Nett-tv Fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett 2026

Se sendingen her

Se sendingen her

– Krigen i Midtøsten har skapt usikkerhet om utviklingen fremover. For regjeringen er det viktig å videreføre en ansvarlig økonomisk politikk for å trygge folks økonomi og opprettholde det gode utgangspunktet Norge har i en mer urolig verden, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Revidert nasjonalbudsjett er ikke et nytt budsjett. Det er en anledning for å justere statsbudsjettet midtveis i året. Trygghet for folks økonomi er en hovedsak for regjeringen.

– De siste årene har vi redusert skatten for vanlige familier, sørget for historisk lave barnehagepriser og innført omfattende strømstøtteordninger. Dette har bidratt til å skjerme folks hverdagsøkonomi mot virkningene av høyere energipriser og global prisvekst, sier finansministeren.

Norge har et godt utgangspunkt med høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden, og statsfinanser som er robuste. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og under det historiske snittet. Likevel påvirkes også norsk økonomi av internasjonal uro, og utsiktene for prisveksten er justert opp gjennom vinteren. Veksten i norsk økonomi ventes å bli litt lavere enn lagt til grunn i høst, men likevel anslått å ligge nær et normalnivå.

– Høye energipriser og økt inflasjon har svekket vekstutsiktene internasjonalt. Norge har klart seg bra, men vi er ikke immune mot det som skjer ute i verden, sier finansministeren.

Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer bruk av fondsmidler på 579 milliarder kroner, som er 4,9 milliarder kroner mindre enn i budsjettet som ble vedtatt i høst.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland, ned fra 2,8 prosent i det vedtatte budsjettet, og er godt innenfor handlingsregelen.

Budsjettopplegget for 2026 anslås å ha en nøytral effekt på norsk økonomi.

Revidert budsjett inneholder forslag om å øke bevilgningen til strømstøtteordningene med 10 milliarder kroner. Samlet anslås utgiftene til strømstøtte til husholdningene, inkludert fritidsboliger, til 21,5 milliarder kroner i 2026. I tillegg øker utgiftene til folketrygden med 4,4 milliarder kroner. Inntektene er redusert med 5,5 milliarder kroner som følge av stortingsvedtakene fra mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff. Samtidig anslås de strukturelle skatteinntektene høyere enn i fjor høst. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. 

I budsjettet legger regjeringen opp til endelig å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Det vil over tid gi en innsparing på 8,6 milliarder kroner. I inneværende års budsjett omprioriteres 150 millioner kroner fra Stad skipstunnel til vedlikehold av vei.

– Fremover blir det tøffere prioriteringer når vi lager budsjetter. Da må vi si nei når prosjekter blir for dyre. Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Å føre en ansvarlig økonomisk politikk, som legger til rette for høy sysselsetting og fortsatt reallønnsvekst, er viktig for å sikre at folk får bedre råd, sier finansministeren.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt  

Prosentvis volumendring
fra året før, der ikke annet er angitt

Mrd.
kroner1

  

Anslag

 

2025

2025

2026

2027

Realøkonomi

        

 BNP for Fastlands-Norge

 4 400

1,8 

1,7 

1,6 

  Sysselsetting

  

0,7 

0,6 

0,4 

  Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

  

 2,1

2,1 

2,1 

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

  

 4,5

4,5 

4,5 

Etterspørselskomponenter

    

 

 

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

 4 595

1,8 

2,0 

2,1 

       Privat konsum

 2 346

2,7 

2,0 

1,8 

       Bedrifters investeringer

501 

1,9 

2,1 

2,3 

       Boliginvesteringer

 209

-3,6 

3,2 

4,8 

       Offentlig etterspørsel

 1 539

1,2 

1,7 

2,2 

 Petroleumsinvesteringer

 283

8,2 

-2,0 

-5,5 

  Eksport

2 504 

2,4 

1,2 

0,1 

       Råolje og naturgass

 1 100

0,8 

-0,3 

-2,0 

       Fastlands-Norge

 1 216

5,2 

3,2 

2,0 

 Import

 1 858

2,6 

2,5 

1,9 

 Bruttonasjonalprodukt (BNP)

 5 518

1,1

1,2 

0,9 

 Priser

        

  Årslønn

  

4,9 

4,4 

3,8 

  KPI

  

 3,1

3,5 

2,6 

  KPI-JAE

  

 3,1

 3,2

 2,6

 Råoljepris, USD per fat (nivå)

  

 68

91 

80 

Tremåneders pengemarkedsrente (nivå)3

  

4,4 

4,4 

4,4 

Importveid kronekurs (I-44)4

  

 -0,6

-4,3 

-0,4 

 Internasjonal økonomi5

        

BNP handelspartnerne

  

 2,0

1,7 

1,7 

KPI handelspartnerne

  

 2,1

2,3 

2,1 

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser. Vekstrater fra dette nivået er angitt i volum.

