Sjekkes mot fremføring

Kjære alle psykiatere, leger og andre med interesse for psykiatri,

Velkommen til Psykiatriveka 2026!

Jeg håper dere ser fram til en hel uke med foredrag, parallellsesjoner, debatter, middager og en masse annet!

I år er det altså tjue års jubileum for Psykiatriveka. Det synes jeg dere i Norsk psykiatrisk forening skal være stolte over. 

For denne uka har virkelig blitt en sentral møteplass for fagfolk fra hele landet. Og det er viktig å ha arenaer som dette for faglig utveksling og sosialt samvær. 

Så skal vi ikke gi arrangørene, og dere her i salen, en egen applaus for tjue år med Psykiatriveker!

***

Så er jeg her for å åpne dagen – og for å si noen ord om regjeringens arbeid med helsepolitikken generelt, og psykisk helse spesielt. Og la meg få begynne i stort.

Vi går inn i et viktig år for hele helse- og omsorgstjenesten.

Vi har satt ned et helsereformutvalg. Vi jobber med en langsiktig helsepersonellplan. Vi har en egen satsing på folkehelse og sykefravær med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Vi intensiverer arbeidet med ventetider. Vi har et eget eldreløft. Og vi tar nye steg i den tiårige opptrappingsplanen vår for psykisk helse.

Så, folkens, her skjer det mye på en gang.

I Helsetalen i januar lanserte jeg et eget målbilde for helsetjenesten i årene som kommer: «Vår helse 2030».

Der sa jeg at det vi jobber for dette tiåret er en sammenhengende helsetjeneste, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet:

  • en tjeneste der helsepersonell får bruke mer av tiden sin på pasienter,
  • der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap
  • og der vi har bedre folkehelse og bedre beredskap.

Til dere her i dag, vil jeg si litt spesielt om det med en sammenhengende helsetjeneste – som er den grunnleggende ideen bak helsereformarbeidet vårt.

For akkurat dette med sammenheng, er spesielt viktig for psykisk helsehjelp.

***

Vi har lansert «én vei inn» for psykisk helsehjelp.

Det betyr at alle som tar kontakt med helsetjenesten, skal få raske avklaringer og hjelp på rett sted.

Når du har det vanskelig og sliter psykisk, skal du slippe å kontakte ulike fagfolk for å få hjelp – på sykehus, i kommunen – det er ikke pasientens ansvar å organisere sitt eget forløp.

Forløp, frister og kvalitet skal følge pasientene – ikke systemet eller organisasjonskartet.

«Én vei inn» til psykisk helsehjelp testes nå ut av Sykehuset i Vestfold og Sandefjord kommune. Der skal vi høste lokale erfaringer, som vi skal bruke inn i arbeidet vårt med helsereform.

Vi har en rekke slike prosjekter i hele landet – 14 totalt – der vi i regjeringen støtter lokale initiativ for samhandling om alt fra psykisk helse til eldreomsorg og føde og barsel.

Vi er helt avhengig av erfaringene fra fagfolk ute i tjenesten for å skape reell samhandling.

Det er ikke noe som kan innføres fra sentralt hold alene. Det må også komme fra spydspissen i tjenestene.

***

Parallelt med dette har vi en egen satsing på opptrapping av psykiske helsetjenester.

For tre år siden satt vi i gang opptrappingsplanen vår, som skal styrke hele feltet med tre milliarder kroner over ti år. Det er en permanent styrking til et nytt nivå.

Hovedpunktene i planen er helsefremmende og forebyggende tiltak, lavterskeltilbud, tidlige og raske avklaringer, og økt døgnkapasitet.

Dette er langsiktig arbeid. Men allerede nå begynner opptrappingen å gi resultater. Etter mange år med nedgang i den totale døgnkapasiteten i psykisk helsevern, har vi snudd utviklingen og lagt til rette for en økning. 

I årets oppdragsbrev har sykehusene fått beskjed om å øke antallet døgnplasser i tråd med egne framskrivinger. Det betyr at vi skal ha 430 flere døgnplasser fram mot 2040.

