Forbedret styresett og arbeid mot ulovlig virksomhet

Klima og skogsatsingens støtte til forbedring av styresettet i våre samarbeidsland er nært knyttet til innsatser mot kriminalitet i skogsektoren og annen illegal utnyttelse av naturressurser som ulovlig hogst, jakt og handel med truede arter – en omfattende og voksende virksomhet som har nære bånd til annen internasjonal, organisert kriminalitet. Gjennom samarbeid med multilaterale organisasjoner, som United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) og Interpol, støtter klima og skogsatsingen innsatser mot ulovlig utnyttelse av naturressurser samt et langsiktig arbeid for kompetanse- og kapasitetsbygging og reformer i partnerland.

 

Illegal utnyttelse av naturressurser, som tømmer, er et betydelig problem, både fordi det utarmer skog, fordi store beløp unndras beskatning og fordi slik virksomhet er nært forbundet med korrupsjon og annen kriminalitet. Som det fremgår av landeksempler i denne rapporten scorer mange av klima og skogsatsingens partnerland lavt på Transparency Internationals korrupsjons-indeks. Dette er en utfordring klima- og skogsatsingen har tatt på største alvor fra starten og tiltak for å redusere risiko for korrupsjon er integrert i landpartnerskap, i samarbeid med organisasjoner i det sivile samfunn så vel som gjennom samarbeidet med multilaterale partnere.

 

Korrupsjon representerer en risiko på i alle fall tre måter: i) risiko for misbruk av norske midler, ii) risiko for manglende måloppnåelse, og iii) risiko for underminering av, og mistillit til, politiske institusjoner og forvaltningsorgan. I siste instans kan korrupsjon i stort omfang true landenes leveringsdyktighet og troverdighet som internasjonale partnere, også i klimapolitikken.

 

Klima og skogsatsingen praktiserer 0-toleranse mot korrupsjon i tråd med etablert norsk politikk, og prioriterer innsatsen mot korrupsjon svært høyt, blant annet gjennom arbeidet med sikringsmekanismer hos våre partnere. Sikringsmekanismer skal bidra til at korrupsjon i størst mulig grad forhindres og til at tilfeller oppdages raskt. I tilfeller der korrupsjon avdekkes kan det 

innebære at samarbeid avsluttes midlertidig eller for godt og til at utbetalte midler kreves tilbakebetalt. Straffeforfølgelse kan også være aktuelt.

 

Ulovlig hogst

Ulovlig hogst har store økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige konsekvenser. Ulovlig hogst kan foregå på liten og stor skala. Lokale samfunn er ofte involvert i småskala hogst hvor tømmeret omsettes eller brukes lokalt. Manglende rettigheter til skogen er en bakenforliggende årsak og det finnes mange eksempler på at formalisert eierskap til skogen bidrar til bedre forvaltning av skogen. Den mest alvorlige formen for ulovlig hogst er storskala-hogst der tømmerselskaper hugger ned store områder uten formell tillatelse, eller der korrupte statsansatte gir ut hogstkonsesjoner til områder som egentlig er vernet. Noe av tømmeret som hugges er edle, ofte truede tresorter som rosentre, ibenholt og mahogny. Tømmeret selges gjerne på det internasjonale markedet. I juni 2014 ble det hittil største beslaget av rosentre gjort av tollmyndigheter i Singapore. Tømmeret kom fra Madagaskar og besto av rundt 3,000 tonn – eller nærmere 29,000 tømmerstokker. I tillegg til tap av naturmangold og økte karbonutslipp er ulovlig hogst tett knyttet opp mot andre former for organisert kriminalitet, som narkotika- og våpentrafikk, sjørøveri, og menneskehandel. Virksomheten underslår fellesskapets ressurser, skaper utrygghet for enkeltmennesker og samfunn og truer med å undergrave stabilitet og utvikling i fattige land.

 

Tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan påpekte nylig at midlene som går tapt i ulovlig tømmerhandel i Afrika er med på å opprettholde Afrikas fattigdom. Han trakk også fram at det økonomiske tapet fra ulovlig handel med tømmer i Afrika alene er anslått til 17 milliarder USD pr. år.

 

Norge jobber i FNs kriminalitetskommisjon for å få ulovlig handel med tømmer anerkjent som en alvorlig form for organisert kriminalitet på linje med annen kriminalitet. En resolusjon om dette temaet, fremmet av USA og Norge i fellesskap ble vedtatt under konvensjonens møte i mai 2014.