Slik blir EØS-regelverk til

Politikk- og regelverksutformingen i EU tar ofte flere år, fra de første diskusjonene starter til det endelige vedtaket er fattet. Først når EU har gjort sitt vedtak, kan EØS-komiteen fatte beslutning om å innlemme en ny EU-rettsakt i EØS-avtalen.

De sentrale elementene i denne beslutningsprosessen, som går under betegnelsen ”fellesskapsmetoden”, og omfatter de saksområdene som berører EØS-avtalen og våre avtaler med EU på justis- og innenriksområdet, er: 

  • Kommisjonen har enerett (initiativrett) til å fremme forslag.
  • Rettsakter og beslutninger med budsjettmessige konsekvenser vedtas av Rådet (representerer EUs medlemsstater) og Europaparlamentet (representerer EUs borgere).
  • Ansvaret for innlemmelse og gjennomføring av EUs lovgivning ligger hos EUs medlemsstater.
  • EU-domstolen er garantist for at EUs regelverk er i overensstemmelse med EU-retten i EUs medlemsstater. 

Nærmere om beslutningsprosessen i EU

Kommisjonen spiller en sentral rolle i forberedelsen av nytt EU-regelverk. Men selv om det er Kommisjonen som formelt har initiativretten til å fremme nye forslag, er de fleste forslagene som fremmes en oppfølging av internasjonale forpliktelser eller innspill fra EUs medlemsstater, Europaparlamentet og berørte interessegrupper. 

Kommisjonen oppretter gjerne ekspertgrupper (se nedenfor), og inviterer i økende grad til offentlig høring, for å få frem ulike politiske og faglige synspunkter på et tidligst mulig stadium i prosessen. 

Når Kommisjonen ønsker å gjennomføre større initiativer og reformer, presenteres de sentrale problemstillingene i offisielle dokumenter. De mest vanlige er grønnbøker (utredninger), hvitbøker (kan sammenliknes med Stortingsmeldinger) og meldinger. 

Når Kommisjonen har utarbeidet et nytt forslag, sendes dette parallelt til Rådet og Europaparlamentet. Denne prosedyren, som er kalt den alminnelige lovgivningsprosedyren, er oppdelt i tre faser: første behandling/lesning, andre behandling/lesning) og forliksfasen. Prosedyren kan avsluttes etter første behandling dersom det oppnås enighet. Når Rådet og Europaparlamentet er enige, er forslaget vedtatt. 

Det store flertall av rettsakter i EU er imidlertid utfyllende regelverk. Disse vedtas ikke av Europaparlamentet og Rådet, men av Kommisjonen. 

Innlemmelse av EØS-regelverk

For EØS/Efta-statene (Norge, Island og Liechtenstein) må EØS-komiteen fatte en beslutning om å innlemme en ny EU-rettsakt i EØS-avtalen, før rettsakten blir gjeldende i Norge ved at den gjennomføres i norsk rett gjennom lov- eller forskriftsvedtak. 

De fleste av rettsaktene kan gjennomføres av regjering og forvaltning. Rettsakter som medfører behov for lovendring, økonomiske forpliktelser eller anses som en sak av særlig viktighet, må imidlertid godkjennes av Stortinget før EØS-komiteens beslutning om innlemmelse kan tre i kraft. 

På grunn av prinsippet om enhetlig utvikling og anvendelse av regelverket i EØS, skal en EU-rettsakt i utgangspunktet gjennomføres og tre i kraft samtidig i hele EØS. 

Norsk medvirkning i EUs regelverksutforming

EØS-avtalen gir ikke rett til deltakelse i EUs beslutningsprosess, men avtalen gir Norge mulighet til å medvirke i EUs beslutningsprosess i tidlig fase, dvs. ved forberedelsen av Kommisjonens forslag. Mulighetene for å bli hørt når prosessen i EU nærmer seg vedtak, er mindre. 

I den forberedende fasen av nytt EØS-relevant regelverk, har Norge rett til å delta i ekspertgrupper og komiteer under Kommisjonen. 

Ekspertgrupper er fora som Kommisjonen konsulterer på fritt og uformelt grunnlag i utarbeidelse av forslag til nytt regelverk. Norske eksperter deltar her på lik linje med eksperter fra EUs medlemsstater. Formålet er å styrke det faglige og politiske grunnlag for Kommisjonens arbeid. Kommisjonen er ikke bundet av deres synspunkter og anbefalinger, og det er derfor ikke noe krav til at de kommer frem til et felles standpunkt. 

Komiteereller komitologikomiteer er formelle komiteer bestående av representanter for nasjonale myndigheter som assisterer Kommisjonen i arbeidet med utfyllende regelverk. Komiteene har en formell rolle i EUs beslutningsprosess. Det er her regelverket for gjennomføring av direktiver og forordninger som er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, utarbeides. Norge har derfor kun observatørstatus her og kan ikke delta i voteringer.

EØS/Efta-prosedyrer

De tre EØS/Efta-statene har utarbeidet detaljerte prosedyrer for hvordan EU-regelverk skal vurderes og behandles på EØS/Efta-siden gjennom ulike faser. Disse fasene omfatter stadiet fra forslag til EØS-relevant EU-regelverk fremlegges, og frem til beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen.

Efta-sekretariatets brosjyre om prosedyrene kan lastes ned her.

Efta-sekretariatet har også utarbeidet en interaktiv nettside hvor prosessene beskrevet over presenteres i detalj, Hvordan EU-rett blir EØS-rett, og en video hvor prosessene visualiseres på en forenklet måte, How EU Law becomes EEA Law.

Oversikt over alle EU-rettsakter som er innlemmet – eller vurderes innlemmet – i EØS-avtalen finnes i Eftas database EEA-Lex

Prosessen i EU og EØS:

Illustrasjon av prosessen i EU og EØS.
Illustrasjon av prosessen i EU og EØS/Efta (Norge) fra utforming av forslag til gjennomføring av vedtak i EU og EØS.