I tillegg er jeg opptatt av å forhindre svingdørsproblematikk. Derfor har jeg stilt krav til helseforetakene om at de skal redusere reinnleggelser gjennom bedre samhandling mellom somatikk, psykisk helsevern og TSB.

For: Mennesker med langvarige og sammensatte behov skal få god og sammenhengende hjelp.

Da må vi styrke hele behandlingskjeden – alt fra bo- og aktivitetstilbud til forebygging og behandling av somatiske og psykiske helseutfordringer.

Her er det viktig at hjelpen er integrert og oppsøkende. Derfor jobber vi spesielt med å videreutvikle satsingen på tverrfaglige team som ACT, FACT og FACT ung. 

***

I fjor høst lanserte vi også en egen handlingsplan for å heve levealderen til mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer.

For disse pasientene er det viktig at vi sikrer bedre behandling og oppfølging også av somatiske lidelser.

Ofte har de dårligere fysisk helse og høyere risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.

Dette vet jeg at flere her i salen har vært opptatt av. Helsedirektoratet har nå fått i oppdrag å følge opp planen, og vi har tildelt 4 millioner kroner til arbeidet.

***

Så vil jeg spesielt si noe om lavterskeltilbud, som er en sentral del av opptrappingsplanen vår for psykisk helse. For det er helt avgjørende å begynne tidlig, for å sørge for at små problemer ikke vokser seg for store.

I flere år, på 2010-tallet, økte omfanget av selvrapporterte psykiske plager. Men nå virker trenden å ha snudd.

De siste årene har utviklingen stabilisert seg – og, for jenter, viser årets Ungdata-resultater en nedgang i andelen som sier at de har psykiske plager. Også tallene for ensomhet har gått ned, særlig blant jenter. 

Nå er målet vårt at alle landets innbyggere skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Tilgangen på dette varierer i dag for mye rundt om i landet, og det skal vi gjøre noe med – med en rekke små og store tiltak

Derfor har vi innført vurderingssamtale i psykisk helsevern for barn og unge – og har gitt oppdrag om å innføre vurderingssamtale for voksne.

Vi har innført en nasjonal ABC-kampanje for god psykisk helse (helsedirektoratet.no). Vi har lansert skjermråd for barn og unge. Og mye annet.

I tillegg har vi fjernet egenandelene for dem under 25 år i psykisk helsevern og TSB. Det senker terskelen for å få hjelp.

***

Kjære alle sammen,

Til slutt vil jeg si noen få ord om tvang og samtykke. Om under tre måneder trer det i kraft lovendringer som skal gjøre det enklere å hjelpe pasienter som ikke selv opplever at de trenger helsehjelp.

Beviskravet for manglende beslutningskompetanse endres fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Det vil gi større rom for dere som fagfolk til å håndtere usikkerhet om pasienters beslutningskompetanse. 

Det er en god og viktig lovendring. Og det er en lovendring som vil kreve nøye oppfølging av ny praksis.

Det hviler et stort ansvar på dere som skal bestemme når tvang er nødvendig.

Generelt er det flere langvarige forløp enn tidligere – og det er flere som klager på tvangsinnleggelse, tvangsmiddelbruk og tvangsmedisinering. Årsakene til denne økningen er ikke kjent. 

De regionale helseforetakene fikk i fjor i oppdrag å gjennomgå bruk av tvangsmidler og tvangsinnleggelser i psykisk helsevern, for å forebygge tvang bedre. 

Dette arbeidet gjøres sammen med kommuner og legevakt. Og vi håper at det vil gi gode resultater.

***

Så, det er mange alvorlige temaer dere skal diskutere denne uka.

Flere av temaene er også høyt på den politiske agendaen. Det er bra for en helseminister å vite at fag og politikk henger godt sammen. 

Men dere må også huske på å ha det fint sammen og ha gode faglige diskusjoner med stor takhøyde. 

Det er det aller siste jeg vil si til dere her fra scenen: Bruk denne uka godt – og sørg for også å ha det fint sammen!

Tusen takk for oppmerksomheten!