Aktsomhetsdirektivet

Status

Rådet kom frem til sin posisjon i desember 2022 ('general apporach'). Europaparlamentet vedtok sin posisjon 1. juni 2023. Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet kan starte trilogforhandlinger.

Norges innspill til kommisjonens direktivforslag - Aktsomhetsdirektivet - regjeringen.no.

Sammendrag av innhold

Den 23. februar 2022 la kommisjonen frem et direktivforslag med regler om at store selskaper skal utføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Målet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd i deres verdikjeder.

Kommisjonen foreslår regler om selskapsledelse (corporate governance) med krav om henholdsvis aktsomhetsvurderinger, klimaomstillingsplan og ledelsens ansvar. Plikten legges på selskapene selv, med plikt til å følge opp for selskapenes styre, daglig leder og andre personer i selskapets ledelse. Kommisjonen foreslår administrative håndhevingsregler og at brudd på direktivforpliktelsene skal kunne medføre erstatningsansvar.  

Direktivforslaget bidrar til et horisontalt rammeverk og skal fungere sammen med andre tilsvarende rettsakter som taksonomiforordningen og kommisjonens forslag om rapporteringsdirektivet for bærekraft (CSRD), samt sektor- og produktspesifikke rettsakter som blant annet forordningen om konfliktmineraler, forslaget om regler for avskogingsfrie leverandørkjeder. Direktivet er i samsvar med øvrige EU-initiativer.

Kommisjonen foreslår at direktivet i første omgang gjelder for store selskaper med mer enn 500 ansatte og en global nettoomsetning på over 150 millioner euro (gruppe 1), jf. art. 2 (1) bokstav a. To år etter direktivets ikrafttredelse, skal reglene også gjelde for selskaper med mer enn 250 ansatte og en global nettoomsetning på over 40 millioner euro, i sektorer der det er høy risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter eller miljø, for eksempel innenfor landbruk, tekstiler eller mineraler (gruppe 2), jf. art.2 (1) bokstav b. Kommisjonen foreslår at direktivet også skal gjelde for selskaper fra tredjeland dersom selskapene har en global nettoomsetning på over 150 millioner euro, og for selskaper med en global nettoomsetning på over 40 millioner euro dersom minst 50% av den totale omsetningen kommer fra en eller flere risikosektorer som er opplistet i direktivet, jf. art. 2 (2). 

Aktsomhetsvurderinger

Kommisjonen foreslår at selskapene skal foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og miljø, jf. art. 4. Dette omfatter også arbeidstakersrettigheter, jf. direktivets vedlegg del 1. Forslaget bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Aktsomhetsvurderinger er også integrert i ILOs anbefalinger om multinasjonale selskaper og sosialt ansvar. Aktsomhetsvurderingene skal ifølge forslaget bestå av seks steg, jf. artikkel 4(1) bokstav a - f, som selskapene skal gjennomføre, og som er nærmere regulert i direktivets art. 5-11. Selskapene skal ifølge artikkel 4 (1) bokstav a - f:  

1. integrere aktsomhetsvurderinger i sine retningslinjer (policies) i samsvar med artikkel 5
2. identifisere faktiske eller potensielle negative påvirkninger i samsvar med artikkel 6
3. forebygge og begrense potensielle negative påvirkninger, og stoppe faktiske negative påvirkninger og minimere omfanget av disse i samsvar med artikkel 7 og 8
4. etablere og opprettholde en klageprosedyre i samsvar med artikkel 9
5. overvåke effektiviteten av deres retningslinjer om aktsomhetsvurderinger og tiltak i samsvar med artikkel 10,
6. offentlig kommunisere om aktsomhetsvurderingene i samsvar med artikkel 11

Ifølge artikkel 5 (1) skal medlemsstatene sørge for at selskapene integrerer aktsomhetsvurderinger i selskapets retningslinjer og har på plass egne retningslinjer (policies) for selskapets aktsomhetsvurderinger. Bestemmelsen regulerer minstekravene for hva disse skal inneholde, jf. art.(1) bokstav a-c. Retningslinjene skal oppdateres årlig, jf. art.5 (2).  

