Foreslår å verne deler av Østmarka som nasjonalpark

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Østmarka har områder med store naturkvaliteter, og byr på gode naturopplevelser for svært mange mennesker. Nå har Klima- og miljødepartementet gitt viktige føringer om å sende på høring forslag om en stor nasjonalpark i Østmarka.

Eiriksvann
Nasjonalparker skal sikre befolkningen en uforstyrret naturopplevelse, og en nasjonalpark i Østmarka kan få betydelige positive samfunnsvirkninger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Bildet er fra Eiriksvann, som inngår i forslaget til en stor nasjonalpark. Foto: Klima- og miljødepartementet

Norges nasjonalparker er større, sammenhengende naturområder med flotte natur- og opplevelseskvaliteter. Til nå dekker nasjonalparkene i hovedsak fjellområder, og områder langt unna det sentrale østlandsområdet. Vi har få store sammenhengende verneområder i lavlandet i Sør-Norge.

Bra for naturen, bra for folk

Et vern av Østmarka nasjonalpark vil bety at viktige natur- og opplevelseskvaliteter i et stort lavereliggende skogområde vil bli bevart og videreutviklet for kommende generasjoner. En ny type natur og en ny del av landet vil også bli representert blant våre nasjonalparker. Det vil gi mange mennesker enkel tilgang til en nasjonalpark. Vernet vil også bidra til bevaring og formidling av Østmarkas rike kulturhistorie.

- Østmarka er et viktig område for friluftsliv og naturopplevelser. For befolkningen i Oslo-regionen kan en nasjonalpark i Østmarka ha stor betydning for identitet, folkehelse og friluftsliv og for formidling av natur- og kulturmiljøverdier. Det at så mange mennesker har og vil få glede av Østmarka, gjør at vernet har betydelig positive samfunnsvirkninger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

- Dette er bra for naturen og bra for folk, sier Espen Barth Eide.

Østmarka
Utredningsområdet avgrenset med blå strek. Rød skravering: Eksisterende vern. Lys grønn: Foreslått vern av friluftslivsområde. Mørk grønn: Foreslått vern av nasjonalpark.

Forslagene

Departementet ber Miljødirektoratet om å sende på høring forslag om vern av en stor nasjonalpark i Østmarka (ca. 54 km2) og vern av tilgrensende friluftslivsområde etter markaloven (ca. 19 km2).

Selv om dette er departementets foretrukne løsning nå, bes høringsinstansene i tillegg om synspunkter på Miljødirektoratets to alternativer til dette:

  • Vern av en mindre nasjonalpark (ca. 34 km2), et nytt naturreservat (ca. 9 km2) og vern av friluftslivsområde etter markaloven (ca. 30 km2)
  • Ingen nasjonalpark, kun utvidelse av eksisterende Østmarka naturreservat (ca. 43 km2) og vern av friluftslivsområde etter markaloven (ca. 30 km2)

Begge forslagene til nasjonalpark omfatter innlemming av eksisterende Østmarka naturreservat (18 km2). Alle tre forslag medfører at totalt vern blir ca. 73 km2. I dette arealet inngår tre eksisterende verneområder (Østmarka naturreservat og de to friluftslivsområdene Hauktjern og Spinneren) som utgjør i alt ca 25 km2, slik at nytt verneareal blir ca 48 km2. Dette er foreløpige tall og avgrensinger som kan avvike noe i et endelig vernevedtak. For eksempel vil Børtervanna bli grenset helt ut av en eventuell nasjonalpark. Videre foreslår departementet at Mosjøen og Rausjøen skal inngå i forslaget som sendes på høring.

Forslagene innebærer at arealet innenfor markalovens virkeområde i Østmarka som ikke vil omfattes av et vern, vil være ca. 150 km2. Størstedelen av Østmarka vil dermed fortsatt ikke være vernet.

