Slik blir EØS-regelverk til

Politikk- og regelverksutformingen i EU tar ofte flere år, fra de første diskusjonene starter til det endelige vedtaket er fattet. Først når EU har gjort sitt vedtak, kan EØS-komiteen fatte beslutning om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen.

De sentrale elementene i denne beslutningsprosessen, som går under betegnelsen ”fellesskapsmetoden”, og omfatter de saksområdene som berører EØS-avtalen og våre avtaler med EU på justis- og innenriksområdet, er: 

  • Kommisjonen har enerett (initiativrett) til å fremme forslag
  • Rettsakter og beslutninger med budsjettmessige konsekvenser vedtas av Rådet (representerer medlemsstatene i EU) og Europaparlamentet (representerer EUs borgere)
  • Ansvaret for innlemmelse og gjennomføring av EUs lovgivning ligger hos medlemsstatene.
  • EU-domstolen er garantist for at EUs regelverk er i overensstemmelse med EU-retten i EUs medlemsland. 

Nærmere om beslutningsprosessen i EU

Kommisjonen spiller en sentral rolle i forberedelsen av nytt EU-regelverk. Men selv om det er Kommisjonen som formelt har initiativretten til å fremme nye forslag, er de fleste forslagene som fremmes en oppfølging av internasjonale forpliktelser eller innspill fra medlemsstater, Europaparlamentet og fra berørte interessegrupper. 

Kommisjonen oppretter gjerne ekspertgrupper (se nedenfor), og inviterer i økende grad til offentlig høring, for å få frem ulike politiske og faglige synspunkter på et tidligst mulig stadium i prosessen. 

Når Kommisjonen ønsker å gjennomføre større initiativer og reformer, presenteres de sentrale problemstillingene i offisielle dokumenter. De mest vanlige er grønnbøker (utredninger), hvitbøker (”Stortingsmelding”) og meldinger (...). 

Når Kommisjonen har utarbeidet et nytt forslag, sendes dette parallelt til Rådet og Europaparlamentet. Denne prosedyren, kalt den alminnelige lovgivningsprosedyren, er oppdelt i tre faser: første behandling, andre behandling (også kalt lesninger) og forliksfasen. Prosedyren kan avsluttes i førstebehandling dersom det oppnår enighet om det. Når Rådet og Europaparlamentet er enige, er forslaget vedtatt. 

Det store flertall av rettsakter i EU er imidlertid utfyllende regelverk. Disse vedtas ikke av Europaparlamentet og Rådet, men av Kommisjonen. 

Innlemmelse av EØS-regelverk

For Efta/EØS-statene (Norge, Island og Liechtenstein) må EØS-komiteen først fatte en beslutning om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen, før de kan gjennomføres i norsk rett gjennom lov- eller forskriftsvedtak. 

De fleste av rettsaktene kan gjennomføres av regjering og forvaltning. Rettsakter som medfører lovendring, økonomiske forpliktelser eller anses som en sak av særlig viktighet, må legges frem for Stortinget. 

På grunn av prinsippet om enhetlig utvikling av regelverket i EØS, skal en EU-rettsakt i utgangspunktet være gjennomført og tre i kraft samtidig i hele EØS. 

Norsk medvirkning i EUs regelverksutforming

EØS-avtalen omfatter ikke deltakelse i EUs beslutningsprosess, men avtalen gir Norge mulighet til å medvirke i EUs beslutningsprosess i tidlig fase, dvs. ved forberedelsen av Kommisjonens forslag. Mulighetene for å bli hørt når prosessen i EU nærmer seg vedtak, er mindre. 

I den forberedende fasen av nytt regelverk, har Norge rett til å delta i ekspertgrupper og komiteer under Kommisjonen. Ekspertgrupper er fora som Kommisjonen konsulterer på fritt og uformelt grunnlag i utarbeidelse av forslag til nytt regelverk. Norske eksperter deltar her på lik linje med eksperter fra medlemsstatene. Formålet er å styrke det faglige og politiske grunnlag for Kommisjonens arbeid. Kommisjonen er ikke bundet av deres synspunkter og anbefalinger og det er derfor ikke noe krav til at de kommer frem til et felles standpunkt. 

Komiteer eller komitologikomiteer er formelle komiteer bestående av representanter for nasjonale myndigheter som assisterer Kommisjonen i arbeidet med utfyllende regelverk. Komiteene har en formell rolle i EUs beslutningsprosess. Det er her regelverket for gjennomføring av direktiver og forordninger som er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, utarbeides. Norge har derfor kun observatørstatus her og kan ikke delta i voteringer.

Prosedyrer

Nye Efta-prosedyrer vil gjelde fra 20. oktober 2014. Efta-sekretariatet presenterte de nye prosedyrene på et seminar for statsforvaltningen 20. august 2014. Se presentasjonen fra seminaret. Efta har også publisert en brosjyre om de nye retningslinjene. Brosjyren kan lastes ned her.

Forenklet prosedyre gjelder for enkelte typer rettsakter ved at de gjennomføres i norsk rett uten forutgående beslutning i EØS-komiteen

Forenklet prosedyre omfatter følgende rettsakter:

  • Tilpasningsrettsakter til rettsakter som gjelder import fra tredjestater angående levende dyr, kjæledyr og animalske produkter
  • Lister over virksomheter i tredjestater som er godkjent for eksport av levende dyr, kjæledyr og animalske produkter til Fellesskapet
  • Sikkerhetsvedtak angående import fra tredjestater av levende dyr, kjæledyr, animalske produkter, næringsmidler eller fôr
  • Sikkerhetsvedtak mot EUs medlemsstater angående levende dyr, kjæledyr, animalske produkter, næringsmidler og fôr

Prosessen i EU og EØS:

Illustrasjon av prosessen i EU og EØS/EFTA (Norge) fra utforming av forslag til gjennomføring av vedtak i EU og EØS.

Illustrasjon av prosessen i EU og EØS/Efta (Norge) fra utforming av forslag til gjennomføring av vedtak i EU og EØS.