Forsiden

Både kursen og størrelsen på bistandsbudsjettet teller

Ingjerd Schou (H) kritiserer regjeringen for å glemme utdanning og FN-organisasjonene i bistandsbudsjettet for 2023. Det stemmer ikke.

I budsjettavtalen med SV øker regjeringen bistanden med 400 millioner kroner, til 44,2 milliarder kroner for 2023. Det er 2,9 milliarder kroner mer enn ved inngangen til 2022.

I avtalen økes støtten til blant annet til klimatilpasning, sivilsamfunn, Afrika, menneskerettigheter og til FNs utviklingsprogram og FNs barnefond fra budsjettforslaget tidligere i høst.

Støtten til disse FN-organisasjonene økes faktisk mer enn det Høyre foreslo i sitt alternative budsjett. Da er det ikke rimelig å kritisere regjeringen for å kutte i FN-støtten.

Det er også fortsatt bred enighet om å prioritere kjernestøtte til sentrale FN-organisasjoner.

Satser på skolemat

Regjeringen fortsetter å prioritere utdanning høyt, med vekt på et godt offentlig utdanningstilbud som bidrar til like muligheter for alle.

Utdanning er en nøkkel til aktiv samfunnsdeltakelse og sosial utjevning og et sentralt virkemiddel i kampen for likestilling. Jenters utdanning reduserer risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet, og seksualitetsundervisning bidrar til nødvendig atferdsendring og likestilling. Vi viderefører det økte nivået på støtten til seksualitetsundervisning under utdanningsposten på 70 millioner kroner.

Det er imidlertid vanskelig å lære noe om man ikke har mat i magen. Derfor har vi valgt å gjøre matsikkerhet til en hovedsatsing i utviklingspolitikken. Dette inkluderer blant annet skolemat.

Skolemat har vist seg å være særs viktig for å få sendt unger på skolen, unger som ellers ville blitt sendt ut i arbeid for å fø familien hvis de ikke hadde fått mat på skolen.

Vi står nå overfor en global sultkrise uten sidestykke, og satsing på matsikkerhet er grunnleggende for å oppnå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult, men også andre mål som god helse og utdanning.

Skal bidra mer

Utdanningsposten ble redusert i revidert nasjonalbudsjett i 2022 med 243,1 millioner kroner for å frigjøre midler til andre prioriterte områder, og på grunn av omdisponeringer som følge av krigen i Ukraina.

Nivået på utdanningsposten etter revidert nasjonalbudsjett for 2022 var på 1124 millioner kroner. I budsjettforslaget for 2023 er det kun foretatt en liten justering, til 1097 millioner kroner.

Krigen i Ukraina ventes å få store konsekvenser også i 2023, først og fremst for den ukrainske befolkningen, men også for Europa og utviklingsland. Regjeringen vil komme med forslag til et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og sivil og militær støtte til Ukraina.

Samtidig vil vi også fremme forslag om et betydelig bidrag til utvikling og humanitær innsats for å avbøte situasjonen for områder rammet av konsekvensene av krigen i Ukraina, særlig på mat- og energiområdet.

Målet om å gi én prosent av bruttonasjonalinntekten i bistand ligger fast. Så er det fortsatt usikkert hva prosentandelen blir i 2023. Det skyldes at vi ikke vet hvor stor andel av støtten til Ukraina som blir godkjent som offisiell bistand eller hvor store flyktningutgiftene i Norge blir. Dette er helt avhengig av hvordan krigen utvikler seg.

Det som er helt sikkert, er at Norge vil bidra. Dette vil vi søke bred enighet om på Stortinget.