En dag er krigen mellom Israel og Hamas over

En dag er krigen mellom Israel og Hamas over. Da må israelere og palestinere finne tilbake til forhandlingsbordet. For hver dag som går med bomber, blokade, rakettangrep og gisler, blir det vanskeligere å gjenoppta prosessen om en tostatsløsning, skriver utenriksminister Espen Barth Eide.

Krigen har minnet oss om at det ikke finnes noe alternativ til en fredsprosess og tostatsløsning. Det internasjonale samfunnet kan ikke fortsette å se vekk. Vi kan ikke la det gå nye 30 år med okkupasjon, krig og uløst konflikt.

I skrivende stund har det gått 25 dager siden Hamas’ bestialske terrorangrep 7. oktober. 1400 israelere ble drept. Over 230 personer ble tatt som gisler.

Flyalarmen går fortsatt på grunn av stadige rakettangrep fra Gaza. Men samtidig som israelere er bekymret for sine kjære, er palestinere også det. Mennesker i Gaza lever med lyden av og ødeleggelsene fra israelske bomberegn dag ut og dag inn. Mer enn 8600 palestinere er drept. Nesten halvparten er barn. Dødstallene stiger for hver dag som går.

I 25 dager har folk i Gaza levd uten å få nok livsnødvendige varer som mat, rent vann, drivstoff og medisiner. Flere tusen utenlandske borgere, blant annet 200 norske, kan ikke forlate Gaza. Om lag halvparten av alle bygninger i Gaza er skadet eller i lagt ruiner. Mennesker som hadde lite fra før, har mistet alt. Mennesker som var flyktninger fra før, er igjen drevet på flukt.

Det er regler i krig

Hamas’ angrep 7. oktober var et krystallklart brudd på folkeretten. Vi har vært tydelige på at Hamas kan betegnes som terrororganisasjon. Terrorangrepet 7. oktober har gitt Israel en rett til selvforsvar.

Samtidig har vi vært like tydelige på at folkeretten setter klare rammer for hva som er lov i krig. Alle parter skal etterleve humanitærretten. Reglene i krig krever at partene må ta aktive grep for å skille mellom stridende og sivile så langt det er mulig. I tillegg må det være forholdsmessighet mellom de militære fordelene som oppnås, og skadene som forårsakes på sivile og sivil infrastruktur. I krigføringen i Gaza er den streken langt overskredet nå.

Angrep på sykehus, helsepersonell og sivil infrastruktur og å forhindre tilgang til livsnødvendige varer gjennom en full blokade er ikke tillatt. Humanitærretten gjelder like fullt for Hamas: Å drepe sivile eller ta dem som gisler er forbudt.

Det er heller ikke tillatt å skyte raketter vilkårlig inn over israelsk territorium eller bruke sivile som menneskelige skjold. Det rapporteres at Hamas bruker skoler, sykehus og annen sivil infrastruktur som utgangspunkt for militære angrep mot Israel. Dette er uakseptabelt og øker risikoen ytterligere for en allerede utsatt sivilbefolkning.

Tre norske prioriteringer

1. Det som haster aller mest, er å få et opphold i krigen for å begrense de menneskelige lidelsene og hjelpe dem som er rammet.

Situasjonen i Gaza er desperat. Omfanget av ødeleggelsene er enorme. Et barn dør hvert kvarter. Norge har bedt om en umiddelbar våpenstillstand. Norge har et bredt kontaktnett i og utenfor Midtøsten som vi bruker for alt det er verdt nå.

Fredag stemte Norge for en resolusjon i FNs generalforsamling, som 1 av 120 medlemsland, der det ble oppfordret til våpenstillstand og å få inn nødhjelp til folk i Gaza. Det at verdenssamfunnet bryr seg om de som er innestengt i Gaza og deres rett til liv og helse, er en tydelig beskjed til alle parter om at folkeretten må respekteres, sivile beskyttes og humanitær hjelp må slippe inn i Gaza.

2. Den humanitære hjelpen må faktisk komme frem til folk i Gaza. 

FN-resolusjoner alene metter ingen som sulter. Det haster nå. Noe bistand har kommet inn den siste uken. Den hjelpen som er kommet, er imidlertid kun en dråpe i havet.

I Gaza er det et stort og akutt behov for drivstoff, medisiner, vann og mat. Norge har økt humanitær støtte til FN og humanitære organisasjoner med 200 millioner kroner. Vi har også oppfordret andre land til å øke den humanitære støtten til folk i Gaza og til å videreføre støtten til Den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden.

Dersom myndighetene på Vestbredden bryter sammen, vil Israel mangle en forhandlingspartner den dagen det er mulig å gjenoppta fredsforhandlinger.

3. Vi arbeider intenst med å få norske borgere ut fra Gaza. 

Det har så langt ikke vært mulig på grunn av stengte grenser. Utenriksdepartementet (UD) satte krisestab 8. oktober og arbeider kontinuerlig med å bistå norske borgere.

Situasjonen for alle som er i Gaza, blir stadig vanskeligere. Norge jobber aktivt for at norske og andre utenlandske borgere kan få reise ut. Norge har et utrykningsteam fra UD på plass i Kairo, som står klare til å hjelpe dem som kommer ut fra Gaza.

Vår plikt å si fra

Det er Norges plikt å si fra om at militæraksjonene mot Gaza har gått for langt. Dette gjør vi som en venn av Israel. Det internasjonale samfunnet kan ikke se vekk. Vi kan ikke, og vil ikke, akseptere det enorme omfanget av lidelsene og ødeleggelsene i Gaza.

Situasjonen er at vi nå står midt i en dyp krise: for Gaza, for Israel og Palestina, for Midtøsten og for verdenssamfunnet. Til Hamas vil vi si at de må stanse rakettangrepene mot Israel. At de må løslate gislene umiddelbart og uten betingelser, og at de heller ikke kan bruke sivilbefolkningen som menneskelige skjold.

Israel skal leve i naboskap med palestinere og arabiske land når denne krigen er over. Risikoen for spredning og opptrapping øker for hver dag som går. Vold fra israelske sikkerhetsstyrker og bosettere mot palestinere på Vestbredden har økt dramatisk. Det er daglige trefninger mellom Israel og Libanon. I mange land over hele verden ser vi at i utgangspunktet fredelige demonstrasjoner til støtte for menneskene i Gaza utarter seg. Vi kan aldri tolerere at jøder i Norge skal føle seg utrygge på grunn av Israels handlinger i Gaza.

Krigføringen må stanse

I Gaza holder 2,3 millioner innbyggere pusten. De håper familien overlever og at de har tak over hodet også etter neste natts bomberegn. I Israel håper flere hundre familier på å få sine kidnappede familiemedlemmer trygt tilbake.

Dette kan ikke fortsette. Derfor appellerer vi til den israelske regjeringen og til palestinerne om å finne en annen vei. Om å stanse volden. Om å slippe inn humanitær bistand. Om å løslate gisler. Om å gjenoppta forhandlingene om en tostatsløsning.