Bistandsbudsjettet en prosent av BNI:

Historisk økning i humanitær innsats

- Regjeringen foreslår det største humanitære budsjettet noensinne. Akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika gjør det nødvendig med et slikt krafttak. De humanitære budsjettene økes med en milliard kroner, sier utenriksminister Børge Brende.

Forslaget til bistandsbudsjett utgjør en prosent av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2016 og er på 33,6 milliarder kroner. Det totale bistandsbudsjettet foreslås økt med 575 millioner kroner. Det samlede humanitære budsjettet for 2016 foreslås satt til 4,8 milliarder kroner.

Krigen i Syria har ført til en humanitær katastrofe. Mer enn 7,5 millioner syrere er internt fordrevne og over fire millioner har flyktet til naboland. 2/3 av befolkningen i Syria trenger humanitær støtte. Siden 2011 har Norge vært blant de største humanitære bidragsyterne. I 2015 er vi nest største giver til Syria-krisen per innbygger.

- Syria-krisen forverres stadig. Det er ingen tegn til snarlig løsning. 1,5 milliarder av den humanitære innsatsen vil være øremerket Syria og nabolandene, inkludert Irak, og vi er forberedt på å øke dette ytterligere. Den foreslåtte økningen betyr en betydelig styrket innsats for den syriske befolkningen, både i Syria og i nabolandene. I tillegg vil vi fortsette arbeidet for å styrke beskyttelsen av mennesker på flukt og møte migrasjonsutfordringene rundt Middelhavet og i Europa, sier Brende.

- Statsbudsjettet for 2016 legges fram i en tid preget av uro og humanitære kriser. Ikke siden andre verdenskrig har flere vært på flukt fra sine hjem. Samtidig ser vi et delt bilde. Det er fremgang og positive endringer i en lang rekke utviklingsland. Denne fremgangen må sikres samtidig som vi må hjelpe de landene som er i faresonen. Historiens største humanitære budsjett kombineres med en bredere innsats i sårbare stater - for å unngå kollaps og nye humanitære kriser, sier Brende.

Den bredere innsatsen handler om å forebygge kriser og krig gjennom målrettet utviklingspolitikk i sårbare stater, i tillegg til dagens åpenbare behov for å lindre nød og hjelpe flyktninger. I bistandsbudsjettet for 2016 prioriteres særlig nødhjelp og humanitær bistand, utdanning, helse, bistand til Ukraina, næringsutvikling og globale sikkerhetstiltak.

- Norske investeringer i utdanning, i god helse og i jobbskaping bidrar til å stabilisere land der innbyggerne opplever at staten ikke er i stand til å dekke grunnleggende behov. Skolegang kan beskytte barn mot overgrep og misbruk, gi trygghet og stabilitet i en situasjon preget av vold og uforutsigbarhet. Dette er langsiktig innsats som bidrar til å forebygge krise og konflikt, sier Brende.

Regjeringen foreslår å øke innsatsen for utdanning med 500 millioner kroner og midlene til global helse med 150 millioner kroner.

- For å kunne håndtere de mange og langvarige humanitære krisene trenger vi å tenke nytt omkring finansiering og hvordan vi bruker våre samlede ressurser. Vi må styrke samspillet mellom humanitær og langsiktig utviklingsinnsats. Utviklingsaktører må tidligere inn i kriser for å sikre utvikling, bærekraft og en fremtid for befolkningen utover det livreddende arbeidet, sier Brende.

Den samlede humanitære innsatsen for 2016 foreslås satt til 4,8 milliarder kroner. Dette inkluderer også kjernebidragene til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram (WFP).