Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nye tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronavirusutbruddet

Dette innholdet er mer enn 6 måneder gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert. Du finner oppdatert informasjon på temasiden Koronasituasjonen.

I dag har regjeringen lagt frem ytterligere økonomiske tiltak for å avhjelpe konsekvensene av koronavirusutbruddet.

Nett-tv Pressekonferanse om nye økonomiske tiltak

Se sendingen her

Se sendingen her

– Norge har nå det høyeste antallet permitterte og arbeidsledige siden andre verdenskrig. Kampen for å slå ned smitten, skaper store problemer for bedrifter og enkeltmennesker over hele landet. Tiltakene vi kommer med skal hjelpe folk og bedrifter gjennom krisen, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringen jobber i tre faser med de økonomiske tiltakene som følge av koronavirusutbruddet. I første fase fikk regjeringen og Stortinget på plass målrettede virkemidler for raskt å kunne løse akutte økonomiske utfordringer: Sikre inntekt til arbeidstakere og likviditet til bedriftene for å unngå masseoppsigelser og konkurser.  

Virusutbruddet har stor innvirkning på norsk og internasjonal økonomi. Sammen med fall i oljeprisen rammer dette store deler av norsk næringsliv. Både bedrifter og arbeidstakere har vanskelige dager. Antall permitterte arbeidstakere har skutt i været. Nå er vi i den andre fasen av arbeidet med de økonomiske tiltakene som følger av koronautbruddet.

– I dag legger vi frem en ny tiltakspakke, rettet mot de bedriftene og menneskene som har mistet deler av inntekten sin som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Hele næringer, enkeltbedrifter og små virksomheter er hardt rammet og mange frykter for livsverket sitt, sier finansminister Jan Tore Sanner.

De siste to ukene er det sendt inn 274 000 søknader om dagpenger NAV melder om at 291 000 personer var registrert som helt ledige 24. mars. Det tilsvarer 10,4 prosent av arbeidsstyrken, Til sammenlikning var ledigheten på 2,3 prosent for to uker siden.

– Vi har en ekstraordinær situasjon på arbeidsmarkedet. Jeg vil forsikre alle om at den grunnleggende sikkerheten i velferdssystemet vårt er der. Folk skal få nødvendig støtte når krisen pågår, og vi gjør alt vi kan for at jobbene skal være der når krisen er over. Nå får også NAV mulighet til å forskuttere dagpenger og vi utvider dagpengeperioden for dem som er i ferd med å nå maksgrensen på dagpenger. Nye tiltak vurderes fortløpende, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Finansdepartementet ser det nå som mer sannsynlig at virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil påvirke både norsk og internasjonal økonomi negativt i lang tid fremover, også etter at norske smitteverntiltak mykes opp.

– Norsk næringsliv står i sin tøffeste kamp noensinne. De siste ukene har vi lagt frem en rekke strakstiltak for å bedre likviditeten i bedriftene, og det har vært behov for mer. Nå kommer vi med en omfattende ordning for de som blir hardest rammet, i tillegg til ulike typer tiltak rettet mot grundere og vekstbedrifter, sier næringsminister Iselin Nybø.

Samlet er regjeringens tiltak en omfattende innsats for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Tiltakene innebærer at fellesskapet – staten – bærer hoveddelen av inntektsbortfallet norsk økonomi nå opplever.

– Heldigvis er norsk økonomi i utgangspunktet grunnleggende solid, og vi har handlingsrom i den økonomiske politikken, som vi nå bruker. Dette er tiden for å vise samfunnsansvar. Jeg vil oppfordre bedrifter, husholdninger, gårdeiere, banker, kommuner, arbeidslivets organisasjoner og alle andre som har muligheten, til å stille opp slik at vi kan bidra til å trygge arbeidsplassene når vi skal tilbake til hverdagen, sier finansministeren.

I den tredje fasen som ligger foran oss, vil regjeringen sette inn tiltak for å bidra til at de som nå er blitt permittert eller arbeidsledige, raskt skal komme tilbake i jobb og bidra til å styrke aktiviteten i økonomien.

De viktigste tiltakene i den nye proposisjonen:

  • Kompensasjonsordning for uunngåelige utgifter for næringslivet (nytt forslag)
    Ordningen skal i en periode kompensere deler av de uungåelige faste utgiftene til bedrifter som er sterkt rammet av smitteverntiltakene.
  • Tilskudd til unge vekstbedrifter – 2,5 mrd. kroner (nytt forslag)
    Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.
  • Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner (nytt forslag)
    Innovasjonslån kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Regjeringen foreslår at økt ramme særlig skal rettes mot likviditetslån.
  • Rentestøttefond – 300 mill. kroner (nytt forslag)
    Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom avdragsutsettelse og utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån.
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner (nytt forslag)
    Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
  • Næringsrettet forskning – 250 mill. kroner (nytt forslag)
    Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet, slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.
  • Kapital til fonds- og matchinginvesteringer – 1 mrd. kroner (nytt forslag)
    Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.
  • Forlenget dagpengeperiode for oppsagte (nytt forslag)
    Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned. Endringen vil både gjelde for den ordinære dagpengeperioden som fastsettes etter folketrygdloven § 4-15 og den særlige stønadsperioden i § 4-19 for personer som har avtjent militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Siden reglene for arbeidssøkere og permitterte utvides, gjøres det også endringer for personer som mottar arbeidsavklaringspenger mens de søker jobb.
  • Forlenget dagpengeperiode for permitterte (nytt forslag)
    For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden ved at Arbeids- og sosialdepartementet gir en midlertidig forskrift om å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt for de som var permittert før 1. mars 2020. Dette betyr at staten betaler dagpenger for permitterte utover dagens 26 uker. Inntil videre gjelder dette ut juni.
  • Forskutteringsordning dagpenger (nytt forslag)
    Regjeringen åpner for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. Dermed vil de som har mistet inntekten sin kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering.
  • Kortere arbeidsgiverfinansiering for sykefravær (varslet, vedtatt 27. mars)
    Arbeidsgiver får refundert sykepenger fra fjerde dag for korona-relatert sykefravær.
  • Økt adgang til egenmelding (varslet, vedtatt 27. mars)
    Arbeidstaker får rett til egenmelding i 16 dager selv om arbeidsgiver bare skal betale sykepenger for tre dager.
  • Sykepenger til selvstendig næringsdrivende (varslet, vedtatt 27. mars)
    Også selvstendig næringsdrivende kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra den selvstendig næringsdrivende.
  • Sykepenger til frilansere (varslet, vedtatt 27. mars)
    Også frilansere kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra frilanseren.

  • Vurdering av behov for forlengelse av varighetskrav for diverse ytelser (varsles), dvs. forlengelse utover det som alt er regulert for AAP i §5-1 i forskriften
  • Redusert lav merverdiavgiftssats (nytt forslag)
    Den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten. Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent.
  • Redusert arbeidsgiveravgift (varsles, følges opp i RNB)
    Arbeidsgiveravgiften skal settes ned med 4 prosentpoeng for én termin, tilsvarende to måneder. Forslag vil fremmes i revidert budsjett. For sone V (de tidligere fylkene Finnmark og Nord-Troms), der det er nullsats, skal det kompenseres med 250 mill. kroner.
  • Utsatt forskuddsskatt for personlige skattytere (gjennomført og nytt forslag) Betaling av første termin i forskuddsskatten for personlige skattytere er utsatt fra 15. mars til 1. mai 2020. Også andre termin i forskuddsskatten utsettes for personlige skattytere, fra 15. mai til 15. juli.

  • Utsatt innbetalingsfrist for forskuddsskatt for upersonlige skattytere (selskap) (vedtatt, endres 27. mars)
    Forfallsfristen for andre termin for upersonlige skattytere (selskap mv.) er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Kraftforetak vil likevel ikke kunne utsette innbetaling av forskuddsskatt på alminnelig inntekt.

  • Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (varslet 17. mars, vedtatt 27. mars)
    Som tidligere varslet, jobbet regjeringen med en lånegarantiordning for små- og mellomstore bedrifter. Ved at staten garanterer for lån som bankene gir ut, kan bedriftene lettere tå tilgang på penger og komme seg gjennom denne krisen. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Bankene kan nå ta dette i bruk. Regjeringen jobber videre med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En slik utvidelse vil fastsettes i forskrift, og må også godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av neste uke. (lenke PM)

  • Statens obligasjonsfond til hjelp for store virksomheter (varslet 17. mars, vedtatt 27. mars)
    Folketrygdfondet har i dag fått sitt mandat for Statens Obligasjonsfond, og Folketrygdfondet kan nå låne penger til selskaper ved å kjøpe obligasjonslån. Fondet opprettes etter modell fra finanskrisen, men er tilpasset utfordringene vi nå står i. Tidligere erfaringer har vist at dette tiltaket kan bidra til et mer velfungerende marked for kredittobligasjoner. 

  • Legge til rette for samfunnsnyttige oppkjøp og omstruktureringer i børsnoterte selskaper (ny lovhjemmel). Etter gjeldende regelverk vil aksjonærer kunne måtte betale en kurs som er kunstig høy i dagens situasjon ved et kontrollskifte i børsnoterte selskaper. I dag er det kommet på plass hjemmel slik at det kan fastsettes forskrift som åpner for innhenting av kapital til børsnoterte selskaper uten at tilbudsprisen for pliktig tilbud er basert på kurser som ikke reflekterer dagens situasjon.

Se også: