Regjeringen presenterer sin strategi for utviklingen av Matnasjonen Norge

I dag lanserer landbruks- og matminister Olaug Bollestad, sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie og fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, regjeringens strategi for Matnasjonen Norge. Strategien samler og synliggjør koblinger mellom næringspolitikken på matområdet og helse- og folkehelsepolitikken.

Mat- og drikkeproduksjon er viktig for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Nesten 210 000 sysselsatte i primærnæringene, matindustrien og øvrige deler av mat- og måltidsbransjen står for en samlet verdiskaping på over 150 milliarder kroner årlig.

– Matnasjonen Norge handler om verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet innen jordbruk, fiske og havbruk, industrien, og mat- og måltidsbransjen. Det handler om trygg og ren mat fra sunne og friske dyr, et sunt kosthold, folkehelse, matglede og matkultur, mat- og reiselivsregionene og et samlet utviklingspotensial på disse områdene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Norge er verdens nest største sjømateksportør, men vi må bli flinkere til å løfte fram sjømaten her hjemme. Det er viktig for folkehelsen at barn og unge får smaken på sjømat og det ligger et stort potensial i å satse på sjømatprodukter inn mot mat- og reiselivsnæringa, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. 

– Sunt kosthold, matkultur, mat- og måltidsglede er viktig for god helse og livskvalitet både for de som er friske og de som er syke. Selv om mange har et sunt kosthold her i Norge, har vi også store utfordringer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

 

Regjeringen har samlet seg om følgende visjon for Matnasjonen Norge:

"I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge er internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse."

Strategiens innsatsområder

Gjennom samarbeid og innsats på fire utvalgte innsatsområder skal visjonen for Matnasjonen Norge bli realisert:

  1. Produksjon av og tilbud om, bærekraftig, trygg og sunn mat av høy kvalitet
  2. Skape grunnlag for vekst og verdiskaping i hele landet
  3. Innovasjon og mangfold
  4. Kompetanse, kunnskap og rekruttering og omdømmebygging

Verdiskaping og sysselsetting i hele landet

Mat- og drikkeproduksjon er viktig for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Nesten 210 000 sysselsatte i primærnæringene, matindustrien og øvrige deler av mat- og måltidsbransjen står for en samlet verdiskaping på over 150 milliarder kroner årlig. Sjømatnæringen står for en årlig eksportverdi på godt over 100 milliarder kroner. (SSB 2018). De siste 10 årene har lokalmatutviklingen vært nærmest eventyrlig, med en vekst i salget av lokalmat gjennom dagligvarehandelen på 156 prosent i perioden 2010 – 2020. I 2020 var samlet verdi av omsetningen av lokal mat og drikke gjennom både dagligvarehandelen og storhusholdning på 11,8 milliarder kroner.

Strategien skal danne et felles utgangspunkt for å forsterke verdiskapingspotensialet knyttet til Matnasjonen Norge. Den grønne og blå matproduksjonen har noen felles komparative fortrinn og noen felles utfordringer. Potensialet i våre ressurser fra hav og på land må utnyttes godt og ses i en sammenheng. Matsektoren må være innovativ og ha god evne til omstilling for å svare på samfunnsmessige behov og forbrukernes preferanser. Også andre deler av næringslivet, som leverandører av teknologi og tjenester og reiseliv (serverings-bransjen), er viktig for å utvikle Matnasjonen Norge. Strategien understreker derfor betydningen av innsats og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer. Gjennom samarbeid og felles omdømmebygging kan den samlede konkurransekraften styrkes.

Regional forankring

Dersom vi skal lykkes med å bygge en sterk matnasjon, må arbeidet forankres godt regionalt. Det vil i oppfølgingen bli gjennomført regionale avsparkskonferanser. For å sikre god regional utvikling og kobling mot næringslivet, oppfordres fylkeskommunene og det regionale partnerskapet til å ta en lederrolle. 

