– Norge og Europa har en ambisiøs klimapolitikk. CBAM skal bidra til at det blir satt en lik pris på utslipp fra produksjon av varer, enten de blir produsert i Norge og EU eller blir importert fra andre land. Det mener jeg er bra for norsk industri og norske arbeidsplasser. Vi foreslår nå en ny lov for å kunne ta CBAM inn i norsk rett, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Målet med CBAM er å hindre at europeisk industri blir utkonkurrert eller flytter til land der det å forurense med klimagasser har lavere eller ingen kostnad, og vil bli et viktig virkemiddel i Europa for å sikre konkurranseevne. Ordningen vil samtidig motivere andre land til å kutte sine utslipp og sette en tilstrekkelig pris på utslipp.

Regjeringen foreslår nå en ny lov som skal gjøre CBAM-forordningen gjeldende i Norge. Samtidig vil loven gi hjemmel til å lage forskrifter og følge opp nye detaljerte regler etter hvert som de blir en del av EØS-avtalen. CBAM-regelverket er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, fordi EØS-komiteen ikke har fattet noe vedtak om det ennå.

CBAM gjelder for varer fra sektorene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen. Aktører som importerer slike varer fra land utenfor EØS over en viss verdi, må søke om å bli godkjent som CBAM-deklarant. Det gir dem rett til å importere varene, men også plikt til å kjøpe CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra produksjonen i landet varene kommer fra.

– Målet er at aktørene skal få tid til å autorisere seg før ordningen starter i 2027. Dette er nødvendig for å kunne importere CBAM-varer over en viss verdi fra land utenfor EØS, sier Bjelland Eriksen.

EU har også vedtatt endringer i CBAM-forordningen for å gjøre det enklere og mer effektivt. Regjeringen foreslår i høringsnotatet hvordan endringene skal bli gjennomført i norsk lov. Det forventes at om lag 350 norske aktører vil bli omfattet, noe som er en reduksjon fra 8 000 etter at endringene i CBAM-forordningen ble vedtatt. Aktørene må enten selv bli autorisert CBAM-deklarant eller benytte en autorisert CBAM-deklarant.

Lovforslaget sendes på høring i dag med høringsfrist 2. januar 2026. Det tas sikte på å fremme et lovforslag til Stortinget før påske samme år.

  • EU har vedtatt en forordning (CBAM) som skal prise utslipp fra produksjonen av visse importerte varer fra land utenfor EØS-området.
  • Målet er å motvirke karbonlekkasje og stimulere tredjeland til å redusere sine utslipp.
  • Forordningen omfatter import av varer innenfor sektorene elektrisitet, sement, aluminium, jern og stål, hydrogen og gjødsel.
  • Regjeringen gikk i fjor høst inn for at forordningen også skal innføres i Norge.
  • Miljødirektoratet blir hovedansvarlig for CBAM-forordningen, får ansvar for de årlige CBAM-erklæringene og vil ha en koordinerende rolle i forvaltningen.
  • Skatteetaten blir ansvarlig for godkjenning av CBAM-deklaranter og innkreving av overtredelsesgebyr, samtidig som Tolletaten vil utføre kontroll av varer på grensen.
  • Målet er at aktører som importerer CBAM-varer skal starte søknadsprosessen for å bli CBAM-deklarant høsten 2026, slik at CBAM kan iverksettes fra 2027.
  • Den 29. september vedtok EU endringer i CBAM-forordningen for å gjøre det enklere og mer effektivt. Regjeringen forklarer i høringsnotatet hvordan endringene skal gjennomføres i norsk lov.