Østmarka
Østmarka har gode natur- og opplevelseskvaliteter, og er viktig for både mennesker og naturmangfold. Foto: Olav Thøger Haaverstad

Andre konsekvenser av forslaget

Statsforvalteren har foreslått at brukerinteressene knyttet til idrett, trening, konkurranser og større arrangementer mv. ivaretas ved at større, sammenhengende områder i ytterkanten av marka og rundt de store utfartsstedene ikke omfattes av vernet. I de foreslåtte verneområdene er hensyn til friluftsliv og idrett godt ivaretatt, slik at ferdsel til fots, på sykkel og skiløyper kan videreføres som i dag.

- At vi foreslår å verne deler av Østmarka som nasjonalpark betyr ikke at det blir slutt på slutt på skiløyper, bålbrenning, fiske, jakt eller stisykling der dette i dag er tillatt. Målet er at vi skal få plass til alt dette i de nye områdene som vernes, sier Espen Barth Eide. 

Tilrettelegging for enkelt friluftsliv er en viktig del av formålet med vern av nasjonalparker, og vil være det også i Østmarka nasjonalpark. Ved innlemmelse av eksisterende Østmarka naturreservat i nytt større verneområde skal arealets store verneverdier ivaretas minst like godt som i dag, f.eks. ved en sone med om lag samme avgrensning og restriksjonsnivå som i dagens naturreservat. Her vil sykling fortsatt ikke være tillatt.

Det er fra før av byggeforbud i Marka med en viss dispensasjonsadgang etter markaloven. Vern betyr ytterligere noen restriksjoner og videre at skogbruk ikke blir tillatt. Vernet skal ikke legge begrensninger på bruk og drift av eksisterende hytter, overnattings- og serveringssteder. Veiene til Vangen, Skjelbreia og Raudsjøen, samt demningene til Raudsjøen, Mosjøen og Svartoren opprettholdes. Departementet har ikke tatt endelig stilling til om bebyggelsen ved Vangen og Skjelbreia skal inngå i nasjonalparken.

Hva skjer nå?

Vern av nasjonalparker er omfattende, grundige og inkluderende prosesser som tar litt tid. Det er viktig å få et godt kunnskapsgrunnlag om effekter av vernet og at berørte interesser blir hørt. Planlagt fremdrift:

  • Saken skal sendes på høring, med tre måneders høringsfrist, innen 15. oktober 2022.
  • Statsforvalteren i Oslo og Viken har utredet verneforslaget. Det er også Statsforvalteren som gjennomfører høringen for direktoratet, sammenstiller høringssvar og gir sin tilråding til Miljødirektoratet.
  • Miljødirektoratet skal gi departementet sin tilråding innen sommeren 2023.
  • Regjeringen forventes å kunne behandle saken andre halvår 2023.

Bakgrunn

Organisasjonen Østmarkas Venner lanserte våren 2012 et forslag om at deler av Østmarka burde vernes som nasjonalpark. Daværende miljøvernminister Bård Vegard Solhjell mente at forslaget var et positivt initiativ og sendte den 19. desember 2012 brev til kommunene rundt Østmarka med spørsmål om oppstart av en verneprosess. Kommunene Oppegård og Ski (nå begge Nordre Follo) og Oslo ba regjeringen om å starte en verneprosess med mål om å etablere en nasjonalpark i deler av Østmarka.

Vern som nasjonalpark ble også lansert i Stortinget gjennom Representantforslag 59 S (2015–2016), og vern i Østmarka ble inkludert i samarbeidsavtalen til regjeringen Solberg i de såkalte Jeløya- og Granavoldenplattformene. I 2018 besluttet daværende regjering at de ville utrede om de naturfaglige verdiene i Østmarka kvalifiserte til status som nasjonalpark. Både Statsforvalteren og Miljødirektoratet vurderte dette i 2018–2019, og den 14. november 2019 ble det offentliggjort at regjeringen ville starte prosessen med å etablere en nasjonalpark i Østmarka.

Dokumenter og nettsider

Klima -og miljødepartementets oppdrag om høring av Østmarka nasjonalpark.

Statsforvalteren i Oslo og Viken sine temasider om verneprosessen