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Foto: Guri Dahl, tinagent.com

Siden starten av EØS-avtalen i 1994 har Norge blitt deltaker i stadig flere av EUs programmer og byråer. Programsamarbeidet i EU skal fremme økt samarbeid på tvers av landegrensene. Et EU-byrå er en selvstendig enhet opprettet av EU og tillagt oppgaver av teknisk, vitenskapelig eller forvaltningsmessig art for å bistå EU og medlemsstatene i deres arbeid. 

Deltakelse i EU-programmer

I perioden 2021-2027 deltar Norge i de elleve EU-programmene som omtales i artikkelen nedenfor. Fra EUs side er det lagt opp til større synergi og samfinansiering av programmene i denne perioden for bedre å håndtere og løse store oppgaver som det grønne skiftet, gjenoppbygging etter covid-19, innovasjon, digitalisering m.m.

Oversikt: Norsk deltakelse i EU-programmer 2021-2027 

Deltakelse i EUs byråer

EU har opprettet en lang rekke byråer for å løse tekniske, vitenskapelige og forvaltnings­messige oppgaver. Byråene har en sentral rolle som premiss­leverandør, forvalter og rådgiver på viktige fag- og politikkområder. Det er stor variasjon mellom de ulike byråene i forhold til størrelse, oppgaver og ressurser.

Norge er med i 26 byråer gjennom EØS-avtalen og gjennom egne avtaler mellom Norge og EU. I tillegg deltar vi i fem byråer som forvalter EU-programmer. EØS/Efta-landene deltar i EU-byråene som en integrert del av arbeidet med å følge opp EØS-avtalen. I tillegg gir deltakelse gode muligheter til å etablere nettverk og faglige kontakter til gjensidig nytte. Som hovedregel har norske styrerepresentanter møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett i byråene Norge deltar i.

Oversikt: EU-byråer Norge deltar i 

Se også:

Omtale av programdeltakelsen på Eftas nettsider (engelsk)

Omtale av byrådeltakelsen på Efta nettsider (engelsk)