NOU 2023:10 Leve og oppleve:

Nyhetssak fra reisemålsutvalget

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Et offentlig utvalg mener at styrket samarbeid og besøksbidrag er nødvendige grep for å sikre en bærekraftig utvikling av norske reisemål. Kommunene må ta ansvar for å etablere en bredt sammensatt reisemålsledelse, som kan arbeide frem en besøksstrategi.

Det er noen av anbefalingene fra Reisemålsutvalget, ledet av Trine Skei Grande, som 30. mars overleverte sin rapport til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Det er viktig at kommunene tar et større ansvar for en bærekraftig utvikling av sine reisemål, sier Skei Grande. Besøksstrategier må forankres i kommunenes planverk og utvikles i dialog med myndigheter, næringen og lokalsamfunnet. 

Etterspørselen etter reiselivsprodukter øker globalt, og det forventes at veksten i antall besøkende til Norske reisemål vil fortsette i årene fremover. Økende besøkstall gjør at flere norske kommuner får utfordringer både miljømessig, økonomisk og sosialt. Utvalget har vurdert kommunenes handlingsrom til å styre besøk og finansiere utviklingen av fellesgoder som både besøkende og lokalbefolkningen har nytte av. Dette handlingsrommet gir en del muligheter, men har også begrensninger.

– Vi mener at de som besøker Norge skal være med på å ta vare på natur- og kulturgodene som de har glede av. Utvalget anbefaler at det innføres et nasjonalt besøksbidrag som skal forvaltes regionalt og lokalt. Det er viktig at en ordning med besøksbidrag sikrer fellesgodefinansiering over hele landet, og ikke bare i pressområdene, sier utvalgsleder Trine Skei Grande.

Utvalget peker på at reiselivet er viktig for å utvikle gode samfunn å bo i. Reiselivet bidrar til et mangfold av tilbud som til sammen gjør lokalsamfunn over hele landet mer attraktive for både fastboende og besøkende. Utvalget mener at reisemålsutviklingen må ta utgangspunkt i hvilken utvikling lokalsamfunnet ønsker.

 

Nærmere om hovedelementer i utvalgets forslag

Mål for utviklingen

Utvalget mener at reiselivet må utvikles på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn for både lokalbefolkningen og de besøkende. Samtidig er utvalget tydelig på at et bærekraftig reiseliv må kunne skape verdier og lønnsomme bedrifter, uten at det nødvendigvis kommer fra flere besøkende. Dersom dette skal realiseres må de besøkende reise med mindre forurensende transportmidler til reisemålet, ta mer hensyn til de sosiale, kulturelle og naturmessige tålegrensene og betale mer for tjenestene de bruker. Utvalget foreslår en rekke tiltak som vil gjøre norsk reiseliv bedre rustet til å løse bærekraftsutfordringene.  

 

Finansiering av fellesgoder

Fellesgoder er en viktig del av et helhetlig reiselivsprodukt, men finansieringen av utvikling, drift og vedlikehold av disse godene har lenge vært en utfordring. Utvalget har vurdert en rekke løsninger. Utvalget anbefaler å etablere en ordning med et nasjonalt besøksbidrag, som kreves inn via ulike transportformer inn til eller ut fra landet. Retningslinjene for finansiering bør fastsettes nasjonalt, men må være enkle, ubyråkratiske og gi stort handlingsrom for å finne langsiktige lokale løsninger på fellesgodeutfordringer. Inntektene fra besøksbidragene må fordeles mellom fylkeskommunene, som behandler søknader om midler til fellesgodetiltak. Hvordan midlene skal brukes, må styres lokalt.

 

Utvalget mener at ordningen vil bidra til å sette reisemålsutviklingen i system, og gi insentiver til bedre samarbeid og styring av besøk på reisemålene. Utvalget foreslår at det skal være et krav for å kunne motta midler fra fondet at det er etablert en reisemålsledelse på reisemålet, og at reisemålsledelsen har utarbeidet en besøksstrategi som er vedtatt i kommunen(e) som en del av samfunnsplanleggingen. Besøksstrategien må beskrive hvilke fellesgoder det er behov for å finansiere og hvilke tiltak som er nødvendige for å ta vare på natur- og kulturgodene. 