Ifølge artikkel 6 (1) skal medlemsstatene sørge for at selskapene iverksetter passende tiltak for å identifisere faktiske og potensielle negative menneskerettighets- og miljøpåvirkninger som oppstår fra deres egen virksomhet eller datterselskapenes virksomhet og, der det er relatert til deres verdikjeder, fra deres etablerte forretningsforbindelser. Kommisjonen foreslår at omfanget av denne plikten begrenses for enkelte av direktivets pliktsubjekter til å kun gjelde innenfor visse sektorer definert i art. 2 (1) bokstav b, jf. art. 6 (2). Kommisjonen foreslår også at plikten begrenses for finansforetak til å kun gjelde før foretaket gir kreditt, lån eller en annen finansiell tjeneste, jf. art.6 (3). For å kunne identifisere de negative påvirkningene, foreslår kommisjonen hvilke informasjonskilder selskapene skal ha rett til å bruke, og at selskapene skal, der det er relevant, gjennomføre konsultasjoner med potensielt berørte grupper, jf. art. 6 (4).

Ifølge artikkel 7 (1) skal medlemsstatene sørge for at selskapene treffer passende tiltak for å forhindre, eller der det ikke er mulig eller ikke umiddelbart mulig, i tilstrekkelig grad begrense potensielle negative menneskerettighets- og miljøpåvirkninger som har blitt, eller burde vært, identifisert i henhold til artikkel 6. Bestemmelsen regulerer hvilke handlinger selskapene skal foreta, der det er relevant, jf. art. 7(2) bokstav a – e, som å lage handlingsplaner, jf. bokstav a, innhente kontraktuelle garantier fra forretningspartnere om bl.a. overholdelse av selskapets etiske retningslinjer (code of conduct), jf. bokstav b, foreta nødvendige etterforskninger, jf. bokstav c, yte målrettet og forholdsmessig støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) som selskapet har et etablert forretningsforhold til, jf. bokstav e, og samarbeide med andre, jf. bokstav f. Artikkel 7(3)-(6) inneholder enkelte presiseringer og begrensninger, se for eksempel om finansforetak i art.7(6).

Ifølge artikkel 8 (1) skal medlemsstatene sørge for at selskapene iverksetter passende tiltak for å stanse faktiske negative påvirkninger som har blitt, eller burde vært, identifisert i henhold til artikkel 6. Dersom den negative påvirkningen ikke kan stanses, skal medlemsstatene sørge for at selskapene begrenser omfanget av disse jf. art.8(2). Bestemmelsen regulerer hvilke handlinger selskapene skal måtte foreta, der det er relevant, jf. art.7(3) bokstav a-f, som å betale erstatning til berørte personer og gi økonomisk kompensasjon til andre berørte, jf. bokstav a, utvikle og gjennomføre korrigerende handlingsplan dersom det ikke er mulig å umiddelbart stanse de negative påvirkningene, jf. bokstav b, innhente kontraktuelle garantier fra forretningspartnere om bl.a. overholdelse av selskapets etiske retningslinjer (code of conduct) og ev. den korrigerende handlingsplanen, jf. bokstav c, foreta nødvendige etterforskninger, jf. bokstav d, yte mårettet og forholdsmessig støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) som selskapet har et etablert forretningsforhold til, jf. bokstav e, og samarbeide med andre, jf. bokstav f. Artikkel 8 (4)-(7) inneholder enkelte presiseringer og begrensninger, se for eksempel art.8(6) om når selskapene skal avslutte forretningsforhold som følge av negative påvirkninger som man ikke har klart å stanse eller begrense omfanget av, og art.8 (7) om finansforetak.

Ifølge artikkel 9 (1) og (2) skal medlemsstatene pålegge selskapene å legge til rette for at  personer og organisasjoner som fagforeninger og interesseorganisasjoner kan klage dersom de har legitime bekymringer angående faktiske eller potensielle negative menneskerettighets- og miljøpåvirkninger knyttet til virksomheten, datterselskaper og verdikjeder. Medlemsstatene skal sørge for at selskapet etablerer en prosedyre for klagebehandlingen, inkludert en prosedyre når selskapet anser klagen for å være grunnløs, jf. art.9 (3). Selskapene skal informere relevante arbeidstakere og fagforeninger om disse prosedyrene. Medlemsstatene skal sørge for at der klagen er velbegrunnet, anses den negative påvirkningen som er gjenstand for klagen, å være identifisert i henhold til artikkel 6, jf. art.9 (3). Medlemsstatene skal sørge for at klagere har rett til å be om passende oppfølging av klagen fra selskapet, og å møte selskapets representanter for å diskutere potensielle eller faktiske alvorlige negative påvirkninger som er gjenstand for klage, jf. art.9 (4) bokstav a – b.

Ifølge artikkel 13 skal Kommisjonen gi retningslinjer for hvordan selskapene skal oppfylle sine aktsomhetsvurderingsplikter.

Ifølge artikkel 10 skal medlemsstatene sørge for at selskapene regelmessig evaluerer egne aktiviteter og tiltak, og til deres datterselskaper og, der de er tilknyttet selskapets verdikjeder, til deres etablerte forretningsforbindelser, for å overvåke effektiviteten av deres aktsomhetsvurderinger. Dette skal gjøres minst hver 12. måned og når det er rimelig grunn til å mistenke at det kan oppstå betydelige nye risikoer for forekomsten av negative påvirkninger. Ifølge artikkel 11 skal medlemsstatene sørge for at selskapene årlig og innen 30. april offentliggjør en redegjørelse på deres nettsider. Redegjørelsesplikten gjelder ikke for selskaper som er underlagt rapporteringskrav etter regnskapsdirektivet (2013/34/EU) art. 19a og 29a.

Klimaomstillingsplan

Kommisjonen foreslår at selskapene i gruppe 1 skal vedta en plan for å sikre at forretningsstrategien er i tråd med overgangen til en bærekraftig økonomi og Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader, jf. art.15(1). Denne planen skal identifisere i hvilken grad klimaendringer er en risiko for, eller påvirkes av, selskapets virksomhet. Videre foreslår kommisjonen at i de tilfellene hvor klimaendringer er, eller burde vært, identifisert som en hovedrisiko for, eller hovedpåvirkning av, selskapets virksomhet, skal medlemslandene sørge for at selskapene inkludere mål for utslippsreduksjon i planen, jf. art 15 (2). Selskapene skal ta behørig hensyn til oppfyllelsen av disse kravene når det fastsetter variabel godtgjørelse for ledelsen, hvis denne godtgjørelsen er knyttet til personens bidrag til selskapets strategi, langsiktige interesse og bærekraft, jf. art.15(3).

Håndheving og offentlig bistand

Medlemsstatene skal oppnevne nasjonale håndhevingsorganer som skal føre tilsyn med reglene om selskapers aktsomhetsvurderinger (art.6-11) og klimaomstillingsplan (art.15). Disse skal ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å kunne utføre undersøkelser knyttet til overholdelsen av reglene i direktivet, og skal kunne sanksjonere ved manglende overholdelse. Kommisjonen vil etablere et europeisk nettverk bestående av nasjonale tilsynsmyndigheter og relevante europeiske instanser for å lette implementeringen av direktivet og bidra til god koordinering mellom tilsynsmyndighetene jf. art. 21. Medlemsstatene skal sørge for at selskaper som søker om offentlig støtte, bekrefter at det ikke er ilagt sanksjoner mot dem for manglende overholdelse av forpliktelsene i direktivet, jf. art. 24. Medlemsstatene skal etablere og drive nettsteder, plattformer eller portaler for å gi informasjon og bistand til selskapene m.fl, jf. art.14(1). Medlemsstatene skal særlig ta hensyn til SMB-er som er en del av selskapenes verdikjeder, jf.(1), og kan også gi dem økonomisk støtte, jf. art.14(2).

