Milliardstøtte fra Norge til Verdens matvareprogram og kampen mot sult
Pressemelding | Dato: 17.12.2021 | Utenriksdepartementet
Norge inngår nå en fireårig avtale med Verdens matvareprogram (WFP) på til sammen 1,6 milliarder kroner.
– Regjeringen øker satsingen på matsikkerhet. Denne avtalen signaliserer sterk norsk støtte til det viktige arbeidet WFP gjør. Økende sult og matmangel er dypt urovekkende, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Avtalen går over fire år. Den utgjør 400 millioner kroner i året - og er såkalt kjernestøtte. Det betyr at Verdens matvareprogram kan benytte pengene til de tiltakene de mener er viktigst og til innsats i de humanitære krisene hvor det til enhver tid er størst behov for humanitær bistand. Utover kjernestøtten mottar WFP hvert år støtte til humanitær innsats på landnivå.
Det er sterk økning i matusikkerhet og sult verden over. Ifølge FN er nå over 800 millioner mennesker matusikre og underernærte. 283 millioner mennesker i 80 land er i en situasjon med akutt matkrise. 45 millioner mennesker i 43 land står på randen av sultkatastrofe.
– Dette er en svært dramatisk utvikling. Vi må vi ta tak i årsakene, særlig klima og konflikt. Derfor har vi gjort kampen mot sult og matsikkerhet til et satsingsområde i utviklingspolitikken. Vi skal styrke småskala matprodusenter og klimasmart landbruk. Vi skal også forbedre forbindelsene mellom humanitær og langsiktig innsats, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Det skjer en rask forverring i de mest utsatte landene, særlig Afghanistan, Etiopia og Jemen. Også i Sør-Sudan og Madagaskar er det nå områder med regulær sultkatastrofe. Millioner av mennesker vil rammes av sult de kommende vintermånedene med mindre humanitær innsats trappes kraftig opp.
Sultkrisene er primært forårsaket av konflikter. De nest viktigste driverne er økonomiske nedgangstider som følge av covid-19-pandemien og ekstremvær som følge av klimaendringer. Flyktninger og internt fordrevne er særlig utsatte. Situasjonen ligger an til å bli enda verre i 2022 og 2023.
WFP er verdens største humanitære aktør med kjernemandat å redde liv, gjennom å bidra til matsikkerhet i konfliktsituasjoner og etter naturkatastrofer. WFP spiller også en viktig rolle i å forebygge gjentakende matkriser. WFP har ansvar for å koordinere logistikk og kommunikasjon i FN og har en servicefunksjon overfor andre humanitære aktører, herunder gjennom UNHAS (UN humanitarian aviation services).
WFP spiller en avgjørende rolle i responsen på de humanitære konsekvensene av covid-19-pandemien, både når det gjelder matvarebistand og logistikkoperasjoner på vegne av det humanitære systemet. Det er nå store og økende utfordringer knyttet til matsikkerhet og sult i flere regioner.
Norsk støtte. Norge er en strategisk viktig giver til WFP ved at vi gir store kjernebidrag (femte største giver av fleksible midler i fjor) og ett av få land som gir flerårige tilsagn om støtte. Hoveddelen av Norges støtte kommer fra det humanitære budsjettet. Samtidig har Norge de siste årene økt bidragene til WFP fra andre budsjettposter, hvor prioriterte innsatser er særlig knyttet til tidlig gjenoppbygging, økt motstandskraft mot naturkatastrofer, varslingsbasert finansiering, støtte til skolematordninger og innovativt samarbeid med næringslivet.
Den nye avtalen vil gjelde i fire år og blir synkronisert med WFPs nylig vedtatte strategiske plan for samme periode. I tillegg til kjernebidrag gir Norge betydelige øremerkede midler til WFP hvert år (til spesifikke kriser og satsninger). Den samlede norske støtten til WFP var i 2021 1,3 milliarder kroner. Norsk støtte til WFP er mer enn doblet siden 2016.