 

Reisemålsledelse

Utvalget mener at kommunene i større grad må ta ansvar for å koordinere en strategisk utvikling av reisemålet. Kommunen(e) må ta initiativet til å etablere en reisemålsledelse som samarbeider om å oppnå visjonene og målene for reisemålet. Reisemålsledelsen må være bredt sammensatt med deltakere fra privat, offentlig og frivillig sektor og eventuelt andre aktører i lokalsamfunnet. Reisemålsledelsen må i fellesskap utarbeide mål, strategier og prioriteringer for utviklingen av reisemålet, som ser næringsutvikling, besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling i sammenheng. Utvalget mener at strategier og hovedprioriteringer for en bærekraftig reisemålsutvikling deretter må forankres i kommunenes planer. Det gir et formelt og demokratisk grunnlag for videre arbeid.

 

Besøksforvaltning

Besøksforvaltning går ut på å utvikle strategier, ta i bruk verktøy for å forebygge uønskede konsekvenser og samtidig øke verdiskapingen av besøk. Utvalget anbefaler en nasjonal, tverrdepartemental innsats for å styrke arbeidet med besøksforvaltning. Utvalget mener det er behov for bedre samordning på tvers av forvaltningssystemer og administrative grenser (både kommunalt, regionalt og nasjonalt).  Videre foreslår utvalget å utarbeide en nasjonal veileder for reisemålsledelse, besøksforvaltning og utarbeiding av besøksstrategier som kan benyttes for alle typer reisemål.

 

Transport og tilgjengelighet

Utvalget mener det må bli enklere for besøkende å ta klimavennlige valg når det gjelder transport. Dette bør blant annet gjøres ved å videreutvikle og styrke en digital og sammenhengende nasjonal reiseplanlegger med gjennomgående rute- og billettmuligheter i hele landet og med alle transportselskap. Utvalget mener at takstsystemet bør harmoniseres bedre slik at besøkende kan reise sømløst med samme billett på tvers av fylkesgrenser.

 

Cruise

Utvalget mener at Norge som skipsnasjon må være i front for å kreve utslippsfrie skip, og på denne måten være en pådriver for å sette fart på omstillingen til en mer bærekraftig cruisenæring.  

 

Nullutslippskravet til turistskip og ferger i verdensarvfjordene bør også stilles norsk farvann ellers. Staten bør bidra med nødvendige veiledere for å beskrive kommunes handlingsrom til å legge til rette for at cruiseturismen kan utvikles på en mer hensiktsmessig og bærekraftig måte innenfor plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Utvalget mener at cruisereisemål må ha en plan for å styre utviklingen slik at antall besøkende dimensjoneres ut fra kapasiteten på reisemålet.

 

Fakta om utvalget

Reisemålsutvalget ble oppnevnt i statsråd 26. august 2021 for å foreta en helhetlig gjennomgang av relevante rammevilkår for utviklingen av reiselivsaktivitet i norske kommuner. Utvalget ble bedt om å vurdere og eventuelt komme med forslag til justeringer i regelverk, strukturer og/eller finansieringsmodeller, i de tilfeller det vil støtte opp om reiselivspolitikkens mål om et mer bærekraftig reiseliv, både miljømessig, sosialt og økonomisk.

Mandatet og utvalgets tolkning av dette er gjengitt i sin helhet i kapittel 2 av utredningen. Utvalgets samlede anbefalinger er gjengitt i kapittel 12 i utredningen.

 

Utvalgets medlemmer

Utvalget har bestått av følgende medlemmer:

  • Trine Skei Grande (leder av utvalget), direktør Bærekraft Footprint/Sopra Steria, Oslo
  • Gro Svarstad, seniorrådgiver Innlandet fylkeskommune, Nybergsund
  • Kari Aina Eik, styreleder United Cities Trondheim, Ålesund
  • Kirsten Indgjerd Værdal, direktør for plan og næring i Trøndelag fylkeskommune, Inderøy
  • Ann Heidi Hansen, prosjektleder «Pilotprosjekt på besøksforvaltning», Nordland fylkeskommune, Bodø
  • Trond Øverås, administrerende direktør i landsdelsselskapet Nord-Norsk Reiseliv, Tromsø
  • Preben Falck, daglig leder i Stavanger turistforening, Stavanger
  • Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk Analyse, Nordre Follo
  • Truls Eric Johan Engström, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger/Norsk hotellhøgskole, Hafrsfjord

Sekretariatet for utvalget har hatt medlemmer fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Innovasjon Norge.