– Data er som oksygen for digitale systemer, uten gode data kan vi heller ikke bruke kunstig intelligens. Når vi deler og bruker data på en god måte, kan vi ta bedre beslutninger, utvikle bedre tjenester og gi folk en enklere hverdag.  Derfor er vi veldig fornøyde med den foreløpige leveransen fra Dataprioriteringsrådet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Viktig arbeid for bedre bruk av data

Dataprioriteringsrådet ble opprettet i august 2025 for en periode ut 2026, som oppfølging av NOU 2024: 14 Med lov skal data deles. Rådet, ledet av direktør i Meteorologisk institutt, Roar Skålin, består av åtte medlemmer og har Digitaliseringsdirektoratet som sekretariat.

Rådet skal fungere som en nasjonal arena for dialog mellom brukere og tilbydere av data, og gi anbefalinger til regjeringen om hvilke data som har størst samfunnsverdi ved viderebruk. Arbeidet skal baseres på vurderinger av kost-nytte, samfunnsgevinster, sikkerhet, personvern og etikk.

Dataprioriteringsrådet leverer sine endelige anbefalinger mot slutten av året. Regjeringen vil da vurdere å forskriftsfeste rådets anbefalinger om hvilke data som skal gjøres gratis tilgjengelig. Dette har hjemmel i § 15 i den nye loven om datadeling og dataforvaltning.

Fire prioriterte områder

Rådets foreløpige anbefalinger peker på fire datasett som bør prioriteres for videre utredning:

  • Syntetiske helsedata – kontaktpunkt: Norsk helsenett
  • Rettsinformasjon og juridiske data – kontaktpunkt: Justis- og beredskapsdepartementet
  • Anskaffelses- og ombudsdata – kontaktpunkt: DFØ
  • Språkdata – kontaktpunkt: Nasjonalbiblioteket

Disse datasettene skal nå utredes nærmere gjennom samfunnsøkonomiske vurderinger. Rådet har også utarbeidet utkast til en veileder for deling av data fra offentlig sektor, som er sendt på høring.

Syntetiske helsedata gir nye muligheter

Syntetiske helsedata trekkes frem som et særlig lovende område. Dette er kunstig genererte data som etterligner strukturen og mønstrene i reelle helsedata, uten å inneholde personopplysninger.

– Dette tror vi har stor verdi å få tilgjengeliggjort. Å få delt slike helsedata kan ha stor innovasjonsverdi for Norge og bety mye for folkehelsen, sier rådets leder, Roar Skålin.

– Det å gi pasienter trygghet for helsa handler også om å gi folk trygge og gode digitale tjenester, som bidrar til å utvikle nye medisiner, bedre teknologi og trene KI-modeller. Syntetiske helsedata kan være en del av løsninga, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

– I handlingsplanen for kliniske studier har vi pekt på hvordan vi kan effektivisere ved bruk av kunstig intelligens og bruk av syntetiske data i gjennomføring av klinisk forskning. Som rådet peker på, kan syntetiske helsedata også bidra til å utvikle og teste journalsystemer før bruk, for eksempel ved å simulere komplekse pasientforløp. Her er det et potensial for innovasjon, sier helse- og omsorgsministeren.

Konkret nytte for forskning og innovasjon

Rådets arbeidshypotese er at slike data kan redusere kostnader og tidsbruk knyttet til tilgang på test- og utviklingsdata, og samtidig begrense behovet for bruk av reelle helseopplysninger.

Norsk helsenett har allerede etablert løsninger for syntetiske helsedata gjennom sitt testunivers, som inkluderer tjenestene SkyLab, SyntPop og en datasjø.

Datasjøen er nå tilgjengelig i drift, og SyntPop har over 1500 brukere i helse- og omsorgssektoren. Dette gir et viktig grunnlag for å utvikle syntetiske helsedata videre som en nasjonal ressurs.