Varanger Kraft er en aktør med over 40 års konkret erfaring med energisamarbeide over grensen til Russland. I starten var det et samarbeid mht utnyttelse av en felles ressurs, i dag omhandler det mye mer men fortsatt med fornybar energiproduksjon som en bærebjelke.

Varanger Kraft har sin opprinnelse, sitt virke og forhåpentligvis sin fremtid i Øst-Finnmark. Denne delen av Nordområdene er kanskje nærmest de potensielle mulighetene som Nordområdene inneholder samtidig som man har de største utviklingsmessige utfordringene på land.

Varanger Kraft er en miljøinnrettet energiaktør i Nordområdene helt avhengig av en mer helhetlig og utvidet strategisk tilnærming som bør høres og tas på alvor i det videre arbeidet med å fylle visjonen om Nordområdene med konkret innhold fremover. I den forbindelse tillater Varanger Kraft seg å knytte noen kommentarer til meldingen:

• Nordområdemeldingen bør være et klart uttrykk for en vilje til satsing som strekker seg utover de horisonter og sammenhenger som dominerer i dag. Dette innebærer gjerne at man må legge premisser for at noe annet, noe mer og verdifullt skal kunne skje. Noe som ikke skjer dersom nye, strategiske disponeringer og oppofrelser ikke finner sted.
• Slike strategiske løft anes først og fremst knyttet til behovet for fremtidsrettet og muliggjørende infrastruktur. I hvilken grad regjeringen kan og vil utruste forvaltningsinstitusjoner som Statnett SF, Høykom m fl med et slikt strategisk perspektiv for Nordområdene som et supplement til de etablerte, samfunnsøkonomiske modeller blir særdeles avgjørende for i hvilken grad man makter å tilnærme seg den helhetlige visjonen.
• Man kan få et inntrykk av at meldingen i stor grad handler om å fortsette løp som allerede er igangsatt, det være seg vs urfolk, forskning i Tromsø eller for den saks skyld petroleumsaktivitet i Barentshavet. Det er vanskelig å se for seg at dette skal være viktige forutsetninger for å i nevneverdig grad vitalisere også de delene av landsdelen som gjerne faller utenfor disse, etablerte satsingene. Kanskje heller tvert i mot; -ytterligere styrkede rettigheter på enkeltnæringers hand kan raskt bli en trussel mot utnyttelse av naturressurser til fellesskapets beste langs f eks Finnmarkskysten. Interessemotsetninger kan ikke bare anes og defineres mellom petroleums- og fiskerinæringen men også mellom reindrift og vindkraft.
• All historie viser at lokalt med-/eierskap til ressurser er helt avgjørende for å få utviklet lokale- og mer kompetansebaserte arbeidsplasser. De vannkraftkonsesjoner som fortsatt er i lokalt eie har gitt og gir grobunn for stor lokal sysselsetting. Dette er et forhold regjeringen forhåpentligvis kan og vil legge til grunn ved tildeling av konsesjoner for utnyttelse av naturressurser som vind og vann.
• Norge besitter i dag viktig infrastruktur i form av det nordiske kraftmarkedet. Dette markedet har en oppbygning og funksjonalitet som både imponerer, inspirerer og pirrer russiske kraftaktører. Her har vi en mulighet til å involvere russerne i en sammenheng hvor fornybar energi, klimahensyn etc stimuleres og verdsettes på en for dem helt ny- og nødvendig måte. Markedet har også en oppbygning og funksjonalitet som er transparent og fremmer handel.
• Nord-vest Russland opplever en sterk vekst. De vil i løpet av få år gå fra en situasjon preget av kraftoverskudd til en situasjon preget av kraftunderskudd. Hvordan dette økende kraftbehovet dekkes opp bør i høyeste grad være av norsk interesse og medvirkning. Vi bør i høyeste grad fortsette vårt aktive arbeide mht sikring av atomkraftanlegg og –avfall samtidig som vi søker å tilføre russerne mer fornybare energiperspektiver løpende. Her må vi imidlertid bygge opp under vårt budskap ute med flere konkrete handlinger hjemme.
• Norge har takket ja til deltakelse i President Putins strategiske energipartnerskap. Så langt synes det som om russerne har en annen og mindre inkluderende tilnærming til et slikt partnerskap enn hva vi kanskje forventet, håpet og trudde. Det er et solid uttrykk for at våre Nordområdeløsninger i stor grad også må være tuftet på en ”stand-alone” utnyttelse av nasjonale ressurser og ikke bare deltakelse i de mer internasjonale muligheter.

Varanger Kraft vil på generelt basis berømme og slutte seg til visjonen om et Nordområde som blir noe mer enn mulighetenes landsdel. Godt er det også at det er energi og -situasjonen som på mange måter har aktualisert denne tilnærmingen. Det er grunn til å minne om at det er der vi antar om petroleumsforekomstene i området vet vi om vindressursene. Vi har derfor allerede et grunnlag for handlinger som kan og bør utnyttes allerede. Det vil imidlertid kreve oppofrelser som i stor grad ligger under regjeringens styring og kontroll.

Skjebnen til Nordområdestrategiene vil i stor grad avhenge av i hvilken grad man makter å komme raskt på banen med tiltak som understøtter visjonen og involverer aktører utover regjeringskvartalet. Vi tillater oss derfor å peke på noen innsatsområder som kan fokuseres umiddelbart.

Varanger Kraft som lokal aktør ønsker at myndighetene støtter- og er pådriver i følgende prosjekter i nord:

1. Etablering av en linjeforbindelse for kraftutveksling mellom Norge og Russland ved Skogfoss som ligger i den planlagte økonomiske og industrielle samarbeidssonen som omfatter norsk og russisk territorium (Pomor-sonen) i nord.
2. Forsterkning av kraftnettstruktur innad i Finnmark og fra Finnmark og sørover som muliggjør investeringer i vindkraft i større skala enn hva som tillates i dag.
3. Legge klare strategiske føringer på konsesjonssøknader som muliggjør lokal/regional ressursutnyttelse og dermed et grunnlag for mer kompetansebasert sysselsetting.

Forsyningssikkerheten lengst nord må med bakgrunn i en del ekstreme situasjoner betraktes som mer enn bekymringsfull. Noe må gjøres både på kort- og lang sikt. Ovennevnte prosjekter representerer både en løsning på både de kortsiktige- (forsyningssikkerhet) og mer langsiktige energiutfordringene (mer ny fornybar energi) man står overfor i spesielt Barentsregionen.

Konst adm direktør Jens R Betsi