Evaluering av åpenhetsloven og gjennomføring av aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)) i norsk rett

Departementet setter pris på skriftlige innspill til evalueringsarbeidet.

Send derfor gjerne inn ditt innspill merket «Innspill til evaluering av åpenhetsloven» til postmottak@bfd.dep.no  

KPMG fikk våren 2024 i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å utrede effekten åpenhetsloven har hatt for virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjede.

KPMG gjennomførte blant annet en spørreundersøkelse med et utvalg virksomheter for å innhente mer informasjon om erfaringene med åpenhetsloven.

Tema i spørreundersøkelsen var knyttet til eventuelle utfordringer virksomhetene har med å møte lovkravene, men også fordeler som følger av arbeid med aktsomhetsvurderinger.

Rundt 600 virksomheter mottok invitasjoner til å delta i spørreundersøkelsen. Noen utvalgte virksomheter ble intervjuet. 

Hovedspørsmålet for utredningen var om åpenhetsloven har bidratt til å styrke virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere.

I oppdraget undersøkte KPMG følgende problemstillinger:

1. Hvilke utfordringer og muligheter ser virksomhetene med å etterleve åpenhetsloven?
2. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser har åpenhetsloven medført for virksomhetene? Og hva er årsaken/driverne til kostnadene?
3. Hvordan har mindre virksomheter som ikke er pliktsubjekter i åpenhetsloven blitt berørt av lovens krav?
4. I hvilken grad har åpenhetsloven bidratt til å styrke virksomheters arbeid med aktsomhetsvurderinger?
5. Hvordan har virksomhetene valgt å strukturere arbeidet internt for å fylle lovens krav? I hvilken grad benytter virksomhetene seg av eksterne tjenester?
6. I hvilken grad opplever virksomhetene praktiske utfordringer som følge av overlapp mellom åpenhetslovens rapporteringskrav og andre rapporteringskrav?
7. I hvilken grad gjør virksomhetene aktsomhetsvurderinger på andre områder som ikke omfattes av åpenhetsloven, for eksempel knyttet til miljøpåvirkning eller antikorrupsjon?

Endelig rapport ble overlevert departementet i desember 2024.

Kontaktperson i KPMG: Geir Sundet, geir.sundet@kpmg.no / 406 33 078

SIFO fikk våren 2024 i oppdrag å framskaffe innsikt i hvilken effekt og nytteverdi retten til informasjon i åpenhetsloven har hatt for forbrukerne.

SIFO har også sett nærmere på hvordan sivilsamfunn og media har benyttet seg av åpenhetsloven til å kreve og etterprøve informasjon fra virksomhetene og hvordan de formidler dette videre til allmenheten.

SIFO har blant annet gjennomført intervjuer med utvalgte sivilsamfunnsorganisasjoner for å få innsikt i deres kunnskap om- og forventninger til åpenhetsloven.

Det var også viktig å få vite mer om hvordan organisasjonene benytter rettighetene til informasjon om virksomhetenes aktsomhetsvurderinger som følger av åpenhetsloven.

SIFO gjennomførte en landsrepresentativ survey med 1000 respondenter om forbrukernes kunnskaper, holdninger og erfaringer knyttet til åpenhetsloven.

Prosjektet bestod av tre deler:

1. Litteraturgjennomgang
2. Analyse av media og sivilsamfunnet
3. Forbrukernes bruk av loven

De tre delrapportene samt en oppsummerende rapport ble overlevert departementet høsten 2024.

Den 24. mai 2024 ble aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive – CSDDD) formelt vedtatt gjennom avstemming i EUs ministermøte.

Direktivet pålegger større virksomheter å foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøpåvirkning, både i egen virksomhet, i virksomhetens leverandørkjede, og i enkelte nærmere angitte fremtidige ledd i verdikjeden («chain of activities»). Formålet med direktivet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskapene.

Direktivet vil i første omgang omfatte virksomheter med mer enn 5000 ansatte og med en global nettoomsetning på over 1500 millioner EUR.

Deretter vil det skje en gradvis økning av antall virksomheter som omfattes, hvor direktivet fra 2029 skal gjelde virksomheter med mer enn 1000 ansatte og som har en global nettoomsetning på over 450 millioner EUR.

Gjennom EUs «Stop the clock-directive» er det vedtatt endringer i den trinnvise innføringen av direktivet ved at første gruppe av foretak som skal anvende direktivet utsettes med ett år, til 2028.  

Aktsomhetsdirektivet pålegger virksomhetene blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø.

Virksomhetene skal også utarbeide planer som skal sikre at deres forretningsmodell er i tråd med målet i Parisavtalen om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader.

Ved brudd på pliktene i direktivet, kan virksomhetene holdes erstatningsansvarlige for eventuell skade påført berørte parter. Virksomhetene vil også kunne risikere bøter på inntil 5 % av virksomhetens globale nettoomsetning dersom de ikke etterlever pliktene i direktivet.

Medlemstatene i EU har i utgangspunktet to år på å gjennomføre direktivet i sin nasjonale lovgivning. Gjennomføringsfristen er imidlertid gjennom EUs «Stop the clock-directive» vedtatt utsatt med ett år, til 26. juli 2027.  

Aktsomhetsdirektivet har flere likhetstrekk med den norske åpenhetsloven og bygger på de samme internasjonale prinsippene og retningslinjene. Virksomhetenes plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven gjelder i dag kun menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og ikke miljøforhold direkte. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer.

Barne- og familiedepartementet vil se gjennomføringen av aktsomhetsdirektivet i norsk rett i sammenheng med eventuelle lovendringer som følge av evalueringen av åpenhetsloven.

EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv 2022/2464/EU) «Corporate Sustainability Reporting Directive» (CSRD) stiller krav om periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.

Målet med regelverket er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert for og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø.

Lovendringer for å gjennomføre direktivet i norsk rett trådte i kraft 1. november 2024, se Prop. 57 L (2023-2024) om endringer i regnskapsloven mv.

De nye bestemmelsene om bærekraftsrapportering som er gjennomført i regnskapsloven har en side til åpenhetslovens krav om redegjørelse for aktsomhetsvurderinger.

Barne- og familiedepartementet vil i evalueringen av åpenhetsloven se nærmere på forholdet mellom de nye bestemmelsene i regnskapsloven og åpenhetslovens rapporteringsplikt.

Den 26. februar 2025 la EU-kommisjonen frem et lovforslag om forenklinger for næringslivet.

Her foreslår EU-kommisjonen endringer i aktsomhetsdirektivet, direktivet om selskapers bærekraftsrapportering og taksonomiforordningen.

Hensikten med de foreslåtte endringene er ifølge EU-kommisjonen å redusere de samlede administrative byrdene på næringslivet og å styrke europeiske selskapers konkurranseevne i et geopolitisk landskap som har endret seg siden vedtagelsen av disse rettsaktene. 

I aktsomhetsdirektivet foreslås det blant annet å utvide området for fullharmonisering. Dette innebærer at medlemslandene på enkelte områder ikke kan vedta strengere regler enn det som er fastsatt i direktivet.

EU-kommisjonen foreslår også å begrense rekkevidden av selskapenes plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger til å gjelde selskapets egen virksomhet, selskapets datterselskaper og selskapets direkte forretningsforbindelser («tier 1»).

Nærmere kartlegging eller undersøkelser kreves likevel dersom selskapet har konkret kunnskap om mulige risikoer i andre ledd nedover i leverandørkjeden. En nærmere beskrivelse av EU-kommisjonens foreslåtte endringer kan finnes på kommisjonens «Spørsmål og svar»-side.

Barne- og familiedepartementet følger den pågående lovgivningsprosessen i EU tett, og avventer endelig vedtatt direktivtekst før det utarbeides og sendes på høring et forslag om endringer i åpenhetsloven både som følge av evalueringen og som følge av vedtatte rettsakter fra EU.  

Barne- og familiedepartementet avholdt høsten 2023 en høring vedrørende utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter blant annet åpenhetsloven.

Departementet har mottatt høringssvar knyttet til momentene for utmålingen og den øvre rammen for overtredelsesgebyr som i dag gjelder for åpenhetsloven.

Departementet vil se nærmere på høringssvarene som har kommet inn, og vurdere behovet for eventuelle endringer i det videre arbeidet med åpenhetsloven.