Forsiden

Kunnskapsministeren vil gi lokalpolitikerne mer makt til å si nei til nye privatskoler

I dag sender Kunnskapsdepartementet forslag til nye innstramninger i privatskoleloven ut på høring. Forslaget innebærer at kommuner og fylkeskommuner får mer innflytelse over godkjenning av private skoler.

De siste fem årene har 38 private skoler fått ja til å starte opp, mot vertskommunen eller vertsfylkets anbefaling, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Lokale politikere har ikke blitt hørt når de har pekt på at nye private skoler vil gå utover tilbudet og satsningen på den offentlige skolen.

– Lokalpolitikerne kjenner sine skoler, sitt nærmiljø og sine elever best. Det er stort behov for å legge større vekt på deres vurdering av hva som gir et best mulig skoletilbud for elevene i kommunen eller fylket, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Derfor vil regjeringen nå lovfeste at det skal «legges vesentlig vekt på» de folkevalgtes mening når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderer søknader til nye skoler. 

– Det vil gjør det lettere for lokalpolitikerne å ivareta helheten i det lokale og regionale skoletilbudet, sier Brenna. 

Ingen nye private profilskoler og yrkesfagskoler

Forslaget føyer seg inn i rekken av innstramninger for etablering og utvidelser av private skoler. I vår fjernet regjeringen muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler.

– En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Vi skal ha private skoler som alternativer, men vi trenger ikke private skoler som direkte konkurrerer med tilbudet i den offentlige skolen, sier Brenna.

Når man tar høyde for antall nedlagte og nyopprettede skoler, har det kommet 96 nye privatskoler, samtidig som 336 offentlige skoler er lagt ned de siste ti årene. Dette betyr at privatskolesektoren i snitt vokser med nesten 10 skoler i året, mens det i snitt blir mer enn 30 færre offentlige skoler per år.

  • De siste fem årene er det fremmet 145 søknader om godkjenning av nye privatskoler, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. 74 av søknadene er godkjent, og av disse er det godkjent 38 nye skoler dervertskommunen eller vertsfylket har uttalt seg negativt til søknaden.
  • Forslaget om å legge vesentlig vekt på de lokalt folkevalgtes mening, er en oppfølging av Hurdalsplattformen. Forslaget innebærer konkret at det legges inn en bestemmelse i loven om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer (f.eks. økning i elevtallet) ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket. 
  • I noen tilfeller kan det likevel være spesielle hensyn som tilsier at en privatskole bør få godkjenning, selv om søknaden ikke får støtte av vertskommunen eller vertsfylkets. Det kan for eksempel være av hensyn til distriktspolitikk eller opplæring i tradisjonelle håndverksfag. 
  • Regjeringen sender også på høring forslag om regelendringer som innebærer at skoler godkjent etter privatskolelova kap. 6 A får redusert tilskuddssatsen fra 75 prosent til 65 prosent. Dette er i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 og omfatter blant annet bibelskoler og kunstskoler.