Finnmark har rett og slett tapt muligheter i konkurransen med andre deler av landet

Det er ikke rart dersom finnmarkingene mener seg oversett av storsamfunnet. Manglende nettkapasitet er en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark.

I dag får ikke nye prosjekter med forbruk større enn 1 MW tilknytning i nettet, og allerede konsesjonsgitte vindkraftverk i Øst-Finnmark kan ikke bygges fordi det ikke er plass i nettet.

Det betyr at Finnmark rett og slett har tapt muligheter i konkurransen med andre deler av landet.

Konsekvensene hvis man ikke gjør noe vil være dramatiske. Næringslivet får ikke utviklet seg, nye spennende og framtidsretta jobber går tapt og befolkningsnedgangen fortsetter.

Det er dette som har vært viktigst for oss å endre da vi lanserte kraftløftet for Finnmark.

Snøhvit Future utløser nødvendig infrastrukturbygging, og rettighetshaverne på Snøhvit betaler et viktig anleggsbidrag for å få på plass sterkere nett nordover.

Samtidig skal NVE og OED prioritere behandlingen av Statnetts søknader om å forsterke nettet videre østover. Kraftløftet åpner for en infrastruktur som muliggjør videreutvikling av næringslivet og legger grunnlaget for nye, spennende og trygge arbeidsplasser.

Et variert arbeidsmarked som vil friste unge mennesker til å etablere seg og se framtidsmuligheter i Finnmark. Et grunnlag for bedre kommuneøkonomi og et grunnlag for bedre velferd gjennom gode barnehager, skoler og god eldreomsorg.

Kraftløftet for Finnmark er en viktig bidragsyter for å lykkes.

Mange er bekymret for at det økte kraftuttaket til Hammerfest LNG skal øke strømprisene i nord. Det forstår jeg godt, og det er korrekt at et nytt stort forbruk av kraft, uten tilsvarende økning i produksjon, vil øke prisen på strøm.

Samtidig kommer vi ikke utenom at Nord-Norge er et attraktivt sted å investere for kraftkrevende industri i dag.

Det er allerede køer for å koble seg på nettet, og vi kan forvente at de køene neppe krymper i årene framover. Derfor består regjeringens kraftløft, i tillegg til å si ja til Snøhvit Future, av både mer nett og mer kraft, og at vi utsetter oppstart av omleggingen til full drift med kraft fra nettet for å legge til rette for at vi får til dette først.

Så mener noen at man burde brukt karbonfangst og -lagring som løsning for Hammerfest LNG.

Muligheten er utredet av rettighetshaverne, men lagt bort fordi løsningen er svært ulønnsom å ta i bruk.

Løsningen ville hatt en vesentlig høyere investerings- og tiltakskostnad enn omlegging til full drift med kraft fra nettet. De høye kostnadene skyldes ifølge operatøren blant annet store forventede integrasjonskostnader og økt energibehov som følge av CO₂-fangst.

Samtidig vil det være nødvendig å utvide dagens kapasitet for transport og lagring av CO₂.

En stor andel av den økte regninga ved bruk av karbonfangst- og lagring ville fellesskapet dekket uten at Finnmark hadde fått mer nett eller mer fornybar energiproduksjon.

Stortinget ba i april regjeringen om å foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ. Det har vi gjort. Oljedirektoratets tilleggsvurdering er at lagring av CO₂ på Hammerfest LNG har tiltakskostnader som vil være vesentlig høyere enn for omlegging til full drift med kraft fra nettet.

Løsningen er lite realistisk å realisere innen 2029 og vil samtidig gi noe redusert framtidig gassproduksjon. Vi slutter oss til denne vurderingen.

Reindriften er også viktig i vurderingen. Reindrift er arealkrevende og avhengig av fleksibilitet og årstidsvariasjoner i beitebruken.

Derfor må vi ikke bruke mer areal enn nødvendig, og vi må se på avbøtende tiltak.

Reindriftens utfordringer er komplekse, men jeg tror vi har en god mulighet til å lykkes med å videreutvikle de fantastiske mulighetene som Finnmark byr på, samtidig som vi sikrer reindriften gode vilkår i tiden framover.

Kunnskap må legges til grunn for en parallellutvikling av samfunnet i nord, som bygger på mulighetene og tradisjonene, og som sikrer optimisme og framtidstro. Kraftløftet for Finnmark er en viktig del av dette fundamentet.

I konsesjonsbehandlingen skal vi selvfølgelig ta hensyn til reindrifta, kommunene og miljø- og arealbruk. Vi skal følge opp konsultasjonsregelverket og vise fleksibilitet for å gjennomføre dette kraftløftet. I Finnmark er det søkt om eller planer for om lag 3000 MW vindkraft. Alt dette blir ikke godkjent, men det viser hvor stort potensial det er.

Til slutt vil jeg understreke at dette også skal skje på lag med kommunene. Vi har lært av tidligere regjeringers feil og har blant annet endret lovverket rundt konsesjonsbehandling av vindkraftverk.

Kommunene får stor makt i utforming og omfang av vindkraftverk i sin kommune. Hvis kommunen sier nei, så blir det ikke gitt konsesjon. Nå er det kommunene som sitter med hendene på rattet.

Vi er tydelige på at skal vi lykkes med kraftløftet så må vi gjøre dette på lag med både lokalbefolkningen og kommunene – ikke imot.