Hva EØS-avtalen omfatter

Det overordnede målet med Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids­område, EØS-avtalen, er å knytte EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein til EUs indre marked. Det indre marked består av til sammen 30 land i Europa (EU 27 + tre Efta-stater: Norge, Island og Liechtenstein) med mer enn 450 millioner borgere. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.

Felles regler – like konkurransevilkår

Bakgrunnen for opprettelsen av et felles marked var å avvikle handels­hindringer og å gjennomføre felles regler for fritt varebytte og for fri bevegelighet av kapital, tjenester og personer. På de områder som EØS-avtalen omfatter, skal EØS utgjøre ett marked. Nasjonale grenser skal ikke hindre handel, investeringer og flytting.

Det indre marked baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt av alle de 30 medlemsstatene i EØS. En forutsetning for EØS/­Efta-landenes rettigheter i det indre marked er at EUs regelverk fortløpende tas inn i EØS-avtalen etter hvert som dette utvikles.

EØS-avtalens innhold

Store deler av EU-retten, inkludert bestemmelsene om de fire friheter og konkurransebestemmelsene, ble ved undertegnelsen innlemmet i EØS-avtalen. I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning og innovasjon, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.

EØS-avtalen består av en hoveddel som trådte i kraft samtidig med EØS-loven 1. januar 1994, samt vedlegg og protokoller som løpende oppdateres i takt med utforming av nye EØS-relevante regler i EU.

Du finner hoveddelen av EØS-avtalen på norsk på Lovdata. Denne delen av avtalen er statisk. På lovdata finner du også norske versjoner av EØS-avtalens vedlegg og protokoller. Disse delene av avtalen er mer dynamiske.

Politikkområder som ikke omfattes

Den økonomiske og monetære union faller utenfor EØS-samarbeidet. EØS-avtalen omfatter heller ikke bestemmelsene om EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeri­politikken, EUs justis- og innenrikspolitikk eller EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Norges samarbeid med EU på justisområdet  reguleres gjennom Schengen-tilknytningsavtalen og andre avtaler. Norge samarbeider også med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.

Handel med fisk og landbruksvarer er regulert i egne bestemmelser i EØS-avtalen og i separate, bilaterale avtaler med EU.

Deltakelse i EUs beslutningsprosess

EØS-avtalen gir ikke EØS/Efta-landene anledning til å delta i EUs beslutningsprosess, men den gir anledning til å gi faglige innspill i den forberedende fasen, når Kommisjonen utarbeider forslag til nye rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen. Les om hvordan EØS-regelverket blir til. 

EØS-avtalen gir også EØS/Efta-landene mulighet til å delta i EUs programmer og byråer på en rekke områder. Byrå- og programsamarbeidet er en viktig del av Norges samarbeid med EU.

Overvåker EØS-avtalen

Norge er i likhet med Island og Liechtenstein forpliktet til å la et eget overvåkingsorgan, Eftas overvåkingsorgan ESA, og i siste instans en egen Efta-domstol, overvåke at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen.

Samtidig er EU, både EU-landenes myndigheter og EUs sentrale organer, som Europakommisjonen og EU-domstolen, forpliktet til å sørge for at våre rettigheter blir respektert i EU.  

Viktige dokumenter:

• EØS-loven
• EØS-avtalen
• EØS-avtalen på engelsk
• Stortingsproposisjonen med forslaget til EØS-avtale