– Miljøkriminalitet rammar våre felles naturverdiar og betyr at nokre få berikar seg på kostnad av resten av samfunnet. Vi må sørgje for at vi har tilstrekkelege og effektive verkemiddel for å vise at slike lovbrot får tydelegare konsekvensar, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Regjeringa foreslår no endringar i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet for å følgje opp tiltak frå stortingsmeldinga om miljøkriminalitet, Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet.

Stortingsmeldinga om miljøkriminalitet presenterer ein heilskapleg politikk for å styrkje innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og dermed redusere den negative påverknaden miljøkriminalitet har på klima, miljø og kulturmiljø, på tvers av ulike sektorar. Eit viktig formål med meldinga er også å setje miljøkriminalitet på dagsorden og å bidra til auka kunnskap, forståing og engasjement rundt miljøkriminalitet.

ØKOKRIM publiserte nyleg den første trusselvurderinga i historia om miljøkriminalitet. Vurderinga viser mellom anna at ulovleg fiske og jakt på raudlista rovvilt framleis er utbreidd, og at internasjonal miljøkriminalitet aukar i omfang. Lovbrota skjer ofte i område der det er lite folk, og det kan vere vanskeleg å oppdage dei. Konsekvensane kan likevel vere svært alvorlege, langvarige og ofte grenseoverskridande.

Blant forslaga er følgjande endringar:

  • Å heve strafferammene for miljøkriminalitet, slik at lovbrot får tydelegare konsekvensar.
  • Å gi forvaltninga betre verktøy for å avdekkje og følgje opp brot på lovverket.
  • Å tilpasse straffeføresegnene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilete

– Regjeringa vil setje miljø- og kulturmiljøkriminalitet på dagsorden. Eg ønskjer å gi eit tydeleg signal om at brot på dei interessene og verdiar miljøet representerer, skal takast på alvor, seier Bjelland Eriksen.