I 2026 markeres et halvt århundre med et av de mest sentrale institusjonelle verktøyene i norsk reindriftspolitikk. Da hovedavtalen ble undertegnet i 1976, etablerte den både et nytt og forpliktende rammeverk for samarbeidet mellom staten og reindriftsnæringen, og et grunnlag for en avtale som siden har vært en bærebjelke i reindriftspolitikken.

Det er nå 50 år siden Paul Fjellheim, Isak Mathis O. Eira og Norske Reindriftsamers Landsforbunds sekretær, Anders Eira reiste til Oslo med et klart mandat fra landsmøtet i Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) om å forhandle frem en egen hovedavtale for reindriften. De kom i mål. Det de fikk til, har utgjort en forskjell. Både for utviklingen av reindriften som næring, og for samarbeidet mellom staten og reindriften representert ved NRL. 

Hovedavtalen og reindriftsavtalen er ikke bare et historisk dokument, den er en levende institusjon. I møte med klimaendringer, arealpress og mål om økt lønnsomhet og verdiskaping, vil avtalen også fremover være et sentralt virkemiddel. Jubileet er derfor ikke bare en historisk markering, men også et tydelig politisk signal: Reindriftsavtalen skal fortsatt være en grunnpilar for en livskraftig, bærekraftig og fremtidsrettet reindriftsnæring.

Makeringen av reindriftsavtalen ble holdt på NRLs landsmøte i Namsos 12.–13. juni. Markeringen inneholdt blant annet en hilsningstale fra statsminister Jonas Gahr Støre. Kulturelle innslag og samtaler mellom landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, NRLs leder Inge Even Danielsen og leder for NRLs ungdomsutvalg Sara Katrine Aleksandersen. Samtalen ble ledet av Ola Rygh. Det ble gitt et historisk tilbakeblikk, men vel så viktig var samtalen om hvordan avtalen kan møte dagens og morgendagens utfordringer. I forbindelse med markeringen ble det utdelt en pris til årets unge reindriftsutøver og reindriften og ikke minst reinkjøttet ble løsftet under markeringen og jubileumsmiddagen.