Nye økonomiske tiltak

Regjeringen legger i dag frem forslag til nye kraftfulle tiltak som skal motvirke de økonomiske konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Forslagene er blant annet rettet mot helsesektoren, kompensasjon til kommuner og næringsliv, støtte til sårbare grupper og forlengelse av ordninger for inntektssikring.

– Regjeringen har helt siden mars vært tydelig på at vi skal gjøre det som skal til for å bidra til at Norge kommer best mulig gjennom denne krisen. Vi er beredt til å innføre de tiltakene som er nødvendig. Usikkerheten vi beskrev da vi la frem statsbudsjettet for en måned siden, er i ferd med å materialisere seg. Utviklingen fremover vil særlig avhenge av hvordan og hvor raskt vi klarer å få ned smittetallene igjen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

I likhet med resten av Europa, er Norge truffet av en ny smittebølge og det har vært nødvendig å innføre mer inngripende smitteverntiltak igjen. Europakommisjonen har nedjustert anslagene for veksten blant våre handelspartnere i 2021, og sannsynligheten har økt for at også gjeninnhentingen i norsk økonomi kan ta lenger tid enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021.

– Vi følger utviklingen i norsk næringsliv tett, og dagens situasjon viser at det er nødvendig med mer omfattende støtteordninger. Vi har i dag lagt frem forslag om en bred kompensasjonsordning for næringslivet, en støtterordning for publikumsåpne arrangementer og en kompensasjonsordning for bedrifter med utenlandsk arbeidskraft som må i innreisekarantene. Målet vårt er å hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom krisen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Med tiltakene vi legger frem i dag fortsetter vi i samme retning som vi tok fatt på i mai. Norge skal komme godt ut av krisen, samtidig som vi går de langsiktige utfordringene i møte. Men fordi smitteverntiltakene nå er mer inngripende, og kan komme til å ramme aktiviteten i økonomien, er det behov for mer akutte tiltak. Vi vil derfor kompensere mer og flere i en periode, sier finansministeren.

Pakke for sårbare grupper

Regjeringen arbeider for å dempe belastningen for sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon, og foreslår 158 millioner kroner til ytterligere tiltak rettet mot sårbare grupper. Tiltakene skal avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av pandemien og smitteverntiltakene.

– Vi jobber kontinuerlig med tiltak for å bøte på den tøffe situasjonen for dem som trenger det mest nå. Nå styrker vi hjelpetelefoner, sikrer at aktiviteter kan organiseres, og kommer med tiltak for å ivareta studenters og eldres psykiske helse, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Mer penger til helse og kommuner. Forlengelse av ordninger for inntektssikring

Regjeringen foreslår også om lag 1 milliard kroner til helsesektoren, til blant annet et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Og kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner, for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien.

– Vi foreslår 7,3 milliarder kroner til kommunesektoren slik at det ikke skal være nødvendig å redusere tjenestetilbudet til sårbare grupper, i barnehage, i skole eller i eldreomsorg. Vi forlenger de midlertidige ordningene for dagpenger, sykepenger og omsorgsdager, sier barne- og familieministeren.

Tiltak for til sammen 17,7 milliarder kroner

Samlet sett innebærer forslagene i dette tilleggsnummeret en økning i bruken av oljepenger på 17,7 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2021 anslås nå til 331,1 milliarder kroner. Det tilsvarer 3,2 prosent av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

De viktigste forslagene:

Regjeringen foreslår nye tiltak på til sammen 17,7 milliarder kroner.

Oppdaterte hovedtall i regjeringens budsjettforslag for 2021 (medregnet forslagene i tilleggsnummeret):

Samlet sett innebærer forslagene i dette tilleggsnummeret en økning i bruken av oljepenger på 17,7 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2021 anslås nå til 331,1 milliarder kroner. Det tilsvarer 3,2 prosent av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebærer forslagene isolert sett en økning av det strukturelle oljekorrigerte budsjett­underskuddet på 0,5 prosent. Dette bidrar til at budsjettimpulsen i 2021 blir tilsvarende mindre negativ enn anslått i nasjonalbudsjettet, og den anslås nå til ‑2,4 prosent.

Den negative impulsen for neste år må ses i sammenheng med det svært ekspansive opplegget for 2020, med en budsjettimpuls på rekordhøye 4,5 prosent. Ser vi de to årene samlet, er finanspolitikken klart ekspansiv med en samlet budsjettimpuls på 2,1 prosent.

Modellberegninger referert i nasjonalbudsjettet viser at finanspolitikken samlet sett virker sterkt ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i 2021.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen. Skape mer og inkludere flere.

Den økonomiske politikken skal bidra til å:

  1. Få folk tilbake i jobb: Vi må bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flest mulig kommer tilbake i jobb.
  2. Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene.
  3. Skape en grønn fremtid: Vi må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.
  4. Bygge kompetanse: Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Vi skal videreutvikle Utdanningsløftet 2020.
  5. Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet.
  6. Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og bevare et sterkt internasjonalt engasjement.