Utdanninga av helse- og sosialpersonell består av teoretisk undervisning ved utdanningsinstitusjonane, kombinert med praktisk læring i helse- og sosialtenesta (praksisstader).

Læring i helseutdanningane

Helseføretaka og kommunane er gjennom spesialisthelsetenestelova og helse- og omsorgstjenesteloven pliktige til å vere arena for praktisk læring i helseutdanningane. Dette gjeld grunnutdanning, turnusteneste, vidareutdanning og etterutdanning.

Helseføretak og kommunar er også arena for praktisk læring i sosialfagutdanningane. Her blir det inngått kontraktar mellom lærestad og praksisstad.

Finansiering og samarbeid

Finansieringa av den praktiske læringa inngår i basisløyvingane til dei regionale helseføretaka og rammeløyvingane til kommunane.

Samarbeid og tett dialog mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstaden er viktig for at utdanningstilbodet skal vere godt tilpassa noverande og framtidige behov.

Det er også viktig for at helse- og sosialtenestene til kvar tid skal kunne ta i bruk oppdaterte behandlingsmetodar og forskingsbasert kunnskap.

Dei ulike ansvarsområda

Kunnskapsdepartementet har det overordna ansvaret for å dimensjonere grunnutdanningane på universitets- og høgskulenivå, og dermed bidra til å sikre tilstrekkeleg og kompetent personell.

Dimensjoneringa skjer innanfor rammene av løyvingane frå Stortinget, etter samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. Fylkeskommunane har ansvaret for dimensjoneringa av fag i den vidaregåande opplæringa.