Selskapers erstatningsansvar

Kommisjonen foreslår at medlemsstatene skal sørge for at selskaper er erstatningsansvarlige ved manglende aktsomhetsvurderinger etter art. 7 og 8, og dersom den mangelfulle overholdelsen har ført til en skade som kunne vært unngått eller redusert med passende aktsomhetstiltak, jf. art. 22. 

Ledelsens ansvar

Kommisjonen foreslår at ledelsen i selskapene i gruppe 1 skal ta hensyn til hvordan avgjørelsene deres vil virke inn på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, klimaendring og miljø, på kort og lang sikt jf. art. 25. Medlemsstatene skal sørge for at nasjonale sanksjoner som overfor ledelsen, inkludert personlig ansvar, også skal gjelde for brudd på dette kravet. Ledelsen skal også sørge for at selskapet overholder kravene til aktsomhetsvurderinger, og vurdere relevante innspill fra interessenter og organisasjoner. Ledelsen skal iverksette nødvendige tiltak for å tilpasse selskapets strategi slik at den tar hensyn til faktiske og potensielle negative konsekvenser som er identifisert etter artikkel 6 og tiltak som er igangsatt etter artikkel 7 til 9.

Vurdering

Rettslige konsekvenser

Dersom direktivet vedtas og inntas i EØS-avtalen, må direktivets bestemmelser gjennomføres i norsk rett gjennom endringer av norsk regelverk. Direktivet vil pålegge Norge konkrete forpliktelser for hvordan bærekraftig selskapsledelse skal reguleres. Dette i motsetning til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som gir mer retningsgivende forpliktelser.  

Direktivforslaget berører hovedsakelig åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang på informasjon. Loven pålegger blant annet større virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger og ved skriftlig forespørsel å utgi informasjon om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene.

Direktivforslaget bygger på de samme internasjonale prinsippene og retningslinjene som åpenhetsloven, der aktsomhetsvurderinger er et sentralt virkemiddel for ansvarlig næringsliv. Åpenhetslovens regler om aktsomhetsvurderinger er utformet noe annerledes enn direktivforslagets regler om aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer og består av de seks trinnene fra OECDs «aktsomhetshjul», jf. § 4 (1). For utfyllende informasjon om aktsomhetshjulet, viser forarbeidene til OECDs retningslinjer, OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv og OECDs sektorveiledere. Direktivforslagets artikkel 4 som fastslår at selskapene skal utføre aktsomhetsvurderinger og som skisserer hva dette innebærer, kan til en viss grad sammenlignes med åpenhetsloven § 4. Direktivforslaget inneholder derimot mer detaljerte regler om hvordan selskapene innenfor hvert trinn skal utføre aktsomhetsvurderinger, jf. art.5-11, og pålegger blant annet selskapene å etablere en klageordning som en del av selskapets aktsomhetsvurderinger, jf. art.9. Aktsomhetsvurderinger skal ifølge åpenhetsloven være risikobaserte og forholdsmessige, jf. § 4(2). Dette følger ikke av direktivforslaget. Det følger av både åpenhetsloven og direktivforslaget at aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig, og at selskapene skal rapportere på dette.

