Rundskriv I-30/99

23.06.99

Landets kommuner Landets fylkesmenn Landets fylkesleger

Handlingsplaner og kommunal planlegging

Planlegging i helse- og sosialtjenesten. Samordning med øvrig kommunal planlegging

1 Bakgrunn. Hensikt med rundskrivet

Sosial- og helsedepartementet har de siste årene pekt ut særskilte satsingsområder og satt i verk egne statlige handlingsplaner innenfor flere deler av den kommunale helse- og sosialtjenesten. På mange av disse områdene har det vært stilt krav om å utarbeide egne kommunale handlingsplaner, blant annet som grunnlag for å utløse øremerkede tilskudd. Slik handlingsplanlegging kan bli fragmentert i forhold til kommunenes ordinære planarbeid. For å stimulere til mer helhetlig planlegging ønsker Sosial- og helsedepartementet å samordne og forenkle arbeidet med ulike handlingsplaner og satsingsområder i helse- og sosialsektoren når det gjelder organisering, informasjon, planlegging og rapportering.

Dette rundskrivet viser hvordan kommunenes ordinære økonomi- og kommuneplanlegging på særskilte vilkår kan oppfylle SHD’s krav om egne handlingsplaner på ulike områder.

2 Forholdet til planlovgivningen

Det kommunale plansystemet reguleres i dag først og fremst gjennom

• Plan- og bygningsloven av 14.juni 1985 nr.77 (kommuneplan)
• Kommuneloven av 25.sept.1992 nr.107 (økonomiplan, årsbudsjett)
• Lov om planlegging av helse- og sosialtjenesten av 19.nov.1982 nr.68 (helse- og sosialplan)

Kommuneplanen

Plan- og bygningsloven gir i §20-1 rom for å utarbeide ”handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder” som en del av kommuneplanen. De aktuelle plankrav i forbindelse med statlige handlingsplaner og satsinger vil i tillegg til å utløse øremerkede tilskudd, også kunne betraktes som slike handlingsprogrammer.

En god del kommuner velger å rullere kommuneplanens ”handlingsprogram for sektorenes virksomhet” i tilknytning til den årlige behandlingen av økonomiplanen. Det vil kunne være hensiktsmessig å integrere statlige handlingsplankrav og satsinger som en del av en slik årlig rullering. På den måten kan handlingsplaner for eldreomsorg, psykisk helsearbeid, helse- og sosialpersonell og andre statlige satsinger som berører helse- og sosialtjenesten behandles i sammenheng med kommunens øvrige planlegging i tråd med gjeldende planlovgivning.

Økonomiplanen

Kommunene skal hvert år rullere økonomiplanen. Planen gir en oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I denne sammenheng må de nasjonale helse- og sosialpolitiske satsingene kunne betraktes som prioriterte oppgaver og innarbeides i økonomiplanen.

Handlingsprogrammer i kommuneplanen og helse- og sosialplanen må ses i nær sammenheng med økonomiplanen.

Helse- og sosialplanen

I henhold til lov om planlegging av helse- og sosialtjenesten kan det også ”utarbeides særlige planer for visse deler av sosialtjenesten og helsetjenesten” som en del av helse- og sosialplanen (jf.§5). Kommuner som utarbeider egne helse- og sosialplaner, kan altså innarbeide statlige handlingsplaner og satsingsområder i helse- og sosialplanen. Som det framgår av helse- og sosialplanloven, skal en slik plan også samordnes med kommuneplanen. Det vil derfor være naturlig å se dette i nær sammenheng med kommuneplan- og økonomiplanarbeidet i kommunen.

Sosial- og helsedepartementet vil vurdere om og hvordan lov om planlegging i helse- og sosialtjenesten eventuelt kan innarbeides i den øvrige kommunale planlovgiving.

Opplæringsplanen

I tillegg skal hver kommune i henhold til hovedavtalens §15 utarbeide en opplærings-/utviklingsplan. Planen skal inngå som en del av den samlede kommuneplanen og ajourføres samtidig med denne.

1 Andre plan- og rapporteringskrav

I forbindelse med nasjonale handlingsplaner og satsinger er det behov for rapportering av resultater og plandata fra kommunene. Resultatrapporteringen bygger i stor grad på eksisterende statistikk bl.a. Gjennom Statistisk Sentralbyrå der dette er mulig. Det er også et betydelig behov for plandata fra kommunene for å kunne utforme og videreutvikle handlingsplanene på nasjonalt nivå i tråd med kommunenes behov.

Til nå har slik rapportering foregått separat for hvert satsingsområde og vært for dårlig koordinert av sentrale myndigheter. Sosial- og helsedepartementet vil derfor legge til rette for felles rapporteringsrutiner og -frist og for de viktigste satsingsområdene. I første omgang tar en sikte på å samordne rapporteringen fra handlingsplan for eldreomsorgen, opptrappingsplan for psykisk helse og handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Vi tar sikte på at kravene til planlegging og rapportering heretter skal gis samlet i årlige rundskriv. For 1999 vises til rundskriv I-29/99.

4 Konklusjon

Sosial- og helsedepartementet vil understreke den betydningen det ordinære kommunale planarbeidet har for helse- og sosialtjenesten. Vi vil peke på de muligheter som ligger i å innarbeide nye statlige og kommunale satsinger og handlingsplaner på helse- og sosialsektorens område i kommuneplan og økonomiplan.

Kravene om egen helse- og sosialplan og særlige handlingsplaner anses oppfylt dersom kommunen i sammenheng med årlig rullering av økonomiplan eller kommuneplan utarbeider en kortsiktig del som omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet og der behandler de statlige handlingsplaner og satsingsområder i tråd med de krav som stilles.

Opplæringsplanene i henhold til hovedavtalens § 15 skal også være forankret i den kommunale planprosessen.

Dette innebærer at kommunene ikke trenger å utarbeide egne handlingsplaner for ulike satsingsområder, men ta dette inn i den løpende ordinære planleggingen i kommunen.

Med hilsen

Knut Brofoss Fung. Departementsråd

Gjenpart:

Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Statens helsetilsyn Lagt inn 30. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen