Kunnskapsministeren sier nei til nye private profilskoler og yrkesfagskoler

Regjeringen legger i dag frem forslag til ny privatskolelov. – Vi vil stanse privatiseringen, og bygge en sterkere offentlig fellesskole, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Regjeringen foreslår å erstatte den eksisterende friskoleloven med en ny privatskolelov. I det nye lovforslaget blir muligheten for å opprette privatskoler i Norge strammet inn.

Hovedgrepet er å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Det vil heller ikke være mulig å utvide eksisterende tilbud av denne typen. Det var Solberg-regjeringen som innførte profilskoler og yrkesfagskoler i 2015.

– En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Det gjør noe med det norske samfunnet, som skal være åpent og tolerant, når folk med ulik sosial og kulturell bakgrunn i mindre grad møtes i de samme klasserommene. Derfor kan vi ikke fortsette å privatisere og splitte opp skolesystemet vårt, sier Brenna.

Den nye loven innebærer at privatskoler må representere et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent. Skolene kan for eksempel bli godkjent med basis i en anerkjent pedagogisk retning, slik som steinerskoler eller montessoriskoler, eller som internasjonal skole.

Den nye privatskoleloven vil i stor grad likne på lovverket som ble vedtatt med utgangspunkt i privatskoleforliket mellom Ap, Sp, SV og KrF i 2007.

Har blitt flere private skoler og færre offentlige 

Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år.

Tilskuddet fra staten til privatskolene var i 2021 på 6,2 milliarder kroner. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner siden 2013.

Noe av statens kostnad for en privat skoleplass, dekkes inn ved at kommunene får mindre penger til offentlig skole når en ny elev begynner på en privat skole. Men flere private skoler gir også økte utgifter over statsbudsjettet.

– Vi må bruke kreftene og ressursene på å bygge en sterkere fellesskole for alle barn. Vi har sett hva nedbyggingen av den offentlige skolen har ført til i andre land: resultatene har blitt dårligere, lærertettheten går ned og forskjellene øker. Det er ingen grunn til å gjøre den samme feilen i Norge, sier statsråden, og legger til:

– Regjeringen vil ha en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette. Det betyr blant annet at elever som ønsker seg for eksempel mer idrett på ungdomsskolen, ikke skal trenge å velge en privatskole for å få oppfylt sitt ønske, sier Brenna.

Kommer flere innstramninger

Kunnskapsminister Tonje Brenna varsler også at regjeringen arbeider med å styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler, slik det står i Hurdalsplattformen.

– Vi er ikke ferdige. Vi tar sikte på å legge frem flere innstramminger de neste årene, og parallelt vil vi komme med flere nye grep for å styrke den offentlige fellesskolen. Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring privatskolene, sier Brenna.

Fakta

Utvikling i offentlige og private skoler de siste ti årene

Skoleår

2012-2013

2013-2014

2014-2015

2015-2016

2016-2017

2017-2018

2018-2019

2019-2020

2020-2021

2021-2022

Sum

Endring i antall private skoler (netto)

 

12

 

11

 

12

 

16

 

14

 

6

 

8

 

8

 

6

 

3

 

96

Endring i antall offentlige skoler (netto)

 

- 56

 

- 61

 

- 33

 

- 35

 

- 23

 

- 16

 

- 26

 

- 39

 

- 29

 

- 18

 

-336

  • Når man tar høyde for antall nedlagte og nyopprettede skoler, har det kommet 96 nye privatskoler og 336 færre offentlige skoler de siste ti årene. Dette betyr at privatskolesektoren i snitt vokser med nesten 10 skoler i året, mens det i snitt blir mer enn 30 færre offentlige skoler.
  • Siden adgangen til å godkjenne profilskoler kom inn i loven fra høsten 2015, er det godkjent totalt 31 slike skoler. Flertallet av disse skolene er private idrettsungdomsskoler. Det er godkjent fire private yrkesfagskoler.
  • Om lag 20 skoler har idrett som sin særskilte profil. Fem skoler har entreprenørskap og to skoler har realfag som sin særskilte profil. Blant de øvrige er det fredsstudier, demokrati og demokratisk ledelse og bærekraftig dannelse som er skolenes særskilte profil.

Den nye privatskoleloven

  • Den nye loven innebærer at det fortsatt kan godkjennes privatskoler basert på følgende grunnlag:
  1. a) livssyn
  2. b) anerkjent pedagogisk retning
  3. c) internasjonalt
  4. d) særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett
  5. e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
  6. f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede
  7. g) videregåeende opplæring i verneverdige tradisjonshåndverksfag
  • Skoler som allerede er godkjent som profil- og yrkesfagskoler skal få fortsette sin virksomhet, men de skal bare kunne få godkjent «nødvendige driftsendringer» og ikke økt elevtall.

Finansiering

  • Private skoler får tilskudd fra staten per elev, tilsvarende 85 prosent av hva utgiften er i offentlig skole. Dette er penger som finansieres over statsbudsjettet. I tillegg kan de ta inntil 15 prosent i skolepenger, noe som i barne- og ungdomsskolen utgjør omtrent 30000 kroner i året. Samtidig trekkes kommunesektoren 80 prosent av en beregnet gjennomsnittskostnad per nye elev som begynner på en privat skole i stedet for en offentlig skole.