Personvernforordningen innlemmet i EØS-avtalen

På møtet i EØS-komiteen 6. juli ble 69 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen. Blant disse er personvernforordningen og regler som gir deg tilgang til strømmetjenester og nett-tv når du oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land.

Ambassadør Oda Helen Sletnes ledet møtet i EØS-komiteen fredag 6. juli 2018
Ambassadør Oda Helen Sletnes ledet møtet i EØS-komiteen fredag 6. juli 2018

Formålet med EUs personvernforordning (ofte forkortet GDPR) er å sørge for god beskyttelse av personopplysninger samtidig som slike opplysninger skal kunne utveksles fritt innenfor EØS-området.

Forordningen viderefører mange av prinsippene i det gjeldende personverndirektivet, men innfører samtidig en del nye regler. Blant disse er utvidete plikter for virksomheter, slik som å informere om hvordan virksomheten behandler personopplysninger, utrede personvernkonsekvenser ved tiltak som utgjør en stor risiko for personvernet og å varsle om sikkerhetsbrudd.

Personvernforordningen gjør det nødvendig å endre norsk lov og forskrift. Regjeringen fremmet proposisjon med forslag til ny personopplysningslov og anmodning om Stortingets forhåndssamtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen 23. mars i år. Stortinget vedtok den nye personopplysningsloven 28. mai. Etter planen vil loven tre i kraft i løpet av juli måned. Les mer om forordningen. 

Tilgang til strømmetjenester og nett-tv i utlandet

Forordningen om grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester handler kort fortalt om at du som forbruker skal kunne ha tilgang til tjenester du betaler for når du er på ferie eller av andre grunner oppholder deg midlertidig i et annet land i EØS-området.

Eksempler på dette er strømmetjenester (film og musikk) og sportskanaler. Det skal ikke koste ekstra å benytte tjenesten utenfor hjemlandet. For tilbydere av gratistjenester, for eksempel NRK, vil det være valgfritt om de nye reglene også skal gjelde for dem.

Gjennomføring av forordningen krever endringer i åndsverkloven, og forordningen ble derfor tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Kulturdepartementet legger opp til at Stortinget kan behandle saken i høst og at nytt regelverk kan tre kraft så raskt som mulig etter dette. Les mer om forordningen.

Elektroniske høyhastighetsnett

Nye regler som skal bidra til å redusere kostnadene ved etablering av elektroniske høyhastighetsnett (bredbåndstjenester på minst 30 Mbps) ble også innlemmet i EØS-avtalen 6. juli, med forbehold om Stortingets samtykke.

Direktivet legger opp til mer åpenhet om og samordning av eksisterende fysisk infrastruktur mellom utbyggere av elektronisk kommunikasjon og på tvers av sektorer. Alle tilbydere av fysisk infrastruktur for elektrisitet, gass, vann, avløp, oppvarmingstjenester, jernbanenett, veinett, havner og flyplasser skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til denne infrastrukturen på rettferdige og rimelige vilkår og betingelser, inkludert pris.

Tiltakene i regelverket skal gi bedre oversikt over eksisterende fysisk infrastruktur og forhindre unødig duplisering, bedre koordinering av anleggsarbeider, forenkling av tillatelsesprosedyrer og forberede nye bygninger samt bygninger som gjennomgår omfattende renovering for høyhastighets bredbånd.

Samferdselsdepartementet vil senere i år legge fram en proposisjon om samtykke til EØS-komiteens beslutning og forslag til lov som gjennomfører direktivet i norsk rett.

Mer informasjon