 

Mat og Reiseliv

En matnasjon kjennetegnes av tydelige og særpregede matregioner. Flere av regionene har jobbet systematisk over mange år for å i større grad løfte fram og synliggjøre bedrifter som tilbyr særpregede mat- og drikkeprodukter i sitt område, og bidra til økt samarbeid mellom matprodusenter og reiselivs- og turistnæringen. Her er mulighetene store for ytterligere utvikling og regjeringen vil samarbeide med regionene for å ta ut potensialet i enda større grad. De fleste turistene i Norge ønsker å oppleve både kultur og natur på sine reiser. Norge har en rik og mangfoldig matkultur med stolthet for unike råvarer, retter og tradisjoner. Stolthet og kunnskap om produkter og matkultur må bygges og formidles i alle ledd (de som produserer, de som selger og de som serverer). Profilering av norsk mat og matspesialiterer vil fortsatt være et prioritert område for regjeringen. I tillegg vil regjeringens satsing på urbant landbruk kunne skape mer interesse og kunnskap generelt i befolkningen om verdien av et bærekraftig norsk landbruk. Flere og flere kokker og restauranter har direktekontakt med lokale produsenter, handler varer lokalt og formidler de viktige historiene om norsk mat og naturgrunnlaget vårt.

Et matsystem som ivaretar de tre dimensjonene ved bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft), ligger til grunn for utviklingen av en sterk matnasjon og er derfor et grunnleggende premiss for det videre arbeidet med Matnasjonen Norge.  Verdikjedene for norsk mat og drikke er tuftet på bærekraftig forvaltning av naturressurser og kjennetegnes av sikre kvalitetssystemer som ivaretar dokumentasjon og sporbarhet. FNs bærekraftsmål forutsetter helhetlig forvaltning og politikkutforming for å sikre bærekraftig utvikling. Strategien vil derfor være et element i regjeringens arbeid for å videreutvikle et bærekraftig matsystem i Norge.

Helse og mat

Sunt kosthold, matkultur, mat- og måltidsglede er viktig for god helse og livskvalitet både for de som er friske og de som er syke. Selv om mange har et sunt kosthold her i Norge, har vi også store utfordringer. For eksempel er det bare vel én av fem voksne som spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær. Vi har heller ikke klart å redusere forekomsten av overvekt og fedme.

Regjeringens arbeid med kosthold er hovedsakelig forankret i regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021, forlenget til 2023), der barn og unge er viktige målgrupper. Samarbeidet med matvarebransjen gjennom intensjonsavtalen mellom helsemyndighetene og næringen står sentralt i arbeidet for å legge til rette for sunnere kosthold. Samarbeidet fokuserer på mer fisk, frukt og grønnsaker og grove kornprodukter, og redusert innhold av salt, sukker og mettet fett. Et annet område som er fremhevet i denne strategien er kosthold blant eldre, med blant annet henvisning til arbeidet med "Gylne måltidsøyeblikk"  og at det skal legges fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre som oppfølging av Leve hele livet -reformen.

Betydningen av kompetanse og rekruttering

Kunnskap og kompetanse er sentrale elementer i byggingen av Matnasjonen Norge. Det gjelder i alle faser, fra grunnleggende kunnskap om matens opprinnelse for barn og unge til spisset og faglig kompetanse for fagarbeiderne i mat- og måltidsbransjen. Kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse, om hvordan man skal sette sammen et sunt kosthold, og om praktisk matlaging er viktig for alle. Det er spesielt viktig for de som har ansvar for å lage mat til andre hjemme, i kantiner, og i alle typer institusjoner.

Strategien peker på betydningen av tidlig innsats for barn og unge, og hvor viktig frivilligheten er for å formidle kunnskap og kompetanse og skape interesse for matkultur og måltidsglede. Strategien viser også til innsats i barnehage, skole og SFO som er viktige fellesarenaer.

Rekrutteringen til matfagene og til mat- og måltidsbransjen har vært sviktende over mange år. Et kommende generasjonsskifte i store deler av bransjen og i det offentlige gjør det ekstra viktig å sikre rekrutteringen til disse fagene fremover. Et rådgivende utvalg ble derfor satt ned i fjor for å identifisere de viktigste utfordringene knyttet til langsiktig rekruttering av god og relevant kompetanse gjennom verdikjeden for mat, gjøre en analyse av kompetansebehovet de neste 10-15 årene og vurdere potensialet fremover, og foreslå tiltak. Utvalget leverer sin rapport 15. februar 2021.