Ny låneordning for grønn omstilling

Grønne vekstlån skal premiere bedrifter som gjør klimavennlige investeringer. Dette vil bidra til å øke tempoet på grønn omstilling i næringslivet og bidra til at Norge reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.

– Vi har bare åtte år på å mer enn halvere utslippene våre, samtidig som vi har et mål om å øke eksporten med 50 prosent. Det haster å sette i gang. Grønne vekstlån er et effektivt og raskt tiltak for å videreutvikle og skalere lovende klimavennlige prosjekter, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Lånet skal utløse privat kapital og gi gunstige betingelser til bedrifter med klimavennlige investeringer. Dette gjør det mulig for norske bedrifter å omstille seg i mer klimavennlig retning. 

For bedrifter med gjennomføringsevne

Lånet er spesielt egnet for små og mellomstore bedrifter med ambisjoner og gjennomføringsevne til å levere anlegg, teknologier, varer og tjenester til internasjonale kunder.

– Etter å ha besøkt mer enn 200 små og store bedrifter det siste halvåret, vet jeg at det er mange som vil ha nytte av denne ordningen. Når staten stiller opp med risikoavlastning forventer jeg å se en økning i investeringstakten, at store grønne prosjekter realiseres og at disse prosjektene og arbeidsplassene havner i Norge og ikke i utlandet, sier Vestre.

Bedrifter som leverer løsninger som reduserer utslipp utenfor sin egen virksomhet kan dra nytte av lånet. I tillegg er lånet egnet for bedrifter som oppnår utslippsmål i sin egen produksjon gjennom omstilling.

Vil utløse miliardinvesteringer

Innovasjon Norge forvalter låneordningen. Regjeringen har i 2022 bevilget 100 millioner kroner til tapsavsetning for grønne vekstlån, som gir rom for økte lån på 300 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

Garantier fra InvestEU kan bidra til at Innovasjon Norge kan utvide lånerammene ytterligere, slik at det totalt kan gis inntil 600 millioner kroner i grønne vekstlån i 2022. Dette blir avklart etter sommeren, og ordningen vil da revideres.

– Basert på tidligere erfaringer vil 600 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge tiltrekke seg private investorer, slik at samlede investeringer blir på 1,2 til 1,8 milliarder. Dette vil gjøre det enklere for flere bedrifter å utvikle løsninger som bidrar til det grønne skiftet og skape arbeidsplasser rundt om i landet, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

– Vi satser stort på eksport, og vil posisjonere norsk næringsliv inn mot nye muligheter som skapes av de nye grønne EU-initiativene. Målet er verdiskapende eksport av grønne løsninger, noe vi er helt avhengige av for å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Kriterier knyttet til EUs miljømål

Parisavtalens mål om å begrense temperaturstigning til maks to grader forutsetter at utslippene av klimagasser kuttes drastisk. Det betinger at kapitalen for klimavennlige investeringer er tilgjengelig.

For å oppnå grønt vekstlån fra Innovasjon Norge, må prosjektet kvalifisere for miljømål 1 i EUs taksonomi, å begrense klimaendringene. Bedriften må beskrive og tallfeste i hvilken grad prosjektet bidrar til dette miljømålet. I tillegg må bedriften omtale eventuelle negative effekter på de øvrige miljømålene og redegjøre for om den ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv. 

 

 

Faktaboks: Grønne vekstlån

  • Målgruppe er alle bedrifter med investeringer som kvalifiserer for Miljømål 1 i EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter.
  • Typiske investeringer vil være knyttet til industrietableringer innenfor nye verdikjeder, produksjon av miljøvennlige produkter eller omlegging til en mer miljøvennlig produksjon.
  • Kan finansiere inntil 75 prosent av en investering, og inntil 35 millioner kroner.
  • Avdragstiden tilpasses, men er normalt inntil 15 år for bygg og inntil 10 år for maskiner og utstyr.
  • Lånene kan ha inntil to års rentefri periode og inntil tre års avdragsfrihet, innenfor rammen av statsstøtteregelverket.
  • Nominell rente er 3,9 prosent. Det er ingen etableringsgebyr.
  • Fleksible krav til sikkerheter.