Direktivforslaget har et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven. Direktivforslaget gjelder påvirkning på menneskerettigheter og miljø. Dette omfatter også arbeidstakersrettigheter, jf. direktivets vedlegg del 1. Åpenhetsloven gjelder påvirkning på «grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» (ILOs Decent Work Agenda), og omfatter ikke miljø. Det framgår imidlertid av forarbeidene til åpenhetsloven at miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper skal vurderes inkludert når loven evalueres etter å ha virket noe tid. Direktivforslagets vedlegg lister opp ulike internasjonale konvensjoner som skal ligge til grunn for forståelsen av hva som omfattes av begrepene menneskerettigheter og miljø. Dette utgjør en forskjell fra åpenhetsloven som ikke har en slik liste.

Terskelen for hvilke selskaper som pålegges forpliktelser i direktivforslaget er høyere enn etter åpenhetsloven. Kun en mindre andel av selskapene som er direkte omfattet av åpenhetsloven, omfattes direkte av direktivforslaget. Ifølge en konsekvensanalyse utført av Oslo Economics og KPMG fra 5.januar 2021 etter bestilling fra Barne- og familiedepartementet, vil ca. 9000 norske selskaper være direkte omfattet av åpenhetsloven. Et tentativt estimat fra BI tilsier at direktivforslaget vil direkte omfatte ca. 50 av de største norske selskapene (direktivets gruppe 1). Deretter, 2 år etter at direktivet trer i kraft, vil reglene om aktsomhetsvurderinger og klimaplan direkte omfatte ca. 250 norske selskaper (direktivets gruppe 2). 

Direktivforslaget og åpenhetsloven pålegger pliktsubjektene plikter som innebærer at de må ettergå egen virksomhet og datterselskap. Direktivforslaget pålegger også selskapene plikter som innebærer at de i utgangspunktet må ettergå hele «verdikjeden». Tilsvarende pålegger åpenhetsloven virksomheter plikter som innebærer at de i utgangspunktet må ettergå hele «leverandørkjeden». Det kan imidlertid se ut som at direktivets «verdikjede» omfatter mer enn åpenhetslovens «leverandørkjede» blant annet ved å omfatte avhending, distibutører, salgsledd og kunder. Åpenhetsloven gjelder fra råvareledd til sluttprodukt eller utført tjeneste. Returordninger og annen avhending vil også kunne være en del av leverandørkjeden etter åpenhetsloven som følge av den sirkulære økonomien, dvs. når en solgt vare blir returnert til virksomheten som en del av sirkulær økonomi for å bli gjenbrukt i en ny produksjon og dermed nytt produksjonsledd. I tillegg til leverandørkjeden, omfatter åpenhetsloven forretningspartnere som leverer varer eller tjenester direkte til selskapet, men som ikke er en del av leverandørkjeden. Direktivforslaget omfatter «etablerte» forretningsforbindelser i alle deler av verdikjeden, så lenge disse er tilknyttet selskapets verdikjede.

Direktivforslaget inneholder regler om når selskaper skal holdes erstatningsansvarlige for mangelende aktsomhetsvurderinger. Åpenhetsloven regulerer ikke selskapers erstatningsansvar, men det følger av lovens § 4 (1) bokstav f at selskapene skal «sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd».

Åpenhetsloven inneholder en informasjonsplikt som pålegger selskapene ved forespørsel fra forbrukere, offentlige myndigheter, sivilsamfunn, investorer, media eller andre, å utgi informasjon tilknyttet aktsomhetsvurderingene deres, enten om det gjelder generell informasjon eller informasjon om en konkret vare eller tjeneste som selskapet tilbyr, jf. §§ 6 og 7. Direktivforslaget inneholder ikke en tilsvarende informasjonsplikt.

Direktivforslaget inneholder regler om styrets- og daglig leders ansvar, og regulerer blant annet konkrete forhold som ledelsen skal ta hensyn til i alle sine beslutninger. Norsk selskapsrett inneholder i dag ikke konkrete forhold som skal tas hensyn til i alle beslutninger, og forslaget  avviker derfor fra hvordan ledelsens ansvar er formulert i norsk rett. Direktivforslaget stiller også krav til en personkrets som kan inkludere ledende personer utover styret og daglig leder, og dermed er videre enn norske selskapsrettslige roller. I tillegg inneholder forslaget regler om variable honorarer til ledelsen ut over det som følger av norsk rett i dag, jf. art. 15.         