2 Utenom lagerendring.

3 Tilsvarer prognosen for pengemarkedsrenten fra Norges Banks Pengepolitisk rapport 1/26.  

4 Positivt tall angir svakere krone.

5 Norges 10 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av hhv. norsk eksport av varer u/olje og gass og norsk import av varer u/skip, oljeplattformer og råolje. I tidligere runder ble Norges 25 viktigste handelspartnere benyttet som vektgrunnlag.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, IMF, Eurostat, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Innretning av finanspolitikken i 2025, 
vedtatt budsjett 2026 og revidert nasjonalbudsjett 20261  

Anslag gitt på ulike tidspunkt. 
Mrd. kroner

2025

Vedtatt
(saldert)
budsjett
for 2026

Revidert budsjett
2026

Uttak fra SPU, prosent2

 2,6

2,8

2,7

Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. 2026-kroner

 531,0

584,0

579,0

Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, andel av trend-BNP for Fastlands-Norge

11,6

13,2*

12,6

Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge3

 1,8

0,6

0,9

Virkninger av budsjettopplegget for 2026 på BNP for Fastlands-Norge ifølge makromodeller4

    

 0-0,1

1 Anslag for 2026. Prosentvis endring fra året før der ikke annet er angitt.

2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til året.

3 Endring fra året før i prosentenheter.

4 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS og NORA, hvor det blant annet tas hensyn til at ulike utgifter og inntekter har ulik effekt på aktiviteten i økonomien. Beregningene er basert på hele offentlig forvaltning, dvs. kommuneforvaltningen og statsforvaltningen.

* Siden saldert budsjett har SSB oppjustert historiske tall for BNP Fastlands-Norge. Det strukturelle underskuddet målt i pst. av trend-BNP for saldert budsjett er derfor ikke direkte sammenlignbart med tallene for 2025 og revidert budsjett.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner
 

Regnskap

Anslag
 

 2024

2025

2026

Totale inntekter

 2 328,8

2 290,1

2 445,4

1   Inntekter fra petroleumsvirksomhet

750,7

692,7

721,1

     1.1   Skatter og avgifter

 420,3

 382,9

397,4

     1.2   Andre petroleumsinntekter

330,3

309,8

323,7

2   Inntekter utenom petroleumsinntekter

 1 573,1

1 597,4

1 724,3

     2.1   Skatter og avgifter fra
Fastlands-Norge

1 397,8

1 416,4

1 566,3

     2.2   Andre inntekter

175,3

181,0

158,0

Totale utgifter

1 953,3

2 101,8

2 226,2

1   Utgifter til petroleumsvirksomhet

48,5

28,7

35,5

2   Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 904,8

2 073,1

2 190,7

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland

370,5

188,3

219,1

-    Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

 702,2

664,0

 685,6

=   Oljekorrigert overskudd

-331,7

-475,7

-466,4

+   Overført fra Statens pensjonsfond utland

346,5

480,2

466,4

=   Overskudd på statsbudsjettet

14,7

4,5

0,0

+   Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

355,7

183,8

 219,1

+   Rente- og utbytteinntekter mv.
i Statens pensjonsfond1

422,1

462,5

447,8

-    Overføring fra Statens pensjonsfond Norge

0,0

11,7

12,3

=   Samlet overskudd i statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond1

792,6

639,1

654,6

Memo:

      

Rente- og utbytteinntekter mv.
i Statens pensjonsfond utland

402,8

444,4

428,4

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2

15 761

19 735

21 258

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

 16 115

20 116

21 675

Oljekorrigert underskudd

331,7

475,5

466,4

Strukturelt oljekorrigert underskudd, 2026-kroner

445,7

531,0

579,0

Strukturelt oljekorrigert underskudd

412,3

510,6

579,0

  Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

9,9

11,6

12,6

  Prosent av fondskapitalen

 2,6

2,6

2,7

Budsjettimpuls (prosentenheter)

 0,8

1,8

0,9

Reell, underliggende utgiftsvekst (prosent)

3,1

4,1

2,1

1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.

2 Ved inngangen til året.

Kilde: Finansdepartementet.