Økonomiske og administrative konsekvenser

Direktivforslaget innebærer økonomiske konsekvenser for selskaper som direkte omfattes, samt virksomheter i deres verdikjeder, datterselskaper, og etablerte forretningsforbindelser relatert til selskapets verdikjeder, som omfattes indirekte. De norske selskapene som omfattes direkte av direktivforslaget, pålegges allerede blant annet å utføre aktsomhetsvurderinger og svare på informasjonskrav etter åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Mange av de virksomhetene som omfattes indirekte vil også være de samme som etter åpenhetsloven. Enkelte forskjeller fra åpenhetsloven kan likevel føre til ytterligere konsekvenser for disse selskapene.  

Aktsomhetsvurderingene etter åpenhetsloven gjelder for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, mens aktsomhetsvurderinger etter direktivforslaget gjelder også miljø. Dette vil ifølge konsekvensanalysen utført av Oslo Economics og KPMG fra 5. januar 2021 medføre noe økte kostnader.

Direktivforslaget inneholder også mer detaljerte regler enn åpenhetsloven om hvordan selskapene skal utføre aktsomhetsvurderinger, samt regler som pålegger selskapene å etablere egne klagesystemer og regler for når selskaper kan holdes erstatningsansvarlig for manglende aktsomhetsvurderinger. Dette kan medføre ytterligere konsekvenser for selskapene. Det kan også se ut som direktivets «verdikjede» omfatter mer enn åpenhetslovens «leverandørkjede», og at aktsomhetsvurderingene etter direktivet derfor favner bredere. Denne forskjellen kan føre til økte konsekvenser for selskapene som omfattes direkte, og føre til at flere selskaper som verken omfattes direkte eller indirekte av åpenhetsloven, vil indirekte omfattes av direktivforslaget ved å være en del av selskapets verdikjede.

Det følger av åpenhetsloven at aktsomhetsvurderinger skal være risikobaserte og forholdsmessige. Disse prinsippene følger ikke av direktivforslaget. Dette kan føre til mer omfattende aktsomhetsvurderinger etter direktivforslaget enn etter åpenhetsloven. 

Hverken åpenhetsloven eller norsk rett for øvrig inneholder regler om selskapsledelse eller krav til en klimaomstillingsplan slik kommisjonen foreslår i direktivet. Krav om klimaomstillingsplan følger imidlertid også av kommisjonens forslag til endringer i regnskapsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), som er foreslått å gjelde langt flere selskaper. Forslagene kan uansett medføre økonomiske konsekvenser for selskapene.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, vil forslaget antageligvis ikke medføre direkte utgifter utover det åpenhetsloven påfører det offentlige v/Forbrukertilsynet for å veilede og føre tilsyn med åpenhetsloven. Direktivet kan også påvirke selskaper det offentlige eier eller der selskapet har eierinteresser, på samme måte som beskrevet ovenfor. Direktivforslaget inneholder også regler om at offentlige myndigheter kan gi støtte til mindre virksomheter som blir indirekte påvirket av større selskapers plikter etter direktivet. Konsenskvensene av dette må vurderes nøyere i en senere fase. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Corporate sustainability due diligence (europa.eu)

Questions and Answers: Just and sustainable economy (europa.eu)

BFD sendte direktivforslaget på offentlig høring 24. mars 2022 med frist for innspill 27. april 2022. Innspillene vil danne grunnlag for norske posisjoner. Kommisjonen åpnet også for innspill direkte til dem, med frist 23. mai 2022, som kommisjonen sammenfattet og videreformidlet til rådet og parlamentet for videre diskusjoner om direktivforslaget

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2022)71
Basis rettsaktnr.:	Directive 2019/1937

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon